– Det er helt tydelig at krisen i Ukraina tar ekstremt mye finansiering, oppmerksomhet og politisk kapital, og at det går på bekostning av andre kriser i verden. Det er helt avgjørende at man ikke glemmer de langvarige krisene selv om man skal hjelpe Ukraina, sier Helene Sandbu Ryeng, politisk rådgiver i Flyktninghjelpen, til Dagsavisen.
– Er et valg
Torsdag presenterer Flyktninghjelpen sin årlige liste over det de mener er verdens mest oversette flyktningkriser. Samtlige land på listen for i år er i Afrika eller Latin-Amerika. Her er listen med rangert rekkefølge:
1. Burkina Faso
2. DR Kongo
3. Colombia
4. Sudan
5. Venezuela
6. Burundi
7. Mali
8. Kamerun
9. El Salvador
10. Etiopia
Flyktninghjelpen vurderer følgende faktorer når organisasjonen lager listen: Medieomtale, finansiering og politisk vilje. Dette blir analysert på globalt nivå, ifølge organisasjonen. Listen som kommer ut nå dreier seg om 2022.
At nettopp disse krisene havner på denne listen er resultater av valg som blir gjort, mener organisasjonen.
«Den kraftfulle responsen på lidelsene som er påført av Ukraina-krigen har vist at neglisjering er et valg», heter det i rapporten. Den peker på at der det er vilje, kan man få rask og avgjørende politisk handling, mye finansiering og bred mediedekning.
«Dette står i sterk kontrast til realiteten for millioner av mennesker som tvinges til å flykte i andre land, langt fra medienes overskrifter og internasjonale giverkonferanser», står det i rapporten.
Første gang
For første gang topper det vestafrikanske landet Burkina Faso listen. Økt vold i landet har ført til flere fordrevne, og en av fire trenger hjelp der. Landet var nummer to på forrige liste. Da var DR Kongo på førsteplass, nå er landet nummer to.
At land i Afrika dominerer listen, er ikke nytt. Mange av krisene på listen har stått der hvert år, påpeker rapporten. Men mens det i fjor kun var afrikanske land på listen, er det nå tre latinamerikanske land blant dem: Venezuela, Colombia og El Salvador.
– Det er spesielt fordi det er mangel på finansiell støtte til disse krisene, sier Helene Sandbu Ryeng.
Rapporten påpeker at den latinamerikanske regionen har voksende humanitære kriser som i stor grad blir oversett i det internasjonale samfunnet.
Sør-Sudan, Tsjad og Nigeria var derimot på listen i fjor, men ikke i år. De er imidlertid ikke langt unna.
– De ti øverste er bare toppen av isfjellet, og det er ikke så stor forskjell på plass 1 og 15, for eksempel, mener hun.
[ Væpnede gjenger slåss om kontroll: – Har sett nok døde for flere liv ]
Kontrast
Kontrasten til hva som er mobilisert til Ukraina-krisen er enorm, påpeker Flyktninghjelpen.
«For hver dollar som ble samlet inn per trengende person i Ukraina, ble kun 25 cent samlet inn per trengende person i alle verdens ti neglisjerte kriser», påpeker rapporten – altså en firedel.
– Bistanden i verden i fjor var rekordhøy, men det meste av økningen skyldtes Ukraina, inkludert interne flyktningutgifter. Faktisk brukte giverland mer på interne flyktningutgifter enn på nødhjelp i fjor, sier Ryeng, og påpeker at bistanden i fjor til Afrika sør for Sahara gikk ned.
– Det er sjuende år Flyktninghjelpen publiserer en slik liste. Hjelper det?
– Ja, det gjør det, både fordi media skriver om landene de vanligvis ikke skriver om, og fordi vi gir rapporten til de som bestemmer her i Norge og i verden ellers. Rapporten blir en påminnelse om at det først og fremst er behovene som bør styre hvilke kriser som får oppmerksomhet, mener Ryeng.
[ Flere tok sjansen over Middelhavet: – De vet at krysningen er farlig ]
[ Drevet på flukt av vold: – Alt jeg ber om er fred ]