Verden

Krisene som får minst oppmerksomhet

Afrikanske land dominerer nok en gang ei liste over verdens mest underrapporterte kriser. Men også Europa er representert.

Hjelpeorganisasjonen Care har nylig lagt fram sin rapport over verdens ti mest underrapporterte kriser i 2021. På lista er det seks afrikanske land og tre i Latin-Amerika, mens Europa er representert med Ukraina.

Det blir stadig flere kriser i verden, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care. FN har anslått at 274 millioner mennesker vil trenge nødhjelp i år, 17 prosent flere enn i 2021.

– Samtidig er det en del kriser som går under radaren. Det som er ute av syne, er ofte ute av sinn, sier Georgsen til Dagsavisen.

Da blir de også prioritert lavere i politiske prosesser og ved fordeling av hjelp og penger, fortsetter han.

– Dermed er det millioner av mennesker i nød som vi aldri får se. I tillegg er dette kriser som kan eskalere mens vi ignorerer dem. Så får vi konsekvensene av dem i fleisen senere.

---

De ti mest underrapporterte landene i 2021

  1. Zambia (512 artikler) – 1,2 millioner mennesker trenger humanitær bistand.
  2. Ukraina (801) – 3,4 millioner mennesker trenger humanitær bistand.
  3. Malawi (832) – 17 % av befolkningen er alvorlig underernært.
  4. Den sentralafrikanske republikk (1.459) – 2,8 millioner mennesker trenger humanitær bistand.
  5. Guatemala (1.644) – 2/3 av befolkningen lever på under 2 amerikanske dollar om dagen.
  6. Colombia (2.136) – 6,7 millioner mennesker i landet er avhengige av humanitær bistand.
  7. Burundi (2.265) – Hver 5. person trenger humanitær bistand.
  8. Niger (2.774) – 45,7 % av barn under 5 år er underernærte.
  9. Zimbabwe (2.803) – 5,7 millioner mennesker mangler nok mat.
  10. Honduras (3.920) – 1/3 av befolkningen er berørt av matusikkerhet.

Kilde: Care

---

Kart over de ti landene på Cares liste.

Skjer langt unna

Care har utarbeidet lista sammen med medieovervåkningstjenesten Meltwater. De har gått gjennom flere enn 1,8 millioner nettsaker fra januar til september 2021 på flere språk. Land der minst én million mennesker ble berørt av konflikt eller klimarelaterte katastrofer ble identifisert, og de ti krisene som fikk minst oppmerksomhet registrert.

De fant til sammen 2.145 artikler om de tre landene øverst på lista. Til sammenligning ble det skrevet over 360.000 artikler om prins Harry og Meghan Markles intervju med talkshowdronningen Oprah Winfrey, over 239.000 artikler om milliardærene Jeff Bezos og Elon Musks romkappløp og over 3,5 millioner artikler om sommer-OL i Tokyo.

Prins Harry og Meghan Markle på reise i Sør-Afrika i 2019.

Sammenligningen er med for å vise at vi også skriver og leser om saker som skjer langt unna, forklarer Georgsen.

– Det er fort gjort å tenke at vi glemmer disse krisene fordi de skjer mange hundre mil unna. Men vi leser også om en tennisspiller på andre siden av kloden. Det er ikke mediekritikk, men en oppfordring til både medier og oss som lesere, og en utfordring til oss som hjelpeorganisasjon, om å få fram hvorfor det som skjer et stykke unna og handler om kriser og mennesker i nød, også er viktig for oss, sier han.

Noe av utfordringen er at det fort blir de spektakulære krisene som når opp, som Afghanistan og jordskjelv, sier Georgsen.

År med væpnet konflikt

Den siste tida har Ukraina preget nyhetsbildet verden over, men landet er å finne på andreplass på Cares liste. Tallet på antall artikler er fra før den økte spenningen.

– Ukraina er et veldig godt eksempel på en krise som har pågått i flere år nå, og hvor vi egentlig har hatt veldig lite oppmerksomhet på den humanitære situasjonen i landet. Med den pågående militære opptrappingen blir dette en krise som kommer veldig overraskende på for folk flest, sier Georgsen.

Russland har over tid samlet rundt 100.000 soldater på sin side av grensa mot Ukraina, som frykter at Russland planlegger en invasjon. Ledelsen i Moskva har avvist dette som vestlig skremselspropaganda. Russland har lagt fram ei liste med krav til Nato, som vesten har omtalt som uakseptable.

Spenningene den siste tida kommer imidlertid etter snart åtte år med konflikt mellom Russland og Ukraina. I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya, og samme år tok russiskvennlige separatister kontroll over Donbass-regionen i Ukraina. Siden da har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre de østlige områdene av landet. Over 13.000 mennesker er drept, ifølge FN.

Den årelange konflikten og koronapandemien listes opp som to av utfordringene Ukraina står overfor. Ifølge FN-anslag trengte rundt 3,4 millioner mennesker humanitær bistand og beskyttelse i 2021. 68 prosent av dem var kvinner og barn.

Ukrainske styrker under en militærøvelse denne uka.

Afrikansk dominans

Konflikter, klimakrise og korona gir en trippelsmell som rammer mennesker i flere land, advarer Care. Kvinner rammes dessuten hardest, blant annet med økt vold mot kvinner og menneskehandel.

– En del av krisene vi ikke ser vil kunne ha konsekvenser for oss, og vi kan gjøre noe med dem. Både gjennom nødhjelp og ved å ta ansvar for globale klimaendringer. Klima er en gjennomgående faktor, det samme er kvinners situasjon og likestilling. Der kan både givere, myndigheter og andre i større grad stille internasjonale krav, sier Georgsen.

Seks av de ti landene på Cares liste ligger på det afrikanske kontinentet. Zambia innehar førsteplassen. En klimakrise har bidratt til en matkrise, og langvarig tørke har ført til matusikkerhet. Særlig på landsbygda er det mange som er rammet.

Småbonden Imelda Hicoombolwa fjerner ugress fra jordet i Kaumba i Zambia i januar 2020.

Nesten 60 prosent av Zambias 18,4 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen, ifølge tall fra FNs utviklingsfond UNDP. 1,2 millioner mennesker trenger humanitær bistand.

Klimakrise trekkes også fram for Malawi, som er på tredjeplass på lista. Ekstremvær som tørke, oversvømmelse og jordskred kommer til å øke i årene som kommer, advarer Care. Resultatet vil være ufruktbar jord, ødelagte avlinger og alvorlig sult. Ennå sliter mange familier med etterdønningene av den tropiske stormen Idai som traff landet i 2019.

Barneekteskap er en annen utfordring i Malawi: Ifølge FNs barneorganisasjon Unicef blir om lag 46 prosent av jentene gift før de er 18 år, 9 prosent før de fyller 15.

Mødre står i kø for legesjekk av barna sine og for å få mat ved et helsesenter i Paoua i Den sentralafrikanske republikken.

Den sentralafrikanske republikk har i flere år vært en gjenganger på lister over verdens glemte kriser eller verdens verste humanitære kriser. Landets president og flere opprørsgrupper ble i fjor høst enige om en våpenhvile, og håpet er bedring av levekår for landets innbyggere etter årevis med politisk ustabilitet og konflikt.

Rundt 3,1 millioner mennesker i landet trenger beskyttelse og hjelp, ifølge FN. I likhet med andre land på lista, er også matusikkerhet en stor utfordring i Den sentralafrikanske republikk, og flere hundre tusen mennesker er internt fordrevne. Konflikt og vold har også gått ut over landets allerede mangelfulle helsesystem, ifølge Leger Uten Grenser.

Burundi, Niger og Zimbabwe er de tre andre afrikanske landene på lista.

Orkaner og korona

Tre av landene på årets liste ligger i Latin-Amerika; Guatemala, Colombia og Honduras.

Fattigdom, vold og klimakrise listes opp som utfordringer for Guatemala, der 38 prosent av befolkningen står overfor matusikkerhet. Særlig kvinner er utsatt for ekstrem vold, og i fjor var det en økning i drap på kvinner. Guatemalas plassering gjør det til en gjennomfartsåre for mange migranter på vei mot både USA og Mexico. Flere tusen migranter som har blitt stanset i Mexico, har så blitt sent tilbake til grensebyer i Guatemala.

Migranter fra Sentral-Amerika venter på en vei etter å ha blitt blokkert av guatemalske myndigheter nær grensa til Honduras 16. januar.

Colombia følger på plassen bak Guatemala. Det er offisielt fred i landet etter fredsavtalen mellom regjeringen og Farc-geriljaen i 2016, men de siste månedene har volden blusset opp igjen. Det skyldes kamper om territorium og ressurser mellom Farc-avhoppere, geriljagruppen ELN, paramilitære styrker og narkokarteller.

Koronapandemien har også i Colombia hatt store konsekvenser, blant annet for landets økonomi. Deler av befolkningen har ikke nok å spise, og behovet for nødhjelp øker. Ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA var 6,7 millioner mennesker avhengige av humanitær bistand i Colombia i 2021. Det er en drastisk økning fra året før, da tallet var 5,1 millioner. Situasjonen har blant annet blitt verre langs grensa mot Venezuela. Rundt halvannen million venezuelanere har siden 2015 flyktet til Colombia.

På tiendeplass er Honduras, som i november 2020 ble hardt rammet etter to orkaner med knappe to ukers mellomrom. Over 150.000 mennesker ble hjemløse og bønder mistet avlingene sine. På toppen av bekymringene, kom sykdomsutbrudd. Som Dagsavisen skrev, truet alt fra forkjølelser og mageproblemer, til korona og myggbåren denguefeber, innbyggerne.

Honduras er en glemt humanitær krise, sa Caritas Norge til Dagsavisen i 2019. Flere titalls tusen honduranere flykter hvert år fra hjemlandet på grunn av fattigdom, gjengvold eller trusler i håp om å skape seg et bedre liv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen