Polsk valg: – Endrer potensielt maktbalansen i EU

– Det er veldig vanskelig å si. Selv i optimistiske scenarioer bør vi ikke vente ny regjering før i slutten av november, sier statsviter Kacper Szulecki ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Det har gått litt over ei uke siden det var valg på nytt parlament i Polen. Regjeringspartiet PiS (Lov og rettferd) ble største parti, men en gruppe på tre opposisjonspartier endte med 53,7 prosent av stemmene.

Selv om PiS ble størst, er de et godt stykke unna flertall. Likevel vil de trolig stå først i køen når president Andrzej Duda skal be peke på noen til å prøve å danne regjering. Tradisjonen i Polen er at presidenten ikke har formell partitilhørighet, men Duda har tidligere vært medlem av PiS og hadde støtte fra dem da han ble valgt til president.

Presidentens kontor har opplyst at han skal møte de ulike partiene tirsdag og onsdag.

Szulecki sier det er flere grunner til å bry seg om resultatet i det valget, også utenfor Polens grenser:

– Det endrer potensielt maktbalansen i EU, og Europa generelt, og også Nato.

---

Polske partier

• Lov og rettferd (PiS). Høyrekonservativt parti som har hatt makta siden 2015. Ledes av Jarosław Kaczyński. Kjent for kritikk av liberale verdier, sin innvandringsmotstand og kritiske holdning til EU
• Borgerplattformen. Liberalt og EU-vennlig parti, ledes av Donald Tusk. Før parlamentsvalget i år gikk partiet inn i valgalliansen KO, Borgerkoalisjonen.

(Kilde: NTB)

---

Ny Ukraina-kurs

Han trekker fram at regjeringspartiet PiS ikke lenge før valget varslet en ny kurs overfor Ukraina. For å holde seg inne med polske bønder begrenset de importen av ukrainsk korn. Regjeringen sa også at den ikke ville sende flere moderne våpen til Kyiv.

– Uansett hvordan en ny regjering blir, vil den være pro-Europa. Den vil være mye mer samarbeidsvillig med EU-partnere og institusjoner, så det bør bli enklere, sier Szulecki, som blant annet har analysert valgtrender blant polakker i utlandet.

– Sikkerhetsmessig vil Polen stå mye tydeligere på Natos side. Det vil gå tilbake til slik det var før krigen i Ukraina, fortsetter han.

– Så det vil være godt nytt for Ukraina?

– Ja, det tror jeg.

Blant grunnene til at Szulecki og flere andre eksperter venter ny EU-kurs, er opposisjonspartiet Borgerplattformen og leder Donald Tusk. Tusk, som har vært både EU-president og før det statsminister i Polen, kan trolig ta fatt på ny statsminister-runde om litt. Tusk, som har vært både EU-president og før det statsminister i Polen, kan trolig ta fatt på ny statsminister-runde om litt.

Tusk har blant annet lagt skylda på dagens regjeringsparti, PiS, for at forholdet til Ukraina har blitt dårligere. Før kornstrid og våpenuttalelsene har Polen vært en viktig støttespiller for Ukraina siden invasjonen 24. februar i fjor. De var blant annet en pådriver for å sende de tyskproduserte Leopard 2-stridsvognene til Ukraina og har tatt imot én million ukrainske flyktninger, skriver TV 2.

Den nye kursen ble av flere omtalt som forsøk fra PiS på å tekkes nøkkelvelgere og for å forhindre at velgere gikk til ytre høyre-partiet Konføderasjonen. Partiet tok til orde for mindre hjelp til Ukraina og mer satsing på utfordringer internt i Polen, ifølge The Guardian.

[ Frykter liv vil gå tapt på grunn av manglende trening ]

Krangler med EU og andre

PiS har styrt i åtte år og vært i klinsj med EU flere ganger, blant annet om endringer i det polske rettssystemet som hadde som mål å få økt politisk kontroll over dommere, skriver Politico. EU-kommisjonen har blokkert utbetaling av lån og subsidier fra unionens pandemi-fond og trukket Polen for Den europeiske unions domstol. Det er satt flere krav om mål som Polen må nå før de kan få utbetalt pengene.

Før valget lovet Tusk å sørge for at EU-pengene utbetales til Polen, men Politico påpeker at det ikke vil være enkelt.

– Kanskje Tusks strategi vil være å prøve å gjenåpne forhandlingene om målsettingene og kanskje få en ny avtale med EU-kommisjonen, sier Jakub Jaraczewski, som jobber for den ikke-statlige organisasjonen Democracy Reporting International.

PiS har også hatt et surt forhold til nabolandet Tyskland, som PiS-leder Jarosław Kaczyński blant annet har anklaget for å undergrave polsk selvstendighet. Tusk har på sin side historisk sett hatt et godt forhold til Tyskland.

[ – Det verste for Ukraina er om all militærhjelp går til Israel ]

Sjanse for intern konflikt

Selv om opposisjonspartiene fikk flertall i valget søndag 15. oktober, kan det altså ta tid før de kan ta over makta.

Kacper Szulecki ved UiO forklarer hva som skal skje framover:

– Nå er det opp til presidenten å nominere en potensiell statsminister. Tradisjonelt er det lederen for det største partiet i nasjonalforsamlingen Det betyr PiS nå, men dette er ikke et krav. I prinsippet kan presidenten hoppe over det steget, ut fra antakelsen om at PiS ikke har noen å danne regjering med, sier Szulecki.

Hvis presidentens utpekte ikke klarer å danne regjering, blir det opp til nasjonalforsamlingen å nominere en statsministerkandidat.

Da kan muligheten gå til Donald Tusk. Borgerkoalisjonen fikk 30,7 prosent av stemmene, og har funnet sammen i opposisjon med Tredje vei og Nye venstre. Til sammen fikk de tre 53,7 prosent av stemmene. Selv om presidenten kan gå rett videre til opposisjonen, tror ikke Szulecki at det er veldig sannsynlig.

Szulecki sier at det kan være flere grunner til at Duda holder på å gi PiS sjansen først, selv om de ikke ser ut til å få den støtten de trenger for å kunne danne ny regjering. Den første forklaringen er at det underbygger et narrativ om at PiS vant valget.

– Det andre er at hvis de utsetter å gi opposisjonen mulighet, skaper det større sjanse for intern konflikt.

Opposisjonen består nemlig av en rekke partier og fraksjoner, som så har gått sammen i ulike konstellasjoner.

– Det er mye å jobbe med og mange ideologiske forskjeller, sier Szulecki.

De siste ukene av valgkampen prøvde PiS å framstille det som at de sto for stabilitet og åtte år med stabil styring, mens at det med opposisjonen bare ville blitt kaos, forklarer Nupi-forskeren.

– De prøvde å finne sprekker i opposisjonen for å utnytte dem, men det klarte de ikke.

[ Mener Putins mareritt er blitt til virkelighet: – Han er en «søvngjenger» ]

Hvem er opposisjonspartiene?

Borgerkoalisjonen omtales som et liberalt og EU-vennlig parti. Tredje vei er på sin side ganske konservative, men ikke nasjonalistiske. I tillegg kommer Nye Venstre, som Szulecki sier kan minne om Arbeiderpartiet i Norge.

Hvis de tre danner regjering sammen, venter flere utfordringer. De forenes om misnøye med regjeringspartiet PiS, men det er stor forskjell i partiprogrammene, skriver Politico.

Tusks parti er del av sentrum-høyre-fløyen i EU-parlamentet. Tredje Vei, som er en koalisjon av to andre partier, lener mot høyre, og det er duket for uenigheter med Nye Venstre, særlig rundt Polens svært strenge abortlover. Polen har jevnlig innskrenket abortrettighetene, og i 2020 ble det vedtatt et nærmest totalforbud mot abort. Siden da har minst seks kvinner dødd fordi de ikke fikk utført livreddende aborter, men antallet kan være høyere.

Nye Venstre er på sin side en samling av tre mindre grupperinger, som alle har partiledere som langt ifra alltid er enige. De tre opposisjonspartiene er likevel enige om flere ting: Polens plass i EU, gjenreise rettsstaten, støtte til Ukraina og forsvar mot Russland. Men klimakamp og økonomi kan skape splid, ifølge Politico.

[ Vil bli presidentkandidat: – Mer lik Trump i 2015 ]

Hva må en ny regjering løse?

PiS-leder Kaczynski gikk til valg med løfter om å ta Polen i ytterligere konservativt, katolsk og sentralisert retning. Motstandere har beskyldt ham for å ha ledet landet i autoritær retning og svekket landets demokratiske institusjoner, skriver NTB.

Hvis det blir regjeringsskifte, slik en rekke eksperter tror, venter flere utfordringer. PiS har utpekt flere til viktige posisjoner både i staten, mediene og statlige selskaper.

– Den første seieren en ny regjering må oppnå er å låse opp fond i EU som er holdt tilbake på grunn av problemer med rettsstaten. Det betyr også at man må rydde opp i domstolene veldig fort. Jeg tror det er nummer en, sier Kacper Szulecki ved Nupi, før også han trekker fram å rydde opp i offentlige medier og statlige selskaper.

Jakub Jaraczewski i Democracy Reporting International sier til The Guardian at vi kan vente flere uker med signaler fra PiS om at de er «svært nær» å klare å holde på makta. Men en eventuell ny PiS-regjering vil trolig tape et tillitsvotum i den nye nasjonalforsamlingen. Hvis sentrum-venstre-koalisjonen danner regjering, sier han det venter et krevende arbeid med å gjenreise rettsstaten.

– Landet er svært polarisert etter åtte år med PiS-styre, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen