Frykter liv vil gå tapt på grunn av manglende trening

Dersom det brenner i et fly på en norsk Avinor-flyplass, kan ikke brannpersonellet på flyplassen gjennomføre røykdykk for å redde mennesker om bord. De kan kun entre flyet hvis de har god nok sikt. Slik beskriver ansatte som jobber med brann og redning dagens situasjon overfor Dagsavisen.

I stedet for å gå inn i luftfartøyet, må brannpersonellet enten forsøke å ventilere det for røyk, slik at det anses som trygt nok til å entres, eller vente til kommunalt brannvesen kommer til stedet med røykdykkere.

Begge deler tar tid. Dyrebar tid, når det handler om å redde liv.

– Jeg frykter liv skal gå tapt, sier Ørjan Kvalvåg, leder i NTL Luftfarten.

Kuttet etter regelendring

Bakgrunnen for denne situasjonen er et nytt EU-regelverk som trådde i kraft i 2016. Det stiller ikke noe krav om at flyplassene har en egen røykdykkertjeneste, kun at man skal kunne gjennomføre redning.

Dette er ikke noe problem i de fleste europeiske land, for der skilles det ikke mellom røykdykkere og brannkonstabler. En brannkonstabel er også en røykdykker. Ikke i Norge.

Her er dette en type kompetanse som krever egen spesialtrening. Dette har brann- og redningsmannskap ved norske flyplasser manglet siden endringen av regelverket for seks år siden.

Unntaket er på Gardermoen. Ved landets største flyplass finnes det brann- og redningspersonell som har full røykdykkerkompetanse. Det gjør det ikke på noen av de andre Avinor-flyplassene i Norge.

– Hvis det er tett røyk inne i et fly, som det ofte blir under brann, så har ikke Avinors brann- og redningspersonell noen som kan gå inn i flyet. Det har de ikke kompetanse til. Passasjerene som da eventuelt blir sittende fast inne i flyet kan ikke forvente å bli reddet ut av personell fra Avinor, sier Kvalvåg.

[ Grønt lys til ny flyplass i Bodø ]

Avinor mener kompetansen har økt

I etterkant av regelendringen i 2016 har en rekke ansatte, ledet an av ulike fagforbund, advart om at brannsikkerheten har blitt svekket og bedt om en endring. Så langt har de ikke blitt hørt.

– Etter Avinors vurdering er kompetansen i brann- og redningstjenesten i Avinor samlet sett økt som følge av overgangen til det nye felleseuropeiske regelverket, skrev daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) i et skriftlig svar da stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) tok opp saken tilbake i 2020.

Til tross for bekymringer fra ulike hold, mener Avinor at treningen de gir sine ansatte, som er godkjent av Luftfartstilsynet, er god nok til å håndtere ulykker med røykutvikling i fly, og viser til at dagens brannberedskap ved flyplassene oppfyller alle krav.

Avinor poengterer også at deres ansatte følger de samme testkravene til medisinsk og fysisk godkjenning som røykdykkere gjør, og at de er spesialtrent på å håndtere brann i luftfartøyer.

– Flybrann er et spesielt fagområde og Avinor har utviklet egne fagplaner som tar for seg flybrann spesifikt, opplyser selskapet til Dagsavisen.

Les mer om hva Avinor sier om brannsikkerheten og bekymringen til de ansatte lenger ned i saken.

[ Fikk flyvinge nesten inn i cockpiten ]

Usikre på hva de skal gjøre

Avinor-ansatte som jobber med brann og redning får altså fortsatt trening i å slukke branner i fly, og selv det å gå inn i røykfylte omgivelser. Denne treningen er derimot langt på nær så omfattende som den røykdykkere gjennomfører, ifølge ansatte som Dagsavisen har snakket med. De mener kuttingen i røykdykkerkompetansen har ført til at de ikke lenger er i stand til å gjøre den jobben som forventes av dem, nemlig å redde mennesker ut av et brennende fly.

Selv dem som stoler på ferdighetene sine, sier de ville nølt i slike situasjoner. For hva hvis de går inn, men skader seg for resten av livet? Dekkes det av yrkesskadeforsikringen, hvis de ikke er røykdykkere? Dette er bare ett av dilemmaene de vil stå overfor i scenarioer der det oppstår en røykfylt brann i et luftfartøy og kommunale røykdykkere er langt unna.

– Situasjoner som dette spiller på samvittigheten til folk, sier Kvalvåg i NTL Luftfarten.

– Jeg tror enhver redningsperson som står på utsiden vil forsøke å gjøre en inntreden fordi de ønsker å redde liv. Spørsmålet er hva som skjer etterpå. Hva hvis du tar en feil beslutning, som får et fatalt utfall? Uansett hva som skjer, så tror jeg de som velger å stå på utsiden vil være psykisk ødelagt resten av livet på grunn av skyldfølelse, legger han til.

[ Tre år og fem måneder etter brannen i parkeringshuset på Sola flyplass, åpnet det nye anlegget i sommer ]

Frustrerte redningsfolk

I stedet for å gå inn i et fly som brenner, må brann- og redningspersonell på flyplassene i stedet altså enten prøve å fjerne røyken eller vente til at kommunalt brannvesen ankommer stedet. Tiden det vil ta, varierer fra flyplass til flyplass.

Ved Harstad-Narvik lufthavn i Evenes ligger nærmeste brannstasjon en kvarters tid unna, men kommunen har et deltidsbrannvesen. Det gir en høyere utrykningstid enn kun kjøring. Etter boka må det være minst fire røykdykkere til stede for å kunne gjennomføre røykdykk på det høyeste innsatsnivået (nivå 2).

Som følge av økt tilstedeværelse og aktivitet fra Forsvaret, jobbes det nå med å opprette en egen brannstasjon på flyplassen i Evenes, ifølge Harstad Tidende.

Gøran Røk Karlsen er utrykningsleder og tillitsvalgt for Avinors brannmenn på Evenes-flyplassen. Han forteller at det er frustrerende for dem å ikke lenger ha den nødvendige kompetansen for å gjennomføre røykdykk.

– Vi har ikke lenger opplæringen og godkjenningen som trengs for å drive røykdykking i et røykfylt miljø. Da må jeg som utrykningsleder vurdere hva vi må gjøre i stedet. Hvis vi kan ventilere flyet og det ikke er røykfylt, kan vi gå inn. Hvis ikke må vi vente til røykdykkere kommer. Det er frustrerende. Dette gjør at vi ikke får gjort det som forventes av oss. Vi ønsker å gjøre det vi kan for å berge liv, sier Karlsen.

Han er i likhet med Kvalvåg bekymret for at mangelen på røykdykkerkompetanse ved flyplasser kan gå på bekostning av liv og helse.

– Her i Norge har vi heldigvis vært skånet for de store brannene i fly. Men hvis det skjer, noe man aldri vet, er det en risiko for at det oppstår situasjoner hvor man må røykdykke for å berge liv, sier utrykningslederen.

[ Lokalpolitiker kjørte brannbil til Ukraina: - Det mest meningsfylte jeg har gjort ]

– Dette er ikke røykdykking

Bernt Grønnevik Johnsen er utrykningsleder og tillitsvalgt ved Ålesund lufthavn, Vigra. Han forklarer at hos dem vil det kommunale brannvesenet i beste fall kunne klare å rykke ut på 10–15 minutter. Det høres lite ut, og det er det sammenlignet med mange andre flyplasser, men det er ikke gitt at det alltid vil være raskt nok.

– Det kan være lenge hvis du sitter fast i et røykfylt miljø, poengterer Johnsen.

Han forteller at de trener på inntreden i røykfylte miljøer med kald eller varm luft, men at denne treningen ikke er på samme nivå som den røykdykkere får.

– Vi må ha sikt for å kunne gå inn. Det betyr at vi ikke kan gå inn der det er tett brannrøyk. Dette er ikke røykdykking, sier han om treningen.

I likhet med yrkeskollega Karlsen på Evenes, frykter Johnsen at mangelen på røykdykkerkompetanse kan føre til at brannofre ikke kommer seg ut i tide.

– Jeg kan ikke si til mine mannskaper at de må hente ut en person i et røykfylt miljø. Det har vi ikke kompetanse til. Da må de ta egne beslutninger, sier utrykningslederen.

[ Brannvesenet frykter liv vil gå tapt på grunn av dykkenekt ]

Mener de ikke er godt nok trent

Gojko Ivkovic er tillitsvalgt for brann- og redningspersonellet på Norges nest største flyplass, Bergen lufthavn på Flesland, hvor han jobber som lufthavnbetjent. Hans stilling tilsvarer omtrent det samme som en brannkonstabel i et kommunalt brannvesen, hvor brannslukking og røykdykking er en del av arbeidsoppgavene.

– Jobben min er å røykdykke, men per definisjon er jeg ikke en røykdykker, sier han.

Han forteller at mannskapet i Bergen får oppdateringskurs og trener på flybranner, men at den ikke er god nok til å kunne gjennomføre røykdykk i krevende forhold.

– 95 prosent av opplæringen vår går på utvendig slukking.

– Er treningen du får god nok til at du kan gjennomføre røykdykk i et fly som står i brann?

– Egentlig ikke. Alle i brann- og redningstjenesten i Bergen har kursing og er fysisk og medisinsk kvalifisert som røykdykkere, men treningen vi får i dag er ikke god nok. Den er kun god nok til at du kan stille deg i utkanten av en dør og jobbe derfra. Hvis du skal inn i flyet, jobbe i tett brannrøyk og redde 4–5 personer ut, så trenger vi mer trening. Der er vi ikke i dag, svarer han.

[ Lufthavnbetjentene på Bergen lufthavn må trene for å beholde jobben ]

Villige til å gå inn likevel

Til tross for dette, er ikke Ivkovic i tvil om hva både han og kollegaene ville gjort, dersom de havnet i en situasjon der folk satt fast i et fly med stor røykutvikling og trengte deres hjelp.

– Da kommer jeg og kollegaene mine til å gå inn. Jeg har vanskelig for å se for meg at noen av oss ville stått på utsiden og sett at flyet ville brent opp med folk inni, sier han.

Da med økt risiko enn om de hadde hatt full røykdykkerkompetanse. Både med tanke på deres egen sikkerhet, men også muligheten til å redde ut dem som er inni flyet.

– Vi ønsker at når vi går inn i et fly, så skal vi vite akkurat hva vi skal gjøre. Der føler jeg ikke at vi er i dag, sier han.

Ifølge lufthavnbetjenten er det ikke mye som må til for at mannskapet i Bergen skal bli kvalifiserte røykdykkere. De har allerede utstyret. Alt som mangler er litt ekstra trening og opplæring.

– Med én varm øvelse i året og brannteori, ville vi vært godkjente for røykdykking. Det kan ikke koste mye, sier han.

[ Frykter brannfeller: Tusenvis av boliger i Oslo kan ha for dårlig sikkerhet ]

Piloter bekymret

Jo Bjørn Skatval, konstituert leder i Norsk Flygerforbund (NF), er også bekymret for brannsikkerheten ved norske flyplasser som følge av mangel på røykdykkerkompetanse.

– Vi vil ha visshet om at våre passasjerer blir tatt vare på når vi lander et sted, sier forbundslederen, som til daglig jobber som pilot i SAS.

– Jeg har kort vei ut sidevinduet i cockpit hvis det oppstår en brann, men vi som crew er forpliktet til å ta vare på våre passasjerer. Vi vil være igjen i et røykfylt fly og ta oss av for eksempel barn og folk som er bevegelseshemmede for å få dem ut. De vil ikke ha samme mulighet til å evakuere raskt nok. Da vil de, og vi, i stedet ofte være avhengig av å bli reddet ut av sertifiserte røykdykkere, legger han til.

NF er et pilotforbund i LO, som har nesten 2.200 medlemmer. Forbundet jobber blant annet med å ivareta flysikkerhet. De har uttrykt bekymring for den manglende røykdykkerberedskapen helt siden endringen i regelverket i 2016.

– Vi mener dette er helt feil prioritering. Avinor sitter på en pengesekk som de har myndighet til å forvalte. Da må i hvert fall primæroppgaver som sikkerhet følges opp. En ting er å spare på bagasjetraller, men å fjerne noe så sikkerhetsmessig viktig som dette er helt kritisk. Det er en forsikring som er tatt bort fra passasjerene, mener Skatval.

[ Lanserer billetter for dem som er lei barneskrik om bord i fly ]

Sparetiltak

Kvalvåg i NTL Luftfarten tror nettopp sparing av penger er hovedgrunnen til at Avinor har valgt å kutte røykdykkerkompetansen til sine ansatte. Avinor har slitt økonomisk i flere år. Det har ført til en rekke innsparingsgrep. Ett slikt grep, som Skatval siktet til, fikk nylig mye kritikk.

1. oktober fjernet Avinor bagasjetraller på Gardermoen for ankommende passasjerer på innland det kommende vinterhalvåret. Etter bare noen uker snudde de og droppet sparetiltaket, etter protester fra reisende.

– Avinor står i en svært krevende økonomisk situasjon. I arbeidet med å snu hver stein etter aktuelle tiltak for å redusere kostnadene, var det å fjerne bagasjetraller på enkelte områder av Oslo Lufthavn ett tiltak vi valgte, sier Dorothy Billett, fungerende lufthavndirektør ved Oslo Lufthavn, til DinSide.

For Kvalvåg er løsningen åpenbar. Avinor bør påkoste seg en egen røykdykkerkompetanse ved flyplassene sine. Utstyret er allerede på plass. Det er bare kompetansen som mangler, forklarer han.

– Det er snakk om å gjøre små justeringer i grunnutdanningen, ved å tilføre litt teori og praksisøvelser, i tillegg til å gjennomføre treninger gjennom året. Ved å gjøre dette vil de øke både kompetansen og sikkerheten til de ansatte, men også sikkerheten til de som jobber om bord i flyene – og ikke minst passasjerene. Vi ser bare oppsider, sier han.

[ Klimaendringer får skylden for at flyturer blir stadig mer turbulente ]

Samme situasjon på Torp

Sandefjord lufthavn Torp, som ikke eies av Avinor, har valgt samme løsning som den statseide flyplasseieren.

– I likhet med Avinor, har vi valgt å følge EASAs regelverk 139/2014, som ikke stiller krav til røykdykkertjeneste. Vi har tett samarbeid med lokalt brannvesen som har denne tjenesten, og de vil være på plass i løpet av kort tid, dersom det er behov, sier administrerende direktør Gisle Skansen.

Han forklarer at brann- og redningsmannskapet deres også har samme testkrav og form på de fysiske og medisinske testene som det er til røykdykkertjenesten, men at instruksen er å vente med å entre et røykfylt fly inntil enten røykdykkere fra kommunen er til stede eller mannskapet deres har klart å ventilere flyet godt nok til at de selv kan gå inn. Ventilering av et luftfartøy gjøres fra utsiden av flyet og kan ifølge Skansen ta sekunder eller minutter, avhengig av hendelsen.

– Prinsippet for innsats er slukking av en eventuell brann, ventilering, evakuering og deretter entring av luftfartøyet dersom det er forsvarlig. Entring gjøres da med personlig verneutstyr og fullstendig åndedrettsvern.

[ Over 1000 ulovlige droneflygninger ved norske flyplasser ]

Fornøyd med dagens ordning

Thomas Toftevåg, Avinors seksjonsleder for lufthavntjenester, vurderer brann- og redningstjenesten ved norske lufthavner som god.

– Hva synes dere om at ansatte som er satt til å redde personer ikke mener at de får den nødvendige treningen for å gjøre det, i tilfeller der folk sitter fast i et røykfylt fly?

– Avinors fagplaner er i godt samsvar med teoretiske og praktiske krav til røykdykkerkompetanse for kommunale brannvesen, anslagsvis 80 prosent. De er også i henhold til gjeldende krav fra det europeiske luftfartstilsynet EASA for hva Avinor skal være beredt til å utføre ved lufthavner. Avinor har praktisk trening på alle sine brann- og redningskurs i å entre røykfylt fly, svarer han og legger til:

– Våre ansatte er medisinsk og fysisk godkjent opp imot krav til røykdykkere. Vi har røykdykkerutstyr. Avinor har opplæring tilpasset innsatsens formål – å entre et fly. Og det øves årlig på slik innsats.

[ Dette tjener topplederne i statseide selskaper ]

Kuttet i røykdykkingen fordi de ville spisse kompetansen

Toftevåg forklarer at det i 2014 ble opprettet et prosjekt som skulle harmonisere Avinors brann- og redningstjeneste med det nye EU-regelverket fra Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA).

– I arbeidet ble det vurdert at den særnorske røyk- og kjemikalieforskriften er utviklet hovedsakelig for innsats i bygninger, og EASA fokuserer på inntreden i røykfylt fly. Dermed ble det besluttet at røykdykkertjeneste/kompetanse ikke var den korrekte tilnærming for lufthavner, men å utvikle en kompetanse spisset mot innsats i fly, sier seksjonslederen.

– I denne sammenheng ble det gjennomført kompetansehevingskurs, der alle våre ansatte på Avinors lufthavner som ikke hadde røykdykkerkompetanse fikk faglig påfyll til å kunne entre røykfylt fly, under forsvarlighetsvurdering, legger han til.

Det er nettopp denne forsvarlighetsvurderingen som ansatte mener skaper problemer. For så lenge de ikke anser seg selv som godt nok trent til å gjennomføre røykdykk, vil de nøle.

Det vil de helst slippe når det står mellom liv og død og hvert sekund teller.

[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]

[ Henriette (27) mener sykdommen hennes gjorde at folk ikke ville ansette henne ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen