Angrep på Moskva: – Vil undergrave regimet

– Droneangrepene mot Moskva har ikke så stor militær effekt, men viser at Ukraina er i stand til å ramme mål i sentrum av den viktigste byen i Russland, nemlig Moskva. De har først og fremst en symbolsk effekt. De er en del av den psykologiske krigføringen og et forsøk på å undergrave Putin-regimets påstander om at landet ikke er krig, sier forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Flere droner er de siste par døgn blitt rettet mot Russlands hovedstad Moskva. En skyskraper med kontorer ble angrepet for andre gang på to dager natt til tirsdag, men det er ikke meldt om personskader, ifølge byens ordfører Sergej Sobjanin. Han sier at flere droner er blitt skutt ned over byen av russisk antiluftskyts.

Russlands forsvarsdepartement har sagt at Ukraina står bak droneangrepene de siste dagene. Ukrainas regjering har ikke kommentert dette, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa søndag at krigen nå kommer til russisk jord.

– Gradvis vender krigen tilbake til russisk territorium. Dette er en uunngåelig, naturlig og absolutt rettferdig prosess, sa Zelenskyj søndag.

– Store hull

Vnukovo internasjonale flyplass, som ligger sørvest for sentrum, måtte holdes stengt en kort periode etter droneangrepene natt til tirsdag. Noen fly måtte omdirigeres til andre flyplasser.

Jakub Godzimirski påpeker at det ikke er første gang Moskva blir truffet med droner.

– Det er blitt mange av disse angrepene etter hvert. Russland påstår at flere er skutt ned, men noen klarer altså å nå sentrum av Moskva, ikke langt fra forsvarsdepartementets anlegg. Det er merkelig at de kommer så langt, for Moskva regnes for å være en by med et svært godt utbygget luftforsvarssystem, sier Godzimirski, som har forsket på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i en årrekke.

Han sier det ikke er klart om dronene sendes helt fra Ukraina eller fra områder rundt Moskva, men at det er kjent at Ukraina har en del droner som kan nå Moskva.

– Det kan være at Ukraina er i stand til bryte gjennom det russiske luftforsvaret hele veien fra Ukraina til Moskva, noe som i så fall betyr at det er store hull i de russiske luftforsvarssystemet. Det vi ikke vet, er om det er Ukraina selv som har valgt disse målene, dersom de står bak, eller om disse treffene er en effekt av at dronene har mistet retning ved nedskytning eller ved bruk av elektroniske tiltak rettet mot denne type trusler, sier forskeren.

[ Hvorfor er broen til Krym et mål?  ]

Vil påvirke opinionen

Så hva slags effekt vil slike droneangrep ha? Godzimirski peker på symboleffekten.

– Omfanget av disse angrepene er jo ingenting i forhold til hva Ukraina opplever, så de er små stikk mot en fullskala krig. Men jeg tror at et av målene med angrepene er å påvirke opinionen i Russland – at folk skal begynne å tvile på effektiviteten hos det russiske luftforsvaret og det russiske regimet mer generelt, sier Godzimirski.

Han har likevel ingen tro på at den russiske befolkningen vil vende seg mer mot Putins regime og krigen som føres på grunn av angrepene.

– De vil ha begrenset effekt når det gjelder dette, og kommer nok ikke til å vippe balansen i opinionen. Man kan derfor ikke regne med noen snarlig synlig effekt i opinionen når det gjelder synet på krigen, sier han.

– Vi må se på denne krigen i en større sammenheng. Etter at Putin kom til makten, har det vært en slags uskrevet avtale mellom befolkningen og regimet om at regimet skal sikre en viss stabilitet og at russerne vil få et bedre liv, men at de ikke skal blande seg i styringen av landet. Nå har krigen allerede kostet mye økonomisk, og med disse angrepene sendes det et signal om at det heller ikke er noen stabilitet der, noe som også ble synlig under Wagner-opprøret i juni. Det er et forsøk på å påvirke stemningen i Russland og vise at denne «avtalen» ikke virker, sier Godzimirski.

Konsekvensene kan først komme på sikt, mener han.

– Det sies at mange dråper vann på samme sted på en stein kan lage hull på selv den sterkeste stein over tid, sier han.

Meningsmålinger utført av det uavhengige russiske målingsselskapet Levada har vist en vedvarende høy støtte hos russiske borgere til det den russiske hæren gjør i Ukraina. Rundt 70 prosent har gjennom krigen sagt at de støtter hærens handlinger i Ukraina, enten sterkt eller i en ganske stor grad. Dette har ikke endret seg i særlig grad gjennom krigen, men har gått noe opp og ned.

– Selv om Levada trolig har de mest pålitelige målingene, må man ta alle slike målinger med en klype salt, siden Russland ikke er et fritt samfunn, og det derfor er vanskelig å vite hva folk tenker. Men uansett er det store flertall av russere relativt passive og tar ikke åpent stilling på noen av sidene i slike spørsmål – det å få folk til å være passive er noe av det viktigste regimet har oppnådd, sier Godzimirski.

[ 500 dager: – Krigen kan slutte på to vis ]

Skaper usikkerhet

Ukrainske angrep på russisk jord er dessuten mer enn ren hevn og kan også være et forsøk fra Ukraina på å svekke Kremls evne til å styre krigen, sier militære analytikere, ifølge The New York Times. Dronene kan tvinge russiske militære planleggere til å gjøre vanskelige avveininger av hvordan de skal utplassere ressursene, og kan også forsterke splittelser i den russiske militærledelsen, lyder analysen.

Frederick B. Hodges, tidligere amerikansk militær leder i Europa, sier angrepene mot Moskva må sees i sammenheng med Ukrainas offensiv sør og øst i Ukraina.

– Den eneste fordelen Russland har er mengde. Massivt infanteri og massivt artilleri, sier han til The New York Times.

Den beste måten å ramme den fordelen er å ødelegge og forstyrre hovedkvarter og logistikk, mener han. Noen av dronene har landet like ved russiske militære hovedkvarter i Moskva. Hver gang en drone eksploderer i Moskva, skapes usikkerhet rundt hvor de treffer neste gang, sier han.

[ Russere er blitt spurt i måling om bruk av atomvåpen i Ukraina-krigen - dette sier de ]

Nikolaj Patrusjev, lederen for Russlands sikkerhetsråd, har sagt at angrepene er utført «i koordinasjon med vestlige tilretteleggere», uten å vise til bevis. Talsperson for det nasjonale sikkerhetsrådet i USA, John Kirby, sier at USA ikke oppfordrer til eller hjelper Ukraina med slike angrep.

Ukrainas vestlige allierte har lenge vært opptatt av å ikke bli oppfattet som medhjelpere til angrep på russisk jord.

– Det Vesten vil unngå er at Russland får et påskudd for å bruke kjernefysiske våpen ved å henvise til at landets sikkerhet og eksistens er truet. Så når Ukraina har fått stadig mer avanserte og langtrekkende våpensystemer fra Vesten, er det med en del vilkår, blant annet at man ikke skal bruke avanserte systemer innenfor Russlands anerkjente territorium, sier Godzimirski.

[ – Putins rivaler ser trolig allerede mot tronen ]