I 2018 åpnet Russlands president Vladimir Putin den nybygde brua over til Krym-halvøya, som Russland annekterte i 2014. Han feiret innvielsen ved å kjøre lastebil og sa til arbeiderne bak at de hadde utført «et mirakel».
To ganger bare det siste året, etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, har imidlertid brua blitt utsatt for sabotasje. Først i oktober i fjor, nå sist mandag denne uka. For ukrainere er brua over til Krym-halvøya et symbol på russisk okkupasjon, skriver BBC.
Videoer og bilder tyder på at ødeleggelsene etter mandagens angrep er mindre enn etter eksplosjonen i oktober.
Men hva er betydningen av brua, og hvorfor er den et mål?
Hva er Kertsjbrua?
I 2014 annekterte Russland Krym-halvøya, og prorussiske separatister tok kontroll i Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen øst i Ukraina.
Kertsjbrua, også kjent som Krym-brua, ble påbegynt i 2014. Den nesten 20 kilometer lange brua, som har atskilt bilvei og togspor, knytter den okkuperte halvøya sammen med Russland. Brua går over Kertsjstredet, og kostet nærmere 3,7 milliarder dollar å bygge.
Byggingen ble ferdigstilt i 2018 og er av stor symbolsk verdi for Kreml, skriver The Guardian. For russiske myndigheter er brua et symbol på det de mener er «gjenforeningen» av Krym med det russiske fastlandet.
Før byggingen var ferje den eneste måten å komme seg direkte til Russland på.
[ 500 dager siden invasjonen: – Krigen kan slutte på to vis ]
Hvorfor er den viktig?
I tillegg til at brua sikrer veiforbindelsen mellom den russiskokkuperte halvøya og fastlands-Russland, er den et knutepunkt for å frakte forsyninger, ifølge CNN. Både folk og varer kan fraktes over brua og over til de ukrainske områdene som Russland okkuperer sør og øst i landet.
Russiske militærkolonner har brukt brua flere ganger i løpet av invasjonen, og har blant annet transportert kjøretøy og drivstoff.
Jernbanen som går over Kertsjbrua har også blitt brukt til å frakte både materiell og styrker til Kherson, som var en av fire regioner i Ukraina som ble annektert av Russland.
Brua er avgjørende for russisk logistikk, ifølge den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW). Krym har fortsatt å være et reisemål for russere, men når turister nå prøver å forlate halvøya via brua, blokkerer de viktige logistikkruter for den russiske hæren, ifølge ISW.
[ Ukrainas motoffensiv: – Dette er et krevende og tosidig spill ]
Hva har skjedd nå?
Klokka 3 natt til mandag kom meldingene om flere eksplosjoner rettet mot brua.
En video som tilsynelatende er tatt fra et tog på vei over den brua som har toglinja, viser skader på en del av bilveien.
En ikke navngitt kilde fra Ukrainas sikkerhetstjeneste siteres av flere medier på at det er den ukrainske etterretningstjenesten og forsvaret som står bak mandagens angrep og at det ble brukt droneskip. Dette har verken Ukraina eller uavhengige kilder bekreftet, skriver NTB.
Ukraina har ikke sagt at de står bak, men droner har blitt brukt i tidligere angrep mot russiske baser og Svartehavsflåten, som har base på Krym. På Telegram skriver sikkerhetstjenesten SBU i Ukraina at «brua har lagt seg til å sove igjen», ifølge The Guardian.
Putin har kalt angrepet «en meningsløs og grusom handling» og sagt at Russland forbereder «et svar». Russland har hevdet at Ukraina står bak. Det samme gjorde de i oktober 2022.
Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass går trafikken igjen over brua tirsdag.
[ – Putins rivaler ser trolig allerede mot tronen ]
Hva skjedde i oktober?
8. oktober ble tre mennesker drept og brua fikk store skader etter en eksplosjon. Putin omtalte eksplosjonen som «et terrorangrep». Den ukrainske regjeringen sa ikke at de sto bak, men en ukrainsk regjeringsrådgiver, Mykhajlo Podoljak, skrev følgende på Twitter:
– Krym, brua, begynnelsen. Alt ulovlig må ødelegges, alt som er stjålet, må returneres til Ukraina.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole sa da at eksplosjonen på brua viste hvor svake russerne er.
– Dette viser hvor svake russerne er, når de ikke klarer å sikre det som er den viktigste forbindelsen til Krym og et stort prestisjeprosjekt for Putin, sa Karlsen til NTB.
Siden oktober-angrepet har Russland innført flere sikkerhetstiltak ved brua. Men også før krigen hevdet Russland at brua var beskyttet både « fra bakken, lufta, vannet og under vannet».
[ Fra oktober: Putin kaller bru-eksplosjon en terrorhandling ]
Hva nå?
Nok et angrep mot Krym-brua omtales som enda et tilbakeslag i Russlands invasjon av områder som myndighetene hevder å kontrollere, ifølge The Guardian. Turister som vil forlate halvøya omdirigeres nå via områder Russland nylig har okkupert i sørøst-Ukraina.
I juni startet Ukraina sin lenge varslede motoffensiv for å ta tilbake okkuperte områder. De har hatt noe framgang, og Kertsjbrua trekkes av BBC fram som et nøkkelmål for å slå tilbake mot russiske styrker som okkuperer sør-Ukraina.
Hvis Russland skulle miste tilgang til brua, har de ikke mange muligheter å forsterke styrkene sine på Krym eller i Kherson-regionen. Her er Kertsjbrua en av de viktigste veiene.
Hva er greia med Krym?
Ukraina har vært tydelige på at de ønsker å ta tilbake Krym-halvøya.
Russland har hatt full kontroll over Sovjetunionens gamle ferieparadis ved Svartehavet helt siden annekteringen av det som var Ukrainas sørligste landsdel.
Som Dagsavisen har skrevet, overtok Russland Krym i løpet av noen dramatiske uker i februar og mars 2014. Det gjorde de ved hjelp av anonyme, militære spesialstyrker, propaganda og politisk press, støtte fra lokale, krymrussiske politikere og en i ettertid høyst omstridt folkeavstemning.
FN har stemplet annekteringen som ulovlig.
I 1954 ble Krym overført fra Russland til Ukraina på initiativ fra Sovjetunionens daværende leder, Nikita Khrusjtsjov, som selv var ukrainer. I 1991 ble Ukraina en selvstendig stat etter oppløsningen av Sovjetunionen. Krym fikk da selvstyre innenfor Ukraina. Halvøyas geografiske beliggenhet ved Svartehavet har historisk vært en viktig grunn til at Russland har ønsket tilgang.
Både Russlands svartehavsflåte og Ukrainas flåte har hatt sin hovedbase i Sevastopol på Krym.
