Wagner-opprøret har satt fart på spekulasjonene om hvor lenge Russlands president Vladimir Putin blir sittende, og hvem som eventuelt vil ta over.
Putins etterfølger kan tre inn på mange måter – som et resultat av en ordnet overgang der Putin selv styrer etterfølgeren, eller, mer dramatisk, i en situasjon der Putin blir tvunget av makten, blir satt ut av stand til å styre på annen måte, eller dør.
Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, mener Putin sitter mer utrygt enn noen gang, og mener han kan bli tvunget av makten.
– Det er svært lite trolig at Putin går av frivillig, sier Neumann til Dagsavisen.
Avsettes?
– Om han går av, er det mest sannsynlig fordi han blir avsatt – at han står overfor et såkalt «fait accompli» der det blir klart at han rett og slett ikke kan sitte der lenger, sier Neumann, som følger russisk politikk tett.
Han tror ikke det skjer umiddelbart. Men Neumann mener personer i den russiske eliten nå ser at Putin er blitt utfordret, og at mange derfor nå vil intensivere forsøkene på å posisjonere seg for å være den som tar over når muligheten kommer, noe som vil forsterke «kampen om tronen».
– Det vi ofte ser når en diktator har sittet lenge, er at det bygger seg opp over flere år, og så kommer det en plutselig kort og avgjørende periode hvor ting utvikler seg fort. Om det skjer om tre måneder eller for eksempel ett år er vanskelig å si. Men jeg vil bli overrasket om dette er siste gang han blir utfordret, sier Neumann.
Hva slags person som tar over avhenger av hvordan avgangen skjer.
– Men det som er aller mest sannsynlig, er at det kanskje er en mann på rundt 50 år som har etterretningsbakgrunn, sier Neumann.
– Det vil være en mann, og det vil være en etnisk russer, sier han.
Han sier det er to scenarioer man kan se for seg:
– Det ene er at det er en person fra apparatet i Kreml med bakgrunn fra etterretningstjenesten som tar over, og det kan være en vi ikke vet navnet på ennå. Det andre er at det er en krigsherre, som vil være marerittscenarioet. Wagner-sjef Prigozjin er ikke alene om å ha tilgang på militærmakt. Her kan Igor Girkin være sentral, ikke som ny leder, men som såkalt «kingmaker». Han representerer den ultranasjonalistiske opposisjonen til Putin, og er såkalt militærblogger, sier Neumann.
[ Ekspert: – Det er for tidlig å avskrive Wagner-gruppen ]
– Ser mot tronen
– Etter Wagner-opprøret ser Putins rivaler trolig mot tronen, skriver Nina L. Khrusjtsjova i en kronikk i den canadiske storavisen The Globe and Mail.
Hun er professor i internasjonale relasjoner ved The New School i New York og medforfatter av boka «In Putin’s Footsteps: Searching for the Soul of an Empire Across Russia’s Eleven Time Zones». Hun er for øvrig også oldebarn av den tidligere sovjetlederen Nikita Khrusjtsjov.
Wagner-gruppens væpnede opprør, med Jevgenij Prigozjin i spissen, ble stanset etter få timer, etter en avtale framforhandlet av Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko. Leiesoldatene stanset dermed sin framrykning mot Moskva og startet tilbaketrekningen fra militærbaser sør i Russland. Prigozjin fikk avtale om ikke å bli straffeforfulgt og om å dra til Belarus.
The New York Times skrev onsdag at amerikansk etterretning mener enkelte russiske generaler skal ha visst om Prigozjins planer om opprør mot Russlands forsvarssjef og forsvarsminister. De nevner spesielt Sergej Surovikin, som var Russlands øverste kommanderende for Ukraina-krigen til januar.
Men selv om opprøret ble avblåst, har det undergravet Putins regime, mener Nina L. Khrusjtsjova.
– Dager, uker eller til og med måneder kan gå før sprekkene blir fullt ut synlig, men la det ikke være tvil: Hver krise som ender med selv den tynneste løsning, eller ingen i det hele tatt, vil ytterligere svekke Putins tyngde, og dermed også det som måtte være igjen av støtte blant Russlands elite. Rivalene hans ser trolig allerede mot tronen, skriver Khrusjtsjova.
[ Russere er blitt spurt i måling om bruk av atomvåpen i Ukraina-krigen - dette sier de ]
– Mangler tro
Khrusjtsjova mener Putin kan spinne opprøret til sin egen fordel på kort sikt. Hun peker på at massene ikke slang seg på opprøret slik Prigozjin håpet, og at de russiske styrkene sto «halvhjertet» på Kremls side.
– Men over tid vil det bli klart at ikke noe av dette er tegn på Putin-regimets styrke, mener hun.
Hun nevner følgende navn som mulige personer som kan komme til å prøve å ta over etter Putin: Nikolaj Patrusjev, Dimitrij Patrusjev, Mikhail Misjustin, Aleksjej Djumin og Sergej Sobjanin. Andre har tidligere nevnt navn som Dimitrij Medvedev, Sergej Sjojgu og Sergej Kirijenko – men ikke alle fremstår like aktuelle.
Men utviklingen betyr ikke at slutten på Putin som leder er rett rundt hjørnet, påpeker Khrusjtsjova. Forandring sitter langt inne.
– På samme måte som Prigozjin ga seg i en kamp han ikke var sikker på å vinne, virker det som at Putins mulige utfordrere mangler tro på at de kan slå sine rivaler, mener hun.
John Lough, forsker ved Russland og Eurasia-programmet ved Chatham House, mener Putin har begrensede muligheter etter Wagner-opprøret.
– I en tid med betydelig intern spenning og usikkerhet er det ikke akkurat tid for å akselerere jakten på en etterfølger. Putin trenger å finne en person han kan stole på og som vil ha tyngde til å garantere for hans sikkerhet og sikre ham immunitet fra straffeforfølgelse, skriver Lough i en kommentar hos Chatham House.
Dette er noen av navnene som nevnes fra ulike hold som mulige arvtakere:
Nikolaj Patrusjev
Er sekretær for det russiske sikkerhetsrådet og tidligere leder av etterretningstjenesten FSB. Han deler verdenssyn med Putin, og har et fiendtlig blikk mot Vesten og USA.
– Hvem kan overta tronen? To åpenbare muligheter er Nikolaj Patrusjev, leder av det russiske sikkerhetsrådet, og hans sønn Dimitrij, landbruksministeren, skriver Nina L. Khrusjtsjova.
Nikolaj Patrusjev anses som mer ekstrem enn Putin selv.
– Hvis Putin dør, kan det være Nikolaj Patrusjev som tar over, sier Iver Neumann.
– Han er en større hauk enn Putin, men det vil likevel da blir mer av det samme. Men han er to år eldre enn Putin, og vil trolig kun være en overgangsfigur, sier Neumann.
[ Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet ]
Dmitrij Patrusjev
Sønn av Nikolaj Patrusjev, og landbruksminister. Har trådt fram som en mulig kronprins og etterfølger, skriver Politico – og som 45-åring representerer han en yngre generasjon enn de fleste andre som blir nevnt.
– Ryktet gikk i Moskva sent i 2022 om at Putin var nær ved å utpeke Dmitrij Patrusjev som statsminister som en del av hans etterfølgerplan, skriver John Lough ved Chatham House.
Iver Neumann mener Dmitrij Patrusjev vil passe beskrivelsen av en person med bakgrunn fra etterretningen på rundt 50 år.
– Han er en «insider», og kan ta over kontakter fra faren, sier Neumann.
[ Polens president: Wagner-styrker i regionen kan være en trussel ]
Mikhail Misjustin
Han er Russlands statsminister. Mikhail Misjustin uttalte seg senest mandag, og sa da at det er viktig at Russland står samlet bak president Vladimir Putin.
– Han gikk inn for å vise seg på TV som hardtarbeidende under krisen, mens Putin ifølge rapporter skal ha fløyet i sikkerhet i Valdaj, langt fra Kreml, skriver Nina L. Khrusjtsjova.
Dersom Putin dør eller blir ute av stand til å fullføre sine plikter, er det statsministeren som skal fungere i hans plass midlertidig.
Han vil i så fall kun være en overgangsfigur, sier Iver Neumann.
– Han er altfor «soft» og økonomisk orientert til å greie seg i det selskapet der, sier han.
[ Monica ble politi – broren Roy ble beinhard kriminell ]
Aleksej Djumin
Han er Putins tidligere livvakt og guvernør i Tula-regionen, som ligger like ved Rostov-na-Donu, byen der Wagner-soldatene lørdag tok kontroll over alle militære anlegg.
– Prigozjin (Wagner-sjefen, red.anm.) har noen russiske ledere på sin side. Han kan for eksempel ha en avtale med general Aleksjej Djumin, mener Nina L. Khrusjtsjova.
Hun sier at enkelte i Moskva tror at Djumin forhandlet med Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko på Prigozjins vegne, og kanskje lovet Wagner-sjefen en militær stilling senere, som for eksempel forsvarsminister.
[ Alf (71) med klar beskjed til pensjonister: Du har også krav på dette fradraget ]
Sergej Sobjanin
Sergej Sobjanin har vært ordfører i Moskva i snart 13 år. Han ble, i likhet med Mikhail Misjustin, før krigen ansett som mulig etterfølger av Putin. Han har sin egen mektige væpnede styrke.
– Han er absolutt et godt kort. Han har vist at han kan det politiske spillet. Spørsmålet er om han har nok militær støtte, sier Iver Neumann.
[ Rapport: Høyeste dødstall i konflikter på nesten 30 år i fjor ]
Dmitrij Medvedev
Medvedev er nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, men er mest kjent som tidligere statsminister og også tidligere president – derfor er han et navn som nevnes. Han ble innsatt som president mellom 2008 og 2012 fordi Putin da ikke kunne sitte lenger, siden han allerede hadde sittet to perioder.
Etter en periode med Medvedev som president, der Putin fortsatt hadde hånden på rattet i rollen som statsminister, var det igjen klart for Putin. Medvedev ble da statsminister, før han i 2020 ble nestleder i det russiske sikkerhetsrådet.
Han var lenge ansett som en moderat politiker, men er nå blitt oppfattet som stadig mer av en hauk, og har kommet med en rekke ytterliggående kommentarer om atomvåpen og Ukraina-krigen. Han er blitt beskrevet som Putins lakei.
Iver Neumann mener imidlertid han ikke er aktuell.
– Han er ikke noe kort i denne sammenhengen i det hele tatt. Han er blitt redusert til et menneske som skriker altfor høyt. Det er et tegn på svakhet. Han er ikke lenger med i «loopen», og den eneste måten å henge med på, er å være «helligere enn paven selv», sier Neumann.
I en lengre artikkel på det russiske uavhengige nyhetsnettstedet Meduza om Medvedevs utvikling, sier to kilder i Kreml at Medvedev har gitt opp å bli president igjen.
[ Stoltenberg advarer Moskva og Minsk ]
Sergej Sjojgu
Sergej Sjojgu er forsvarsminister og står i sterkt ledtog med Putin, som han har vært mye på jakt med. Men Sjojgu har fått mye av skylden for at krigen ikke går som den skal for Russland i Ukraina, og mange mener han ikke er så aktuell til å ta over.
Prigozjin har uttrykt sterk misnøye med forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov, og det var disse to han ønsket å fjerne under opprøret. Han mener de har gjort en elendig jobb under krigen.
Iver Neumann tror ikke Sergej Sjojgu er aktuell.
– Han har vært en svak forsvarsminister, og ikke gjennomført de reformene han skulle. Dessuten er han ikke etnisk russer, og i dette hypernasjonalistiske politiske miljøet må man være det, sier han.
[ Flere trenger mathjelp: – Pappa, er vi fattige? ]
Sergej Kirijenko
Sergej Kirijenko sitter i ledelsen for staben i den russiske administrasjonen og har fått ansvaret for administrasjonen av de russiskkontrollerte regionene i Donbas i Øst-Ukraina. Han har snakket om at krigen i Ukraina er en kamp mot nazisme og fascisme.
Kirijenko har økt sin innflytelse over Putin, skrev Andrej Pertsev, journalist i Meduza, i en kommentar hos tenketanken Carnegie Endowment for International Peace i mars.
– Kirijenko gjør alt han kan for å gjøre seg selv til en uerstattelig del av maktens tannhjul. På mange måter lykkes han med det: Kretsen av personer som ufrivillig eller frivillig er lojale til ham vokser stadig, skriver han.
