– Dette er et krevende og tosidig spill

– Hovedmålet er ødeleggelsen av soldater, utstyr, drivstoff, kjøretøy, kommandoposter, artilleri og luftforsvaret til den russiske hæren, skrev lederen for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd, Oleksij Danilov på Twitter tidligere denne uka.

Etter flere måneder med venting startet Ukraina i juni sin motoffensiv mot de russiske okkupasjonsstyrkene. Flere landsbyer er gjenerobret, ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet.

Ukraina skal ha gjort «taktisk viktige» framskritt i Bakhmut-området, sier den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) lørdag.

Noen har ment at motoffensiven går treigt. Den er fortsatt i en tidlig fase, sier Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer for seksjon for landmakt ved Krigsskolen. Russland har plassert mindre sikringsstyrker inntil en mil foran hovedforsvarslinja, og det er disse Ukraina har angrepet den siste måneden.

– Fram til nå har det vært angrep mot russiske utposter. Det som er vel så viktig, er at Ukraina tidlig i mai startet å bekjempe russiske mål i de bakre områdene ved bruk av artilleri og kryssermissiler. De har systematisk ødelagt russiske forsyninger, hovedkvarter og kommunikasjonslinjer i form av bruer og jernbaner.

Dette er en viktig fase for å indirekte svekke Russlands mulighet til å stå imot offensiven på alvor, forklarer Ydstebø. Den «virkelige» motoffensiven kan gå i gang når Ukraina når fram til de russiske hovedforsvarslinjene og begynner å sette inn de soldatene som er utrustet for offensiven.

– Det vi ser fra ukrainsk side nå er angrep for å engasjere russerne og tvinge dem til å bruke artilleri, så Ukraina kan angripe det med sitt eget, droner og andre våpen for å svekke forsvaret i front. Samtidig som de påfører Russland tap, klarer de på sikt å bryte dem ned såpass mye at de vil ha en mulighet til å bryte gjennom, sier han.

[ – Putins rivaler ser trolig allerede mot tronen ]

Betongblokker og miner

Spørsmålet er hvor lang tid det kan ta før Ukraina kommer så langt. Ydstebø sier det kan ta flere uker, eller kanskje måneder.

– Det som er spesielt her, sammenlignet med hva vi er vant til i Europa, er at verken Ukraina eller Russland har luftherredømme. Dermed kan de ikke bruke flyangrep på samme måte som for eksempel amerikanerne gjorde i Irak.

– Det går treigt. Men det forsvarsverket Russland klarte å bygge opp over mange måneder tar langt tid å komme gjennom. Hvis Ukraina ikke klarer å bryte gjennom ordentlig, blir nok motoffensiven ganske mislykket. Hvis de klarer det, og får betydelige styrker på baksida, kan ting begynne å gå fort, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Det er ikke forsvarsverk hele veien bort til den russiske grensa, forklarer han. Det som møter de ukrainske styrkene nå, er først et svært minelagt område. Russiske styrker har også satt opp fysiske hindringer, som betongblokker, i tillegg til at de har gravd slik at det er vanskelig for stridsvogner å komme fram. Samtidig må de ukrainske styrkene også forholde seg til at russiske styrker står og skyter mot dem.

Ifølge Bukkvoll er det nå snakk om at motoffensiven pågår i særlig tre hovedretninger, selv om det også er noe som skjer lenger nord. De tre er:

• Rett sørover fra Zaporizjzja mot Melitopol.
• En som mer eller mindre går langs den gamle grensa mellom fylkene Donetsk og Zaporizjzja.
• I Bakhmut-området øst i Ukraina.

[ Frykten for atomulykke: Hva kan skje? ]

Hva nå?

Også Ydstebø trekker fram at Russland har bygd opp solide forsvarsverk som Ukraina nå må gjennom. Jo mer ressurser Ukraina får fra Vesten, jo bedre sjanse har de for å lykkes og lide færre tap, sier han. Hvis det tar lang tid, vil Russland få bedre tid til å forberede seg og mobilisere.

– Dette er et krevende og tosidig spill.

– Hvordan vil du beskrive Ukrainas sjanser?

– Jeg vil si at de er rimelig gode, gitt at de har nok ressurser på våpen- og ammunisjonssida. En stor usikkerhetsfaktor er kvaliteten på de russiske styrkene i front. Er de godt nok forberedt på det som kommer, er de motiverte? Dette er som i andre kriger, den menneskelige faktoren er den største usikkerheten her, svarer Ydstebø.

[ Rekordmange russere tror nå krigen vil vare lenge ]

Atomvåpen og Kina

Et spørsmål lenge har vært om Russland og president Vladimir Putin kan komme til å bruke atomvåpen. Kinas president Xi Jinping skal denne uka ha advart Putin mot å bruke atomvåpen, ifølge Financial Times.

– Kina har sagt tydelig fra, og jeg tror ikke Putin vil provosere Kina på det. Men det er ikke mange som vet hva som skjer hvis han blir desperat. Det var noen som påpekte at det som skjedde nå med Prigozjin er et tegn på at når Putin er presset, så inngår han heller kompromiss enn å eskalere, sier Tor Bukkvoll.

Den russiske Wagner-gruppa, som ledes av Jevgenij Prigozjin, sto i juni for et væpnet opprør. Etter en avtale stoppet det etter noen timer, og Prigozjin fikk amnesti.

– Så tror du vi er nærmere en løsning?

– Nei, jeg tror ikke det. Det er ingen av partene som er innstilt på kompromiss. Begge tenker fremdeles at de kan oppnå en tilfredsstillende løsning for seg selv med bruk av våpen. Jeg tror den mest sannsynlige avslutningen er at Russland kastes ut, eller at de får en form for regimeendring, svarer Bukkvoll.

Det er vanskelig å si hvor lang tid det kan ta, men hvis den ukrainske motoffensiven blir vellykket, tror Bukkvoll det er mulig å se for seg at krigen tar slutt i løpet av neste år eller 2025.

– Hvis det russiske forsvarsverket holder og Ukraina ikke klarer å bryte gjennom, og motoffensiven ikke blir spesielt vellykket, kan vi få en stillingskrig som vare i mange år framover. Men da sannsynligvis noe mindre intenst.

[ Måling: Russere sier klart nei til å bruke atomvåpen ]

[ Angrepene mot Moskva: – Dårlig tegn for Putin ]