Europas største kjernekraftverk ligger midt i en krigssone. Russiske og ukrainske styrker har de siste ukene beskyldt hverandre for angrep på eller ved atomkraftverket Zaporizjzja i Ukraina. Frykten er at det skal resultere i en ulykke med lekkasjer av radioaktivt materiale. Mandag bekreftet leder av Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, Rafael Grossi, at eksperter fra byrået var på vei til Zaporizjzja, og håpet å komme fram i løpet av uka.
Men hva vet man om situasjonen? Her er hva som har skjedd så langt, og hva som fryktes.
Hva er situasjonen i Zaporizjzja?
I oblasten Zaporizjzja ligger Europas største atomkraftverk ved byen Enerhodar. Verket består av seks atomreaktorer. I mars, bare få dager etter Russlands invasjon av Ukraina, tok russiske styrker over kontrollen av atomkraftverket. Det er likevel de ukrainske ansatte ved atomkraftverket som fremdeles står for driften.
Hva har skjedd ved atomanlegget?
I mars skapte det voldsom internasjonal oppmerksomhet da det brøt ut brann i en bygning ved kjernekraftverket under væpnede angrep i området. Hendelsen førte en stund til frykt for radioaktive utslipp, men brannen i bygningen ble slukket tidlig. Kraftverket kom i mars under russisk kontroll. Siden har kamper i området vakt bekymring for en potensiell atomkatastrofe, særlig de siste ukene. Russiske og ukrainske styrker har beskyldt hverandre for militære angrep på eller ved atomkraftverket.
Torsdag 25. august ble atomkraftverket midlertidig koblet av det ukrainske nasjonale strømnettet. Det var første gang i atomkraftverkets historie at det skjedde, og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa etterpå at verden så vidt unnslapp en atomkatastrofe. Verket ble tvunget til å bruke dieseldrevne generatorer.
– Torsdagens hendelse brakte dette anlegget nærmere en krise enn vi har sett tidligere, og bør være en advarsel om hvor sårbart det er, sa Edwin Lyman, amerikansk atomkraftekspert, ifølge The New York Times.
Han sier at dersom atomekspertene fra IAEA kommer inn på anlegget kan dette være starten på å iverksette tiltak som kan redusere faren for en ulykke.
[ – Det tør ikke Putin, av politiske årsaker ]
Hvordan påvirkes anlegget av krigen?
Mens Ukraina anklager russerne for å bruke kraftverket som base og pressmiddel, anklager russerne Ukraina for å skyte granater mot verket.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i Norge følger situasjonen i Ukraina nøye.
«Gjennom rapporter fra ukrainske myndigheter, uoffisielle kilder og uttalelser fra IAEA er det tydelig at russiske styrker oppbevarer militært utstyr inne i reaktorbygningene og potensielt i nærhet til brannfarlig materiale. Mye tyder på at russerne også bruker byen Enerhodar ved kjernekraftverket som base for sine soldater og til lagring av militært utstyr, og at de aktivt bruker posisjoner rundt kjernekraftverket til å beskyte områder på motsatt side av elven Dnipro som holdes av det ukrainske militæret», skriver DSA.
FNs generalsekretær António Guterres har brukt sterke ord i sin advarsel til de krigførende partene:
– Ethvert angrep på et atomkraftverk er et selvmordsangrep. Jeg håper disse angrepene tar slutt og samtidig håper jeg IAEA får besøke kraftverket, sa FN-sjefen tidligere i august.
Anlegget er flere ganger i august blitt rammet av angrep, blant annet ved at anleggets brannstasjon og administrative bygninger er beskutt, men så langt har angrepene ikke ført til utslipp av radioaktivitet.
En fare ved at anlegget er i en krigssone er at det kan treffes direkte, slik at det fører til utslipp fra reaktorene. Men reaktorene har kraftige vegger som skal tåle mye, sier eksperter. Kanskje større er faren for at strømmen blir kuttet, noe som i verste fall kan ødelegge nedkjølingssystemet på anlegget og føre til nedsmelting.
Myndighetene i Ukraina har begynt å dele ut jodtabletter til innbyggere som bor nær kraftverket, i tilfelle en lekkasje.
Professor Iztok Tiselj ved Universitetet i Ljubljana i Slovenia sier risikoen for en stor radioaktiv ulykke som vil ramme hele Europa er liten, fordi kun to av de seks reaktorene nå er i virksomhet. De fire andre trenger derfor lite strøm, sier han, ifølge BBC.
Eksperter er imidlertid uansett bekymret for at blant annet menneskelig svikt kan føre til en ulykke.
«Det psykososiale presset på arbeidere er fortsatt en utfordring for sikkerheten ved kjernekraftverket. Sannsynligheten for menneskelig svikt på grunn av forholdene er forhøyet, og medfører økt risiko for alvorlig svikt i sikkerheten på kjernekraftverket», konkluderte DSA tidligere i august.
[ Ukraina-krigen: - Tre faktorer vil bli viktige ]
Hvordan kan Norge bli påvirket av en atomulykke i Ukraina?
Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktive stoff i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset på grunn av avstanden mellom landene, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i Norge.
«Selv med et stort utslipp i Ukraina, der vinden blåser mot Norge, vil det i hovedsak føre til tiltak i norsk matproduksjon. Avstanden er så stor at det mest sannsynlig ikke vil bli nødvendig å bruke jodtabletter», skriver DSA på sine informasjonssider.
Uavhengig av situasjonen i Ukraina anbefaler DSA alle under 40 år å ha jodtabletter lagret hjemme. Hovedgrunnen er at atomubåter og atomisbrytere jevnlig seiler langs norskekysten. «Ved et alvorlig uhell med ett av disse kan det bli nødvendig med jodtabletter i Norge, spesielt for barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Ved svært alvorlige ulykker kan også voksne under 40 år få råd om å ta jodtabletter», ifølge DSA.
[ Atomkatastrofe ved Europas største kjernekraftverk kan spres til Norge ]
Hvorfor har ikke atomekspertene reist før?
IAEA har i flere måneder ønsket å sende inspektører til kjernekraftverket, men Ukraina sa lenge at de ikke ville gi inspektørene adgang så lenge kraftverket er på russiske hender, fordi det vil bidra til å legitimere Russlands okkupasjon av kraftverket. Ukraina har krevd at anlegget blir en demilitarisert sone. Det har dessuten vært uenighet mellom Ukraina og Russland både om hvilken rute ekspertene skal bruke, og sammensetningen av eksperter i gruppen. Ukraina har krevd at inspektørene starter fra regjeringskontrollert område for å unngå å gi legitimitet til den russiske okkupasjonen, men dette vil innebære at ekspertene må passere frontlinjen der kamper pågår.
Men mandag meldte IAEA altså at teamet var på vei.
– Dagen har kommet, IAEAs støtteoppdrag til Zaporizjzja er på vei. Vi må verne om sikkerheten til Ukraina og Europas største atomanlegg, skrev IAEA-sjef Rafael Grossi.
Grossi har ikke spesifisert hvordan teamet skal komme dit, og hvilken rute de tar.
[ Seks måneder siden Russland invaderte Ukraina – dette er de viktigste hendelsene ]
Hva skal atomekspertene gjøre?
Teamet skal undersøke skadene som har skjedd, avgjøre hvorvidt sikkerhetssystemene virker og evaluere arbeidsforholdene på atomkraftverket. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet rundt om området betraktes som trygt nok til at ekspertene kommer seg inn i området.
G7-landene ber om at IAEA får tilgang til atomkraftverket uten hindringer.
– De må få direkte kontakt, uten innblanding, med det ukrainske personellet som har ansvar for driften, skriver G7 i en uttalelse mandag.
Russlands utsending til IAEA, Mikhail Uljanov, ble mandag sitert på at Russland tilrettelegger for besøket og at IAEA har tenkt å stasjonere noen eksperter på anlegget permanent.
[ Norsk Folkehjelp etablerer seg i Ukraina: Skal rydde i udetonerte eksplosiver ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
