– I hele min karriere er det Spotify som har vært rådende. Samtidig har jeg alltid visst at det er et selskap som betaler dårlig, sier Tollefsbøl, vokalist i bandet Fieh.
Tollefsbøl sier til Dagsavisen at Spotify ikke lenger regnes som en egen inntektskilde mer for artister som henne og bandet.
Tidlig i mai skrev det amerikanske musikkmagasinet Billboard at Spotifys økning i abonnementspris vil gi mindre inntekter til artister og låtskrivere.
Bloomberg rapporterte nylig at det svenske strømmeselskapet Spotify ville øke månedsprisen på premium-abonnement fra 99 kroner i til 199 i kroner – mot at abonnementet inkluderer 15 timer med lydbøker i måneden. Endringen gjelder først og fremst i USA, men kan også påvirke norske og europeiske forhold.
Helt siden oppstarten av Spotify og andre strømmeselskaper, har det vært murring i musikkbransjen. Mange artister og låtskrivere mener det ikke genererer nok inntekt. Flere norske artister har gått hardt ut mot selskapet.
Fredag kom nyheten om at amerikanske MLC saksøker Spotify på vegne av låtskrivere og artister.
---
MLC (Mechanical Licensing Collective) er en mekanisk onlinekompensasjon fastsatt ved lov og som er ved og spesifikk for USA. Her er det heller ingen forhandlinger mellom rettighetshavere på den ene siden og musikktjenestene på den andre.
---
Fieh: – Ikke lenger en inntektskilde
Tollefsbøl er like klar over at om artistene velger å kun lansere plater på Bandcamp, så når de ikke i nærheten av like bredt.
– Spotify er en så dominerende plattform, at man ikke vet hvor man skal starte.
Hun tror likevel at om flere artister og låtskrivere hadde gått sammen og blitt enige om større krav, så hadde det kunne skjedd noe.
– Det er vanskelig å organisere seg. Det er det samme som med hyrer. Det er et problem at om man nekter å godta lav hyre, så kommer det noen andre og spiller for lavere hyre uansett.
Det var likevel det Fieh valgte å gjøre under årets South By Southwest festival i Austin, hvor et stort antall artister valgte å boikotte festivalen etter det ble kjent at festivalen var finansiert av det amerikanske militæret.
Les også: Vakker jazzpoesi fra en av de fineste pianistene (+)
– I en slik setting som South By Southwest er det kritisk med 200 band som trekker seg, men ikke nødvendigvis generelt fra alle plattformer som Spotify, sier Tollefsbøl, og fortsetter:
– Men jeg tror ganske mange føler seg maktesløse. Man er så liten i møte med de store selskapene.
Hun mener strømmeselskapene gjør at artistene føler at det de lager ikke lengre har noen verdi.
– Musikken selges som om det er en plastdings fra Kina, sier Tollefsbøl.
Forsker spår kurator-comeback
Daniel Nordgård er professor ved Institutt for rytmisk musikk ved Agder universitet. Han tror absolutt ikke at det er gitt at strømmetjenestene slik de er nå, er framtida til musikkbransjen.
– Den strømmemodellen vi har for musikk i dag er begrunnet av ren nødvendighet. Musikkbransjen skjønte på et tidspunkt at de var nødt til å finansiere digital strømming. Modellen har rett og slett sitt utspring i at man måtte møte et behov, sier Nordgård.
Nordgård ledet Nordgård-utvalget i 2013, satt ned av Stoltenberg 2-regjeringens kulturdepartement. Utvalgets rapport konkluderte allerede i 2013 med at artistene satt igjen med altfor lite av gevinsten.
Han tror at musikkstrømmemodellen etter hvert vil gå over til en modell som ligner det som gjelder for film- og TV.
– Jeg tror veksten i innhold på strømmeplattformene til slutt blir så stor, at det blir uhåndterlig for maskineriet å holde styr på. Særlig når AI-generert musikk nå kommer, sier professoren.
Tror på faglig kompetanse
Nordgård spår at framtidas strømming vil bli mer kuratert av mennesker, og mer faglig spesialisert, med blant annet sjangerbestemte tjenester.
– Jeg tror det er mye innovasjonspotensial i dagens strømmemodell og også andre formater som kommer – som ikke er tatt ut i det hele tatt.
– Altså er supermarkedet på vei ut, og fagbutikken på vei inn?
– Til en viss grad, sier han.
Han legger til at det som er vel så viktig, er at for hver musikkfil som kommer inn til Spotify, så har det to kostnader.
– Det ene er at det er en kostnad på infrastruktur. Spotify må kunne gjenkjenne det, registrere det, og de må kunne vite hvor de skal sende pengene. Noen må gjøre disse tingene. Det er en liten, men nødvendig kostnad.
Det andre, mener han, er at det har en potensiell juridisk kostnad.
– Akkurat det har Spotify erfart tungt opp gjennom årene, med gigantsøksmål fra blant annet forlagsbransjen. Der snakker vi milliardbøter. På et tidspunkt må det enorme presset med musikalsk innhold som kommer til de plattformene gjøre at de kommer til å slite med den juridiske og den strukturelle kostnaden. Det vil tvinge fram en endring, sier Nordgård.
– Det høres ut på deg som om vi er på vei til en slags plateselskap- og radiomodell, med faglig kompetanse?
– Ja, det tror jeg helt klart at vi går tilbake til. Det er en del av den jobben som kreves fremover. Men jeg tror også vi får et flernivåsystem. Som har en registrert eier, som er et menneske, som har en lytterbase, og som er i et sjikte hvor det blir formidlet, og man kan ta betalt for det, sier Nordgård, og fortsetter:
– Det kan godt tenkes at man oppnår et slags Freemium-nivå av hel haug av musikk som ikke er menneskeskapt.
Nordgård har lest Billboards artikkel og utregninger, men han tror ikke den løsningen fra Spotify blir noe av.
– Organisasjonene i USA kommer til å slåss mot dette. Det understreker det jeg sa, at framtida ligger mest sannsynlig i at strømmeplattformene har mindre innhold enn før – ikke mer. Det kan godt hende at denne konflikten fremskynder løsningen jeg peker på, eller at en del av rettighetshaverne går over til en av konkurrentene.
– Jeg tror Spotify tråkker helt feil nå som de prøver å inkludere andre ting enn musikk i tjenestene sine, sier Nordgård.
Les også: Får prisen for den beste popen (+)
– Kritikerne fra 2007 kan få rett
Nordgård ser tilbake til den tidligste fasen av Spotify, da han var i dialog med mange fagfolk i musikkbransjen.
– Det som var bekymringen for strømmemodellen, og Spotify særlig, var at de ikke var et musikkselskap. Det var et svensk start up-selskap, som hadde funnet ut at musikk var veien å komme seg inn på markedet på. Det var en mistro til hvor lenge musikk ville være i senter for dette selskapet, i motsetning til et musikkselskap.
Han mener det er akkurat den bekymringen man ser noe av nå.
– Det var kun et spørsmål om tid før noe annet er viktigere enn musikk å satse på. Det som ble sagt i starten var at musikkbransjen ikke måtte gjøre seg avhengig av at noen få selskaper fortsatt syntes musikk var viktig. Det slår meg når jeg leser Billboard-saken, er at de kritiske røstene fra 2007 kanskje får rett?
Musikkprofessoren fortsetter:
– Strømmeplattformene satte låten i sentrum, og avskjærte den til en viss grad fra artisten. Jeg tror plateselskapene og artistene har mye å hente på å ta eierskap i at verdien ligger hos låtskriveren og artist.
– Det du sier er jo fort musikk i musikeres ører. Det kan virke som ønsketenkning?
– Det ligger noe forskning bak dette. Men klart det også er litt spekulasjon fra min side. Jeg ser i glasskula. Jeg tror også at noe av AI-utviklingen kommer til å tvinge gjennom endringer. Akkurat som den saken fra Dagens Nyheter i Sverige, hvor én svenske sitter bak over 600 artist-alias, avslutter Daniel Nordgård.
Les også: Slår hardt, mykt og godt tilbake (+)
