– Vi venter hver dag på at krigen skal ta slutt

Sammen med moren Olena (65) og sønnene Makar (14) og Ivan (12) kom hun til Norge i mars, og fikk låne sokkeletasjen i huset til Frp-politiker Bård Hoksrud utenfor Stathelle.

– Det føles rart, vondt og surrealistisk å si det. Men vi er flyktninger. Flyktninger på flukt fra en brutal krig i hjemlandet, sa hun til Dagsavisen i april.

Da hadde de vært på flukt i flere uker, før de endelig kom til Norge.

Ro og trygghet

Her fant de ro og trygghet, langt unna krigsherjingene i hjemlandet.

Nå har de flyttet til en leilighet i sentrum av Stathelle, og gutta har gangavstand til skolen. En skole de trives godt på.

Familien har funnet seg godt til rette, med skole, dagligliv og fritidsinteresser.

– Jeg har fått mange nye venner, både norske, ukrainske og andre nasjonaliteter. Gutta stortrives på skolen, og har også fått mange venner som de er sammen med på fritiden. Og mamma deltar frivillig i den lokale kirken, sier hun.

– Niendeklassingen Makar liker godt mat og helse på skolen, og er familiens kakebaker. Åttendeklassingen Ivan går på kulturskolen hvor han spiller gitar og er med i teatergruppa, sier Julia stolt.

Jeg har fått mange nye venner, både norske, ukrainske og fra andre nasjonaliteter. Gutta stortrives på skolen, og har også fått mange venner som de er sammen med på fritiden. Og mamma deltar frivillig i den lokale kirken.

—  Julia Favoritova

Hva fremtiden bringer vet de lite om.

– Vi vet ikke hva som skjer fremover. I første omgang ser vi fram til sommeren neste år, sier hun.

– Men det er uaktuelt å reise tilbake til Ukraina med det første, sier hun.

[ – Russland fortsetter å bombe oss. Ødeleggelsene er enorme ]

Finans

Julia er utdannet innen markedsføring og finans. Men det er kunst, og da særlig tre- og glasskunst, som står hennes hjerte nærmest.

Dagsavisen har tatt turen til Solvang-kirken i Tønsberg hvor hun lenge har holdt kurs i tre- og glasskunst. Et ukrainsk flagg ved nedgangen til kjelleren viser at vi er på rett vei, før en smilende Julia åpner døra og ønsker oss velkommen.

Kurset er en del av integreringsprogrammet støttet av Ukrainsk Forening Øst-Norge og Rom for håp (Solvang-kirken).

– Jeg er medlem av Ukrainsk Forening Øst-Norge og deltar i mange prosjekter for å støtte Ukraina, sier hun.

[ I frontlinjen for Ukraina: – Vi trenger hjelp fra USA, EU og Europa ]

På norsk

Da Dagsavisen møtte familien i begynnelsen av april, bare et par uker etter at de via en strabasiøs flukt hadde kommet til Norge, foregikk intervjuet på engelsk.

Nå går intervjuet på norsk.

– Jeg prøver så godt jeg kan, sier Julia.

Allerede i april startet hun på norskkurs på nett, og i september begynte hun og moren på kommunens introduksjonsprogram.

– Skal man bosette seg i et annet land, er språket nøkkelen til alt. Kan man ikke snakke og lese språket i det landet man bor i, stiller man svakere, sier hun bestemt.

Kun et par ganger i løpet av vår timelange samtale sliter hun med å finne norske ord, og må slå over på engelsk.

Særlig da hun skal beskrive situasjonen i hjemlandet.

– Jeg har både bestefar, far, bror og mange som bor i Zaporizjzja. Jeg har mye kontakt med dem, og følger daglig med på nyhetene. De har det så bra man kan ha det i et land som er i krig, sier hun.

– Ser du noen slutt på krigen?

– Vi venter på slutten hver dag. Spørsmålet er bare når.

I Bamble kommune bor det nå rundt 40 ukrainske flyktninger, som er godt i gang med å lære norsk, og norsk kultur.

– På kommunes norskkurs er vi delt inn i to grupper. En som kan engelsk og en som kun snakker ukrainsk. Det går fortere å lære norsk for de som kan engelsk fra før av, sier hun, og serverer nystekte vafler som moren har lagt.

– Vi begynner å bli litt norske, sier hun med et smil, og sender over jordbærsyltetøyet.

[ Massive droneangrep mot Ukraina: – Verden kan og må stanse denne terroren ]

Ønsker å bli i Norge

I juni foretok forskere fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) en spørreundersøkelse blant nesten 700 ukrainske flyktninger, og mange av de 70.000 ukrainske flyktningene som er ventet til Norge i år og neste år, vil trolig bli her lenge.

• Kun 26 prosent ønsket å returnere til Ukraina så snart krigen er over. To av ti hadde allerede bestemt seg for å bli i Norge, mens over halvparten var usikre.
• Bare 3 prosent ville returnere hvis de må bo i en annen del av Ukraina enn hjemstedet. 66 prosent ville da heller bli boende i Norge.
• Selv om hjemstedet skulle bli trygt, ville kun 11 prosent flytte tilbake før krigen er over i hele Ukraina.

Til nå i 2022 har det kommet 31.000 søknader om asyl fra ukrainske borgere i Norge. Neste år venter UDI at det vil komme minst 30.000 nye flyktninger fra Ukraina, hvis krigen fortsetter.

Vilde Hernes, NIBR-forsker ved Oslo Met, sier svarene var en overraskelse for dem.

– Jeg må innrømme at jeg løp og banket på døren til mine kolleger da vi fikk ut disse svarene i undersøkelsen, sier hun til Aftenposten.

Julia føyer seg pent inn i svarene i undersøkelsen, og sier at hun tviler på at hun kommer til å flytte tilbake til hjemlandet snart.

– Jeg tenker mye på fremtiden. Alt er avhengig av situasjonen i Ukraina. Greier jeg å leve av å drive kunst trearbeid og glassgraverings-verksted og kurs her, så ser jeg ikke bort ifra at vi blir her, og heller reiser på besøk til Ukraina, sier hun ærlig.

Leiligheten hun eier i Kyiv har hun lånt bort til en venninne.

– Hun bor der men betaler litt for strøm og vann om hun har råd. Fordelen er at leiligheten blir passet på, sier hun.

Jeg tenker mye på fremtiden. Alt er avhengig av situasjonen i Ukraina. Greier jeg å leve av å drive kunst-trearbeid og glassgraverings-verksted og kurs her, så ser jeg ikke bort ifra at vi blir her, og heller reiser på besøk til Ukraina.

—  Julia Favoritova

Nettopp mange på strøm og vann er det store problemet i Kyiv og andre steder i Ukraina. Russiske raketter har ødelagt mye av infrastrukturen i landet, og Julia ser med skrekk fram mot en kald vinter.

– De fleste har kun elektrisitet som kilde til oppvarming, og med så ustabil kraftforsyning som det er nå, vil det bli en tøff vinter. Vi vil nok se en ny bølge av flyktninger når det blir kaldere, sier hun.

– Det er vanskelig når man ikke aner når, og hvor lenge man har tilgang på strøm og vann. Men ukrainerne hjelper hverandre så godt de kan i en vanskelig tid, sier hun stille.

Hun er klare på at Ukraina neppe vil bli som før, og at det vil ta lang tid å bygge opp landet igjen.

– Vi trenger hjelp fra andre nasjoner. Ikke bare med penger, men også hjelp med andre ressurser for å bygge opp landet igjen, sier hun.

Trearbeid og grafisk design

Julia har arbeidserfaring innen grafisk design, reklame, utstillinger, markedsføring, salg av kunstmateriell og organisering av kunststudioer og kurs siden 1996.

– Jeg elsker kunst, design, arkitektur, håndlaget kunst, mosaikk, fotografering og mote, sier hun.

– Jeg er stor fan av trearbeid og glassgravering ved hjelp av elektroverktøy, sier hun, og visert vei til naborommet hvor sju ukrainske kvinner og noen større barn, konsentrert sitter og forsiktig skjærer ut figurer med den elektriske båndsagen, eller graverer bilder og bokstaver på brukte glass, glasskrukker og flasker.

Det gikk ikke mange minuttene før Dagsavisens journalist fikk utdelt vernebriller og forkle, og et stykke finer med en opptegnet figur som jeg skulle skjære ut på båndsaga. Det gikk stort sett greit, til tross for at synet ikke lenger er tilpasset tynne blyantstreker på et stykke finer.

– Jeg synes det ble bra, sier Julia om det ukrainske nasjonalsymbolet, «Tryzub», en falk i flukt, og som betyr styrke.

Etter litt finpussing og en runde med blåselampa for å få et litt rustikk preg, ble den riktig så bra, om jeg kan si det selv.

Egen butikk

– I Ukraina jobbet jeg som leder for et kreativt verksted siden 2016. Jeg vil gjerne åpne lignende verksted i Norge. Nå er jeg entreprenør og kursholder i trearbeid og glassgravering i Øst-Norge, og jeg har min egen prosjekt Favoritt Art Workshop, hvor jeg forbereder og gjennomfører kurs i kunst trearbeid og glassgravering for barn fra 6 til 99 år, sier hun.

Julia har en drøm om å starte en egen kreativt verksted, hvor hun kan forberede og gjennomføre kurs i kunst trearbeid og glassgravering selge blant annet verktøy og utstyr for kunst og design.

– Jeg gå på norskkurs i Langesund. Også studerer jeg på kurs «Starte bedrift» i Porsgrunn og håper å få meg noe som vil satse på dette sammen med meg. Jeg bruker mye tid og energi på prosjektene mine, og jeg håper å kunne få til noe neste år, sier hun entusiastisk.

– Kurset «Starte bedrift» er for sånne som meg som ønsker å starte noe eget. Her lærer jeg å lage planer, analyser og presentasjoner av prosjektene mine, blant annet, sier hun.

Hun roser Bamble kommune for å ta seg godt av kommunes ukrainske flyktninger. Men hun håper at hun snart kan slippe å ta imot økonomisk hjelp.

– Nå får vi støtte til husleie, strøm, mat og andre livsnødvendige ting gjennom introduksjonsprogrammet. Men det er bare midlertidig. Jeg ønsker å arbeide, og betale for meg.

– Hver ukrainske familie har sin egen kurator, som vi kan henvende oss til om det er noe vi lurer på, eller trenger hjelp til. Bamble kommune har tatt oss godt imot, og vært til god hjelp for meg og min familie, sier hun med et smil.

– Vi liker oss godt i Norge. Det har gått veldig bra å etablere seg her, og vi har fått et godt nettverk rundt oss. Så får tiden vise om vi blir boende her i Stathelle, eller om vi flytter til et annet sted i Norge. Uansett, i Norge har vi funnet trygghet, avslutter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen