Det har vært et tungt og vanskelig år for Julia, moren og de to sønnene. på den ene siden har de flyktet fra et land i krig. En meningsløs krig. På den andre siden har de fått et nytt liv, og nytt håp i Norge.
I år skal de for første gang feire julen i et nytt land, hvor både ukrainske og norske juletradisjoner vil prege familiens hjem.
Dagsavisen har i flere reportasjer møtt familien som foruten Julia (41), består av hennes mor Elena (65) og sønnene Makar (14) og Ivan (13). De kom til Norge i mars i år, hvor etter en tre uker lang reise fra Ukraina til Stathelle, med utsikt over Trosbyfjorden, fant trygghet i sokkelleiligheten i huset til stortingsrepresentant og Frp-politiker Bård Hoksrud.
– Det føles rart, vondt og surrealistisk å si det. Men vi er flyktninger. Flyktninger på flukt fra en brutal krig i hjemlandet, sa Julia til Dagsavisen i april.
I Lviv, mens de ventet på å komme over grensen til Polen, måtte de tre ganger gå i bomberommet etter at luftvernsirenene gikk.
– Der får man ikke gjort annet enn å sitte å vente. Det gikk fra en halv time til en time, før en ny sirene fortalte at vi kunne gå ut igjen. Det var kaldt og rått i bomberommet, sier hun.
Flukten
19. mars skrev Julia på Facebook at hun hadde bestemt seg for å forlate Ukraina, med barna og mamma.
« Nå er vi i Przmysel i Polen, på flyktningsenteret. Vi venter på bussen til Norge som skal gå neste morgen. Det viktigste at vi er på et trygt sted nå.»
– Vi vurderte både Tyskland, Frankrike, Spania og Frankrike. Men jeg ønsket å dra til et land hvor de snakker engelsk. Det er flotte land de andre også, og det kunne vært deilig å kunne ligge på stranden i Italia eller Spania. Men det vi skulle begi oss ut på var ikke ferie, sa hun, da Dagsavisen snakket med henne rett etter at de hadde kommet til Norge.
– Vi jobbet i Kyiv som vanlig til den siste dagen før krigen, og forventet virkelig ikke at dette ville skje. At store Russland ville invadere lille Ukraina. Er ikke det landet stort nok som det er, sa hun og illustrerer ved å tegne en stor og liten sirkel med fingrene, for å vise størrelsesforholdet.
Tradisjoner
Nå er de etablert i egen leilighet i Bamble, hvor de har startet livet på nytt.
Gutta er godt etablert på skole og fritidsaktiviteter, morene Elena deltar i frivillig arbeid, mens Julia er godt etablert inne sitt fag, som er kunst og håndverk, og da særlig glass og trekunst, hvor hun også holder en rekke kurs.
Hva fremtiden bringer vet de lite om.
– Vi vet ikke hva som skjer fremover. I første omgang ser vi fram til sommeren neste år.
– Men det er uaktuelt å reise tilbake til Ukraina med det første, sier hun.
Spesielt i krigstiden får julehøytiden enda større betydning og kraft. Dette er perioden da vi kan be for ukrainernes helse, fred og frihet.
— Julia Favoritova
Nå står julen for døren hos familien i Bamble. Men det blir en spesiell jul, når de ser det tragiske bakteppet, med en meningsløs krig i hjemlandet.
– Spesielt i krigstiden får julehøytiden enda større betydning og kraft. Dette er perioden da vi kan be for ukrainernes helse, fred og frihet, sier Julia stille.
Siden 2017 har det vært to offisielle juledatoer i Ukraina: jul 24.–25. desember og 6.–7. januar. Forskjellen i juledatoer er relatert til forskjellen mellom den gregorianske (ny kalender – katolske kirker) og julianske (gammel kalender – ortodokse kirke) kalendere. Fra 2019 startet endringer i den ortodokse kirken, og det ble annonsert at det ville være mulig å holde julegudstjenester 25. desember også i ortodokse kirker.
– Faktisk er Ukraina for tiden i en overgangsperiode når det gjelder feiring av jul. Jeg tror at veldig snart bare én dato vil bli notert i Ukraina – det er 25. desember, som i europeiske land, sier Julia,
Hva er dine viktigste juletradisjoner?
– Kjærlighet, en god klem, gode ord. Komfort, harmoni, forståelse og gleder i familien. sier hun.
– Jeg liker veldig godt å dekorere huset mitt, både ute og inne. Jeg gjorde det i Ukraina, og jeg fortsetter denne tradisjonen i Norge. I Norge er det mye pynt til jul og mange pynter husene sine med smak og kjærlighet, så jeg nyter julelyset og pynten, sier hun.
Og hun har allerede tatt til seg noen norske juletradisjoner.
– I Ukraina har vi også adventskalender, men hovedsakelig for barn. Her i Norge er denne tradisjonen fortsatt utbredt blant både barn og voksne. Det var veldig trivelig å rive av kalendervinduene på norskkursene, hvor lærerne våre gjennomfører språktimer med stor omtanke for oss. Jeg liker også tradisjonen med fire lys som tennes etter tur hver uke før jul. Denne tradisjonen har jeg tatt til meg, og vi har slike lys hjemme, sier hun.
[ Julias liv gikk fra idyll til flukt: – For første gang på en måned sover jeg godt om nettene ]
Juletre
Men det har ikke alltid vært jul i Julias liv.
– Tradisjoner, som julesanger, kostymer og ritualer, tradisjonelle retter er bedre bevart i det vestlige Ukraina. I 2007 hadde jeg muligheten til å feire jul i Vest-Ukraina, i Karpatene, så for meg var disse juletradisjonene veldig interessante, nesten en forestilling. Jeg ble født sørøst i landet i den store industribyen Zaporizjzja. Feiringen av jul ble praktisk talt ødelagt av sovjetiske myndigheter. Og som barn på 80- og 90-tallet husker jeg ikke engang en slik jul, Da feiret de bare nyttår, sier hun.
Men også møter med slekt og venner er viktig i høytiden.
– Vi møtes ikke bare på julaften, men gjennom hele høytiden fra 24. desember til 14. januar. Jeg liker veldig godt å gå et sted med barn, eller å gå til et interessant sted. Sist jul klatret vi som familie opp i klokketårnet til Sophia-katedralen i Kyiv, som er 76 meter høyt, derfra er det en utrolig vakker utsikt over den sentrale delen av Kyiv og det viktigste juletreet i byen, sier hun.
Som for de fleste nordmenn er juletreet en viktig del av julen for ukrainere.
– Juletre er hoveddekorasjonen av vinterferien, som vi har flere av. 19. desember – St. Nicholas Day, 25. desember – jul, 1. januar – nyttårsdag, 7. januar – jul. Da settes det opp juletrær hjemme, og sentrale torg pyntes med juletrær og girlandere i alle byer og bygder, sier hun med et smil.
Festmiddag
Denne julen planlegger Julia en festmiddag hjemme med de aller nærmeste.
– Vi pleier å gi gaver på nyttårsdag – 1. januar. Men i år tror jeg vi i år åpner gaver tidligere – 25. desember. På ettermiddagen første juledag planlegger vi garantert et vennemøte, og er det godt vær skal vi ut på tur, sier hun.
– Tradisjonen tro skal det stå 12 fasteretter (uten kjøtt) på julebordet 24.–25. desember og 6.–7. januar), fordi det er en religiøs faste. Og den som holder fasten skal ikke spise kjøttretter i denne perioden. Men hvis du ikke har tilberedt 12 retter, så er det ikke et problem. Hovedretten til jul er Kutia. Denne retten blir også ofte tatt med hvis du blir invitert av slekt eller venner. Jeg tror Norge også har en slik rett, bare med ris, som jeg må prøve i år, sier Julia og tenker på riskrem.
Men julen først og fremst handler om å være sammen med familien, er nyttår en mer sosial høytid.
– Om vinteren feirer vi jul og nyttår. Begge høytidene er viktige for oss. Vi feirer disse dagene på forskjellige måter. Nyttår er først og fremst en sosial høytid. Vi feirer det nye året med fyrverkeri, moro, hjemme eller et sted, med familie, venner, eller bare på de sentrale torgene i byen. Julen er en koselig familiehøytid. Vi samles som en familie hjemme, og mange feirer to juler med forskjellige slektninger (ulike deler av familien)., og mange går i kirken, sier hun.
Bønner for fred
I Norge er julen en religiøs høytid, og mange går i kirken i julen, selv om de ikke gjør det resten av året. Slik er det også for Julia.
– For meg er julen først og fremst en religiøs høytid. Men det er også en god tid å tenke på livet ditt, ta hensyn til verdiene dine og tilbringe tid med de du er glad i og hjelpe de som trenger hjelp. Jeg holder meg ikke strengt til religiøse regler og jeg går i kirken som jeg vil. For å vende meg til Gud, må jeg lukke øynene selv på rommet mitt. Nå under krigen i Ukraina er julen en god mulighet for alle jordens mennesker til å sende bønner for Ukrainas fred og frihet, sier hun og blir blank i øynene.
– Julen er en lys høytid, en høytid med kjærlighet, omsorg, fred og hjelp. Før jul ønsket jeg å sende gaver til mine slektninger og venner i Ukraina, noe jeg og mange andre i Norge har gjort. I år har Posten hatt en tjeneste hvor vi har kunnet sende gaver, matvarer og andre nødvendigheter til Ukraina gratis. Det har vært til stor hjelp for oss, sier Julia.
[ I frontlinjen for Ukraina: – Vi trenger hjelp fra USA, EU og Europa ]
[ – Russland fortsetter å bombe oss. Ødeleggelsene er enorme ]