Verden

De glemte barna: Zaid (9) mistet benet i krigen. Nå vil han bli lege

Onsdag lanserte Redd Barna rapporten «Stop the war on children – the forgotten ones», som blant annet inneholder en ny analyse som viser at det er en stor skjevfordeling i mediedekningen av konflikter rundt om i verden.

I Redd Barnas rapport rangeres Jemen som det verste konfliktlandet å være barn i. Sammenlignet med krigen i Ukraina fikk krigen i Jemen kun 2,3 prosent av medieoppmerksomheten.

Analysen er utført av det internasjonale medieanalyseselskapet Meltwater på vegne av Redd Barna, og viser blant annet at krigen i Ukraina har fått fem ganger mer mediedekning enn de ti verste konfliktene i verden for barn til sammen.

Den baserer seg på mer enn 4,3 millioner nettartikler skrevet på de 13 mest brukte språkene i verden fra januar til september i år; arabisk, bengalsk, kinesisk (tradisjonell og forenklet), engelsk, fransk, tysk, hindi, japansk, koreansk, portugisisk, russisk, spansk og urdu.

– Vi har gjort alvorlige funn i undersøkelsen, sier Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange til Dagsavisen.

– Blant annet fant vi at mediedekningen av væpnede konflikter i verden er ubalansert. Krigen i Ukraina har, naturlig nok, fått mye medieoppmerksomhet med andre steder der barn er rammet av krig.

Sammen med en rekke andre faktorer, har dette vanskeliggjort arbeidet til de humanitære organisasjonene i de konfliktrammede sonene som har unngått mediedekning.

Zaid (9) mistet beinet krigen i Jemen.

Mistet beinet som fireåring

Et av de uskyldige barna som har fått føle konsekvensen av langvarig krig, er Zaid. Han er ni år gammel og bor med familien sin i en leir for fordrevne i nærheten av Taiz i Jemen. Da han var fire år gammel lekte han med vennene sine utenfor hjemmet sitt i Sør-Jemen da det brøt ut sammenstøt. Et granat eksploderte i nærheten og splinter fra granaten traff Zaid i beinet.

– Jeg var ute og lekte med vennene mine. De skjøt granaten og den traff meg. Folk i leiren hjalp meg, forteller Zaid om den skjebnesvangre dagen.

Faren Abu Zaid kjørte ham til sykehuset i Taiz mens moren og søsknene hans pakket det de kunne for å flykte fra volden. På sykehuset sa legen at de måtte amputere Zaids bein. Desperat etter å unngå amputasjon, pappa Abu Zaid. Han tok sønnen med til et sykehus i en annen by, Aden, i håp om at legene der ville være i stand til å behandle ham uten å amputere beinet. Men legene i Aden bekreftet imidlertid at de måtte amputere for å redde fireåringens liv. Zaids bein ble amputert under kneet.

Familien dro tilbake til Taiz og slo seg ned i en leir for fordrevne utenfor byen, der de fortsatt bor i dag. Abu Zaid mistet jobben etter å ha flyktet fra volden, og hadde ikke råd til de medisinske kostnadene ved korrigerende operasjoner som sønnen trengte etter den første operasjonen.

– Før jeg ble skadet pleide jeg å spille fotball. Jeg pleide å løpe og leke med vennene mine. Så traff granatsplinten meg, og nå kan jeg ikke spille lenger, sier Zaid.

Mistet livsgnisten

Zaid mistet livsgnisten og var fortvilet i flere år etter hendelsen. Han nektet å gå ut for å leke eller gå på skolen da han nådde skolealder.

– Det er vanskelig å leve uten ett bein. Jeg kan ikke leke med vennene mine, så jeg sitter inne med lekene mine, sier Zaid.

I september 2021 ble Zaids sak henvist til Redd Barna gjennom en lokal gruppe. Organisasjonen dekket kostnadene for operasjonene som Zaid trengte. Dette var blant annet operasjoner som korrigerer eventuelle komplikasjoner som oppstår etter en amputasjon – som infeksjon etter inngrepet, og å motvirke en misformet stump.

Noen år tidligere hadde en privat donor gitt Zaid en protese, men han kunne ikke bruke den fordi beina hans hadde vokst. Zaid vil trenge ytterligere kirurgi i årene som kommer, ettersom beina hans fortsetter å vokse, slik at han protese som voksen. Når han fyller 18 år, vil Redd Barna henvise ham til et statlig støttet protesesenter.

I tillegg ga organisasjonen kontanthjelp til Zaids familie, og ga hjalp med ordninger som håndterte spørsmål rundt mental helse og psykologi. Senere hjalp de han tilbake til skolen.

Nå er Zaid blitt ni år gammel, og ved hjelp av en pinne klarer han å sette seg opp på sykkelen igjen og tråkke med ett bein. Han elsker å studere, spesielt matematikk. Når han blir stor, drømmer Zaid om å bli lege.

Generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna håper at Ukraina-krisen kan bidra til en økt forståelse for flyktninger og kriser i andre deler av verden. Arkivfoto: Audun Braastad / NTB

Det glemte Jemen

Zaids historie er bare én av mange tusen tilfeller der uskyldige barn utsettes for krigshandlinger verden over.

– I rapporten redegjør vi omfattende hva vi mener om barn i krig og konflikt, og rangerer hvilke konfliktland det er verst å være barn i. Vi ser at noen land går igjen, og ett land som stadig ligger på topp, er Jemen. Noen av faktorene vi ser på, er grove forbrytelser mot barn som drap og lemlesting, bortføringer, rekruttering av barnesoldater, angrep på skoler, seksuelle overgrep og hindring av humanitær tilgang. Ingen andre steder i verden ser vi flere tilfeller av at væpnede aktører hindrer hjelpen å komme fram til barn som trenger det aller mest, forteller Birgitte Lange i Redd Barna.

Av de ti verste konfliktområdene å være barn i, ligger seks av ti i Afrika: Den demokratiske republikken Kongo, Somalia, Mali, Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, og Nigeria.

– Men Jemen er det aller verste konfliktområdet for barn. . Mer enn ni av ti barn i landet vokser opp i områder med kamphandlinger. De har levd med en krig som har vedvart i sju år, og der begge parter har begått forbrytelser mot barn. Mange barn har blitt drept og lemlestet i krigen, forteller Lange.

FN har i Jemen alene definert om lag 3000 grove forbrytelser mot barn bare i fjor. Blant forbrytelsene er drap, lemlesting, overgrep, kidnapping og rekruttering av barnesoldater.

– At det er tre tusen på ett år, sier noe om konfliktnivået. 2,4 millioner barn har måttet slutte på skolen på grunn av krigen.

I fjor verifiserte FN mer enn 24 000 tilfeller grove forbrytelser barn i krig og konfliktsoner, på verdensbasis. Ikke bare blir barn som Zaid lemlestet og drept i aktive krigshandlinger. De har ofte en tilleggsproblematikk.

– Det er så mange landminer, at bare det å gå til og fra skolen er forbundet med risiko. I tillegg kan skolen bli angrepet, eller den kan bli omgjort til et militært treningsanlegg. Det er også vanskelig for de humanitære organisasjonene å jobbe der på grunn av et omfattende byråkrati som trenerer arbeidet, forteller hun.

Vi må ikke glemme

Rapporten «Stop the war on children – the forgotten ones» viser hvordan andre krigs- og konfliktsoner havnet i skyggen av den omfattende medieoppmerksomheten rundt Ukraina-krigen.

– Det er veldig forståelig at pressen og andre retter fokus mot Ukraina og de forferdelige hendelsene som utspiller seg der, både i et geopolitisk perspektiv og på grunn av nærhet til Norge. Men det er et tankekors at andre konflikter dekkes i så liten grad, der det er sønner, døtre, fedre og mødre som lider like mye eller verre. Det er viktig at alle vi som opererer i disse landskapene ikke glemmer disse barna og disse konfliktene.

– Hvilke tanker gjør du deg om Ukraina-dekningen, og hvorfor den vies større plass enn de andre konfliktene i verden i dag?

– Det er nok en sammensatt problemstilling. Men jeg tror at nærheten til Ukraina absolutt er en faktor, sammen med geopolitiske forhold og hvordan krigen påvirker alle nabolandene i hele Europa. Det er veldig forståelig at det skjer, sier Lange, og peker på at ved mange av de andre konfliktene er det en underfinansiering av humanitære behovene.

– De 10 verste konfliktlandene for barn å vokse opp i, har i snitt fått dekket 43 prosent av behovene til humanitær hjelp. Da Ukraina-krigen brøt ut, kom det raskt mye finansiering til Ukraina, noe som viser at når det er vilje, er det evne til å finansiere humanitære kriser. Men når man ikke har den samme nærheten, får ikke andre konfliktrammede land en tilsvarende finansiering. Selv om det er forståelig at enorm Ukraina får så stor oppmerksomhet, vil jeg minne om at det er mange minst like alvorlige humanitære situasjoner, som får veldig liten medieoppmerksomhet.

– Du peker på nærhet til katastrofeområdene som en faktor, og sier at seks av de ti verste stedene å vokse opp som barn, er i Afrika. Men selv om det er et annet kontinent, er det ikke veldig langt fra oss?

– Nei, vi snakker to-tre timers reise.

Tross den relative nærheten til kontinentet Afrika, kan vi oppleve avstand til konflikter av helt andre årsaker.

– Det kan oppleves fjernt når konfliktene har pågått i mange år. Som krigen i Jemen, som har vart siden 2015. Å få mediedekning og offentlig oppmerksomhet rundt situasjoner som hungersnød på Afrikas horn, eller pågående konflikter i Kongo eller Somalia, er vanskelig.

Hun har en tydelig oppfordring i lys av den ferske rapporten.

– Alle som er opptatt av krig og konflikt i verden, bør søke å ha en så balansert tilnærming som mulig. Jemen er et godt eksempel på en krig glemt i medieoppmerksomheten, som absolutt ikke er glemt av de som lever med den.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


---

Fakta om barn i krig:

  • I 2021 levde 449 millioner barn i et konfliktområde. Det tilsvarer 1 av 6 barn på verdensbasis.
  • I 2021 levde 230 millioner barn i et høyintensivt konfliktland med mer enn 1000 kamprelaterte dødsfall det siste året. Det er en økning på ni prosent fra 2020.
  • Flest barn som er rammet av væpnet konflikt lever i Afrika, hvor 180 millioner lever i konfliktområder.
  • I Midtøsten levde nesten 1 av 3 barn i en konfliktsone per 2021.

Kilde: Redd Barnas rapport «Stop the war on children – the forgotten ones»

---