Verdens fremste klimaforskere om 1,5-gradersmålet: – Nesten umulig

– Forskerne begynner å bli frustrerte. Man har sagt dette lenge nok. FNs klimapanel fikk fredsprisen for noen år siden. For tre år siden gikk nobelprisen i fysikk til to klimaforskere. Hva ellers kan man gjøre for å bli hørt?

Det sier miljøekspert og professor ved Universitetet i Bergen, Asgeir Sorteberg.

– Hva er vitsen med 35 år med masse forskning når ingen tar det alvorlig?

Frustrerende, skremmende og overveldende

Den britiske avisa The Guardian utførte nylig en undersøkelse hvor de snakket med 380 av verdens ledende klimaforskere. Hele 77 prosent av forskerne tror jorda kommer til å bli minst 2,5 grader varmere i snitt innen år 2100. 42 prosent tror det vil bli varmere enn tre grader, ifølge avisa. Kun 6 prosent tror verden kan nå 1,5-gradersmålet som de 196 landene som signerte Paris-avtalen ble enige om.

Alle respondentene i undersøkelsen til The Guardian jobber med FNs klimapanel, også kjent som Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

I en rapport publisert av Verdens økonomiske forum tidligere i år framkommer det at verden mest sannsynlig vil befinne seg over en økning på 2,7 grader fra førindustriell tid til år 2100. Rapporten, som baserer seg på FNs klimapanels konklusjoner, anser det som sannsynlig at slike klimaendringer vil føre til 14,5 millioner dødsfall på global basis, og et økonomisk tap på så mye som 12,5 billioner amerikanske dollar.

Ifølge The Guardian var det frykt for hungersnød, massemigrasjon, krig og konflikt blant forskerne.

– Det er frustrerende, skremmende og overveldende, sa en ekspert til avisa.

– Jeg er takknemlig for at jeg ikke har barn, sa en annen.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Store konsekvenser

Sorteberg, som også har jobbet med FNs klimapanel, tror også et togradersmål vil bli vanskelig å nå.

– I Paris-avtalen står det jo at man skal jobbe mot 1,5-gradersmålet, det er den politiske ambisjonen. Det er ganske klart nå at dette blir nesten umulig. Et togradersmål blir også veldig vanskelig. Dette inkluderer blant annet en havstigning hvor man er usikker på hvor fort det vil gå når Grønland utsettes for to graders økning.

– Ved nærmere halvannen til to graders temperaturøkning vil for eksempel matproduksjon, som er veldig tilpasset de ulike områdene vi driver med det på, påvirkes. Ved raske endringer vil det være vanskelig å ha et matproduksjonssystem som nå, sier han.

I tillegg til dette beskriver Sorteberg hyppigere værfenomener som hetebølger.

Ved to til tre graders oppvarming vil det være flere steder i verden det ikke vil være mulig å leve lenger, sier han.

– Man vil også møte på overraskelser underveis. I 2003 så fikk vi jo en hetebølge. Den ble mye mer omfattende enn hva vi hadde sett før. Når man telte opp etter hetebølgen var det 50–70.000 ekstra døde i løpet av en toukersperiode i Europa. Hadde du spurt en forsker om hvor mange som kom til å dø i en slik hetebølge i Europa, en ganske moderne verdensdel, så hadde ingen vært i nærheten av det antallet, sier Sorteberg.

– Hvordan kan man forberede seg på slikt?

– Vi gjør jo tiltak når vi har opplevd noe, så sikrer man seg mot det neste gang. Men når det stadig dukker opp nye problemer, blir det vanskelig å være forberedt.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Manglende handling

– Tror du en temperaturøkning på 2,5-3 grader kan skje?

– Jeg tror nok det er realistisk, ja. Man begynte allerede på 1990-tallet med å redusere drivhusgassene. Nå har vi så dårlig tid at de politiske målene blir veldig vanskelige å oppnå. Før eller siden kan det også hende at det blir så store og brutale forandringer at man må spørre seg om samfunnet takler å redusere drivhusgassene på så kort tid, sier Sorteberg.

– Toget ser ut til å ha gått for 1,5-gradersmålet. Det er jo det klimaforskerne føler på her. Det er frustrasjonen over de siste 30–35 årene som brer seg. Man har sagt det her så lenge, ropt og ropt, og man ser at politikerne ikke klarer å holde det man har lovet. Selv med de løftene man faktisk har inngått vil det bli problematisk.

Han påpeker at Norge har lovet å kutte utslippene sine med 50 prosent, men at vi, som mange andre land, ligger langt bak.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

---

Fakta om klimaendringene

• Jorda blir gradvis varmere, og den globale gjennomsnittstemperaturen de siste ti årene lå 1,2 grader over førindustrielt nivå.
• Temperaturen gjorde et uvanlig stort hopp i 2023, da snittemperaturen var over 1,4 grader høyere enn i førindustriell tid.
• Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet varmer opp kloden, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
• Oppvarmingen skyldes i hovedsak utslipp av CO₂, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
• Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.
• Siden starten av 1990-tallet har verdenssamfunnet forhandlet om tiltak for å kutte klimautslippene. Likevel fortsetter de globale utslippene å stige.
• Den globale oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer mange steder i verden.
• I tillegg smelter isbreer, og havet stiger. En rekke land risikerer økende migrasjon og problemer i landbruket. Mange dyre- og plantearter kan på sikt bli utryddet.

Kilder: WMO, IPCC, Nasa, NOAA, Copernicus, NTB

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen