– Vi er beredt til å holde ut dette

– Vi har hatt så mange forferdelige vanskeligheter, så mange ofre, så mye ødeleggelse, at strømbrudd ikke er det verste som har skjedd med oss, sier Olena Zelenska, kona til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, i et intervju med BBC i en tungt bevoktet bunkers inne i en labyrint av bygninger i Kyiv.

Fortsatt uten strøm

Natt til fredag kom nye russiske angrep som rammet et sykehus i Zaporizjzja, ifølge guvernøren i regionen. Ingen mennesker ble skadd, men sykehuset ble delvis ødelagt. Det skjedde etter at massive angrep onsdag førte til at alle Ukrainas kjernekraftverk for første gang på 40 år ble stengt ned, inkludert det i Zaporizjzja. De var alle påkoblet strøm igjen i løpet av torsdag og fredag.

Angrepene onsdag var de kraftigste russiske rakettangrepene på landets infrastruktur hittil i den ni måneder lange krigen, og førte til at nesten hele landet mistet strømmen i flere timer.

Fredag morgen hadde halvparten av husholdningene i hovedstaden Kyiv fortsatt ingen strøm, ifølge byens ordfører.

President Volodymyr Zelenskyj sier til The Financial Times at denne ukas angrep har ført til en situasjon man ikke har sett på 80 eller 90 år:

– Et land på det europeiske kontinent der det ikke var noe lys i det hele tatt.

Da strømmen gikk onsdag, måtte blant annet sykehus belage seg på aggregat for å holde livsnødvendige apparater igang. Kirurger måtte operere under lommelykter, skriver The New York Times, som beskriver en operasjon på et barn på et hjertesykehus i Kyiv onsdag kveld, etter angrepene.

– Så langt klarer vi oss selv. Men for hver time er det vanskeligere. Vi har ikke hatt vann på mange timer nå. Vi fortsetter å gjøre hasteoperasjoner, sa Borys Todurov, direktør på sykehuset.

[ Presidentekteparets informasjonskrig: – Utrolig å se ]

Lever atskilt

Ukrainske myndigheter ruster seg for flere strømbrudd med å ha opprettet mer enn 4.000 såkalte «uovervinnelighetspunkter», opplyste president Zelenskyj denne uka. Det er møtepunkter der befolkningen kan få tilgang til strøm, mobilkommunikasjon, internett, varme, vann og førstehjelpsutstyr 24 timer i døgnet, gratis. De vil aktiveres dersom man ikke tror strømmen kommer tilbake innen få timer.

Olena Zelenska viser i BBC-intervjuet til en meningsmåling som viste at 90 prosent av ukrainere sier de er klare for å holde ut strømbrudd i to til tre år dersom de ser en mulighet til å bli med i EU.

Intervjuet foregikk ifølge BBC ikke langt fra president Zelenskyj, men presidentekteparet lever så godt som atskilte liv, ifølge førstedamen. Det har de gjort siden 24. februar.

– Det er sjelden nå. Veldig sjelden, sier hun på spørsmål om når familien sist spiste middag sammen.

Ekteparet har en sønn på ni år og en datter på 18.

– Jeg bor med barna, og mannen min bor på jobben, sier hun.

Hun har hatt et svært markert profil særlig etter at krigen begynte. I motsetning til presidenten, som har holdt seg i Ukraina helt siden da, har førstedamen reist og snakket til myndighetspersoner i andre land, blant annet har hun vært i kongressen i USA.

[ Hvem kan ta over etter Putin?  ]

Flere runder i vente

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg fordømmer Russlands massive rakettangrep mot Ukraina. Det Russland driver med er krigsforbrytelser, slo Stoltenberg fast på en pressekonferanse fredag morgen.

– Målrettede angrep mot sivile er en krigsforbrytelse og de som står bak må holdes ansvarlige, sa han, ifølge NTB.

Han mener brutaliteten er et tegn på at Putin mislykkes.

Ifølge Ukraina og allierte land begynner tilgangen på presisjonsraketter å gå ned i Russland, men ifølge ukrainske etterretningsrapporter før angrepene onsdag hadde Russland fremdeles nok i sitt arsenal til å utføre angrep på størrelse med den forrige store runden, som kom 15. november, tre eller fire ganger, skriver The New York Times.

En talsmann for Moskva, Dmitrij S. Peskov, sa torsdag at Ukraina «har alle muligheter til å bringe situasjonen tilbake til normalitet igjen, har alle muligheter til å løse situasjonen på en måte som oppfyller kravene fra russisk side, og dermed alle muligheter til å avslutte lidelsene».

[ Forsker: Russland vil oppnå to ting samtidig ]

– Vil bryte ned kampviljen

Ukrainske myndigheter sier at Russlands president Vladimir Putin ønsker å skape en så omfattende humanitær katastrofe at det tvinges fram en ny flyktningkrise i Europa, og at det vil legge press på Ukraina til å gå til forhandlingsbordet – blant annet ved at kanskje vestlige regjeringer ber Ukraina om det.

– Å bombe gjør to ting samtidig fra Russlands side, sa forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i et intervju med Dagsavisen torsdag.

– Det ødelegger infrastruktur i Ukraina, og det viser Vesten hvilken evne Russland har til å påføre skade.

– Den politiske målsettingen Russland hadde i starten av krigen klarte de ikke få gjennomslag for, derfor har de valgt å gå mer brutalt til verks. Ved å fjerne strømmen vil de prøve å bryte ned kampviljen og motstanden hos Ukrainas befolkning og politiske beslutningstakere, slik at de skal tenke at kostnadene er større enn gevinsten, sier Godzimirski.

[ – Mange kan nok tenke seg å fjerne ham, men de tar ikke sjansen ]

[ – Nå må russere ta et aktivt valg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen