Verden

– Vil bryte ned kampviljen

Russland vil oppnå to ting samtidig når de gjennomfører bombingen som rammer strømnettet i Ukraina, ifølge forsker.

– Å bombe gjør to ting samtidig fra Russlands side: Det ødelegger infrastruktur i Ukraina, og det viser Vesten hvilken evne Russland har til å påføre skade, sier forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Torsdag morgen var over to tredeler av Ukrainas hovedstad Kyiv fortsatt uten strøm, dagen etter de russiske angrepene. De var de kraftigste russiske rakettangrepene på landets infrastruktur hittil i den ni måneder lange krigen. Mange av innbyggerne var også fortsatt uten vann torsdag, melder Reuters.

Rammet hele landet

Angrepene onsdag førte til at nesten alle husstandene i Ukraina mistet strømmen, ifølge ukrainske myndigheter. Det ukrainske luftforsvaret sier at Russland avfyrte rundt 70 kryssermissiler, og at 51 av disse ble skutt ned, sammen med fem bombedroner. Onsdag kveld var Kyiv og mange andre regioner, blant dem Lviv i vest og Odesa i sør, påkoblet strømnettet, men i Kyiv var det altså fortsatt svært mange torsdag morgen som fortsatt ikke hadde strøm.

Selv før onsdagens angrep var omtrent halvparten av landets energiinfrastruktur ute av drift etter flere angrep, ifølge Ukrainas statsminister Denis Schymal. Også 15. november var det en rekke større bombardementer som slo ut store deler av strømnettet.

I tillegg til at russiske angrep hindrer strømforsyningen, er det også periodevis planlagte strømstans for å spare på strømmen og gjøre reparasjoner mulig.

– Energiterrorisme

– Energiterrorismen fortsetter, sa stabssjef Andrij Jermak ved den ukrainske presidentens kontor etter angrepene.

Russiske soldater er blitt presset tilbake i sør og nordøst etter at Ukraina har tatt tilbake 55 prosent av territoriene som er blitt tatt over av Russland de første månedene av krigen.

– Målet deres er opplagt, skrev Yermak om Russlands luftangrep i en uttalelse på Twitter.

– Å forårsake en omfattende humanitær katastrofe, å provosere fram en ny flyktningkrise i Europa. Det er enten å tvinge Ukraina til å gi seg eller tvinge Vesten til å tvinge Ukraina til å gi seg.

Linda Thomas-Greenfield, USAs ambassadør til FN, sa dette i en uttalelse til FNs sikkerhetsråd i et hastemøte onsdag om situasjonen:

– Putins motiv kunne ikke vært mer kaldblodig. Han bruker våpen denne vinteren for å påføre enorm lidelse for det ukrainske folket. Han har bestemt seg for at om han ikke kan ta Ukraina med makt, vil han fryse landet inn i underkastelse.

Russlands president Vladimir Putin.

En stor ny flyktningstrøm ut fra Ukraina vil sette press på europeiske land.

– Dette handler om å gjøre flyktninger til våpen. Ved å gjøre Ukraina ubeboelig vinterstid, sender de muligens millioner flere ukrainere til Europa. Det vil sette press på europeiske regjeringer. Håpet er et Europa i sin tur vil presse Kyiv, sier Ben Hodges, pensjonert amerikansk general utplassert i Europa om det har tror er Russlands mål, ifølge The Washington Post.

Vil bryte ned kampviljen

Jakub Godzimirski sier Russland nå har gått til verks med omfattende bombing mot energinettet fordi de opprinnelige målene ikke er nådd.

– Den politiske målsettingen Russland hadde i starten av krigen klarte de ikke få gjennomslag for, derfor har de valgt å gå mer brutalt til verks. Ved å fjerne strømmen vil de prøve å bryte ned kampviljen og motstanden hos Ukrainas befolkning og politiske beslutningstakere, slik at de skal tenke at kostnadene er større enn gevinsten, sier Godzimirski, som forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, med særlig vekt på energiressursers rolle i russisk strategi.

Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Han peker på at det opprinnelige målet da Russland invaderte Ukraina var å fjerne president Volodymyr Zelenskyj og hans regjering.

– Det skulle være en spesialmilitæroperasjon, en «kirurgisk operasjon» som skulle fjerne Zelenskyj og hans krets, og erstatte det med en prorussisk ledelse. Det la en del begrensninger på bruk av militærmakt. Det var riktignok også dugelighet og manglende koordinering, men det var også et poeng å ikke bruke for mye militærmakt, for da kunne befolkningen bli mindre russlandsvennlig. Så viste det seg at de ikke ble møtt med blomster og vodka, de møtte stor motstand fra ukrainerne med hjelp fra Vesten. Nå ser vi at Russland prøver å ødelegge så mye de kan for å påvirke befolkningen og myndighetene i Ukraina til å gi seg, sier Godzimirski.

Et mål kan også være å hindre at Kreml mister støtte på hjemmebane i Russland, tror han.

– Ett mål handler om det Russland prøver å endre på bakken i Ukraina. Et annet er å hindre misnøye i den russiske befolkningen. Nå er 300.000 russiske familier berørt; familiene til soldatene som er sendt til Ukraina. Når man sender raketter risikerer man ikke livet til russiske soldater. Det er enklere å sende missiler mot Ukraina enn å ta imot likkister. Dette er også en del av det strategiske regnskapet, sier Godzimirski.

Flere runder igjen

Spørsmålet nå er hvor lenge Russland kan fortsette slike bomberaid.

Ifølge Ukraina og allierte land begynner tilgangen på presisjonsraketter å gå ned i Russland, men ifølge ukrainske etterretningsrapporter har Russland fremdeles nok i sitt arsenal til å utføre angrep på størrelse med 15. november-angrepene tre eller fire ganger, skriver The New York Times.

– Spørsmålet er både hvor mange missiler Russland har, og hvor mange komme fram til målet uten å bli skutt ned og ødelagt. Det er veldig få som vet svaret på det. Og så skjer det trolig noe i kulissene. Vi vet at Russland prøver å skaffe seg tilgang på flere våpen fra Nord-Korea og Iran, sier Godzimirski.

Hvor ille vinteren blir for Ukraina kommer blant annet an på hvor kald den blir. Og hvorvidt Russland vil lykkes med å svekke hjelpen til Ukraina fra Europa, avhenger av mange faktorer, sier han.

– En helt grunnleggende ting er hvor mye våpen man har å sende fra Vesten. Mange land i Europa har de siste årene bygget ned militære kapasiteter. Europa vil være lite lystne til å gå over til krigsøkonomi, der man må bygge tanks i stedet for biler. Viljen til å hjelpe er én ting, men det handler også om evnen til å hjelpe, sier han.

Blir det en stor ny flyktningbølge til Ukraina kan det også spille inn. Så langt har det ikke økt betraktelig etter de siste angrepene.

– Men vi ser at disse angrepene kommer over hele Ukraina, også ved områdene mot den polske grensen. Krigen har fått en større geografisk omfang, og det gjenstår å se hvordan det påvirker befolkningen. Tidlig i krigen kom de fleste ukrainske flyktningene fra områder som var direkte rammet av krigshandlingene. Om områder som for eksempel Lviv, som ligger nær Polen, fortsetter å bli kraftig rammet av strømmangel, kan det være at flere velger å krysse grensen også derfra. De kan ikke sitte i kalde leiligheter i hele vinter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen