Verden

– Dette endrer hva denne krigen betyr for hele Russlands befolkning

– Russere i middelklassen i de store byene har kunnet fortsette livet stort sett som før under krigen. Nå må stadig flere av dem ta et aktivt valg, sier forfatter og Russland-kjenner Bernhard L. Mohr.

– Det er ikke tvil om at dette endrer hva denne krigen betyr for hele Russlands befolkning, sier Bernhard L. Mohr om mobiliseringen Russlands president Vladimir Putin har igangsatt.

Mohr er forfatter og forlagsredaktør, og har skrevet bøkene «Hvorfor stemmer russerne på Putin?» og «Hva vil russerne med Norge?». Nå følger han nøye med på reaksjonene i befolkningen i Russland etter den alvorlige opptrappingen av krigen fra russisk side.

Hjemmekontor i utlandet

– Nyheten om mobilisering gjør at krigen i Ukraina plutselig kommer veldig nær middelklassen i de store byene, som til nå har kunnet tenke at den ikke angår dem. Krigen har for dem vært noe som staten holder på med, og plutselig griper statens anliggender inn i folks privatliv, sier Mohr.

Bernard L. Mohr har skrevet bøker om Russland. Nå følger han nøye med på reaksjonene i befolkningen i Russland etter den alvorlige opptrappingen av krigen fra russisk side.

Han peker på at det så langt i krigen har vært brukt yrkesmilitære og kontraktsoldater som er rekruttert fra fattige deler av Russland.

– Til tross for alle mulige sanksjoner mot Russland har middelklassen i de store byene kunnet fortsette livet stort sett som før under krigen. Nå må stadig flere av dem ta et aktivt valg ettersom det mobiliseres bredt, sier Mohr, som har mange kontakter i Russland.

– En jeg har snakket med i Russland fortalte om at fire mannlige kolleger bestemte seg på stedet for å forlate landet da nyheten kom fra Putin. De har bedt arbeidsgiveren om å få jobbe på hjemmekontor fra utlandet. Dette er folk i kontorjobber i St Petersburg. Det er menn som har avtjent verneplikten og som har fått opplæring som er relevant for krigen. En av dem hadde fått trening som fallskjermsoldat i militæret, og regnet med at han sto i første rekke til å bli innkalt, forteller Mohr.

90.000 kroner én vei

Som Dagsavisen har omtalt, spratt prisen for en enveisbillett på økonomiklasse fra Moskva til Istanbul i Tyrkia og til Dubai opp på få timer, til over 9.000 euro (mer enn 90.000 kroner), ifølge nyhetsbyrået AP. Billetter fra Moskva til Beograd i Serbia ble solgt ut for flere dager etter talen til Putin onsdag morgen. Ifølge en gruppe som holder til i Serbia og som kaller seg «Russere, belarusere, ukrainere og serbere sammen mot krigen» er det ikke lenger noen ledige billetter fra Moskva til Beograd før i midten av oktober. Fly til Tyrkia, Georgia og Armenia er også utsolgt, melder AP.

Antallet russere som krysser grensen til Finland har mer enn doblet seg sammenlignet med forrige uke. Sosiale medier har vist bilkøer ved den russiske grensen både til Finland i vest og til Georgia, Kasakhstan og Mongolia, ifølge Meduza, en russisk uavhengig avis som holder til i Riga i Latvia.

Det er bilkø på grensen mellom Russland og Finland. Her fra grensen ved Vaalimaa torsdag.

– Alt jeg ser tyder på økende motstand, fordi folk nå blir tvunget til å forholde seg til krigen. På det sosiale mediet Telegram er det en kanal som heter «Guide til den frie verden». Der deles det informasjon om priser og hvordan man kommer seg ut av landet, og den siden har kokt de siste døgnene, forteller Mohr, som sier at blant annet Armenia er et populært valg, fordi man ikke trenger pass dit som russer.

Flertallet av russere som dro i løpet av de første månedene av Ukraina-krigen, dro til land i det sørlige Kaukasus og sentralasiatiske land som Kasakhstan, Kirgisistan, Armenia, Georgia, Usbekistan og Tyrkia, fordi de har vært lettest å dra til med tanke på visum og kostnader, ifølge SchengenVisaInfo.

Også Israel og andre land i Midtøsten og Asia for øvrig er destinasjoner.

– Å reise til Schengen-land er blitt stadig vanskeligere for russere, sier Mohr.

De fleste land i Europa er med i Schengen. Det er både blitt vanskeligere og dyrere for russere å få visum til land i Schengen og EU.

Estland, Latvia og Litauen har denne uka stengt grensene for de aller fleste russere. Også Polen skal stenge grensene for russere. De fire landene ble enige om å legge seg på en hardere linje etter at EU besluttet å gjøre det vanskeligere for russere å få visum, melder NTB.

Politistat

Det første døgnet etter Putins tale ble det holdt demonstrasjoner i mange byer, og minst 1.300 skal ha blitt arrestert. Noen av de pågrepne skal ifølge den uavhengige observatørgruppa OVD-info allerede ha blitt kalt inn til hæren. Dagen etter var det ikke meldt om store demonstrasjoner.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj henvendte seg torsdag i sin daglige videotale til russere, og sa at 55.000 russere allerede har mistet livet i krigen.

– Vil dere ha mer? Nei? Så protester, oppfordrer han.

Men russere kan bli straffet med 15 år i fengsel dersom man oppfordrer til demonstrasjoner eller deltar i dem.

– At ikke flere demonstrerer handler mest av alt om at Russland er en politistat og at følgene er så store at de færreste tør, sier Bernhard Mohr.

President Vladimir Putin under TV-talen denne uka.

Enkelte har spekulert på om det kan være sprekker i den indre kretsen rundt Putin.

– Det er ingenting som tyder på at det pågår noe opprør i Putins indre krets. De som har posisjoner i Kreml er der først og fremst fordi de er lojale til den øverste ledelsen, og har alt å tape på regimeskifte, sier Mohr.

Lang vei til folkeopprør

Bernhard Mohr ser imidlertid et nytt mønster i den offentlige debatten de siste dagene i Russland.

– I kommentarfeltene også i de statlige mediene ser man nå mange som åpent protesterer mot mobilisering. Man kan se langt flere kritiske røster der enn tidligere, fordi krigen nå oppleves som langt mer reell for russerne enn før, sier Mohr.

Men ser vi begynnelsen av et folkeopprør i Russland? Det tviler Bernhard Mohr på.

– Jeg ser ikke for meg at det kommer noe stort folkelig opprør selv om man nå ser at noe misnøye kommer til overflaten. Selv om vi ser en stigende uro og mange negative reaksjoner, tror jeg fremdeles det er enormt mye mer som skal til før vi ser så brede folkelige protester at det blir kritisk for Putins posisjon.

– Så hva skal til, tror du?

– Mange flere døde russiske soldater, at det blir mer åpenbart for folk at Russland mislykkes i Ukraina og at den økonomiske situasjonen blir enda verre. Men vi må nesten se hvordan mobiliseringen arter seg. I dekretet heter det «delvis mobilisering», men når man leser det, ser man at Putin gir fritt leide til forsvarsministeren til å mobilisere dem han vil. Grensene kan bli stengt for dem som kan bli kalt inn, og myndighetene kan komme til å beslaglegge kjøretøy. Det blir interessant å følge dette og se hvordan folk reagerer når de må ta et aktivt valg om krigen, sier Mohr.

I den siste undersøkelsen fra det russiske uavhengige analyseinstituttet Levada som ble publisert 14. september, sa 76 prosent av de spurte russerne støtter handlingene til den russiske hæren i Ukraina. 46 prosent støttet dem «definitivt», mens 30 prosent ga «en viss» støtte. Åtte prosent svarte at de ikke støtter og ni prosent sa de «definitivt ikke» støtter det som skjer. Resten visste ikke.

Denne undersøkelsen ble imidlertid gjort både før det russiske tilbakeslaget på bakken i Ukraina, og ikke minst før Putins mobilisering, som kan endre bildet. Det er også heftet stor usikkerhet rundt hvor ærlige folk er, selv om Levada garanterer dem anonymitet i undersøkelsene.

– Én ting er om noen ringer og spør om man støtter presidenten. Men å dra ut og krige i en krig som mange oppfatter som meningsløs, er noe helt annet. Da tror jeg ikke vi lenger vil se undersøkelser som viser at over 70 prosent støtter krigen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen