– Det siste året eller så har du sett at det er kvinner som fører an i demonstrasjonene og kampen mot Taliban. Jeg tror denne typen sivile opprør mot Taliban kan og bør forme veien videre, sier Horia Mosadiq til Dagsavisen.
Hun trekker paralleller til Iran, der tusenvis av mennesker har protestert mot regimet i to måneder. Det tok lang tid før Iran kom til det punktet, men Mosadiq håper det samme kan skje i hjemlandet Afghanistan. Hun er usikker på hva som vil være den endelige utløsende årsaken, men det er i alle fall klart at kvinnene har startet kampen, sier hun.
– Jeg tror vi trenger et øyeblikk der folk virkelig sier «nok er nok, jeg vil ikke bli styrt av en gruppe som Taliban som misbruker islam, afghansk kultur og tradisjon».
Snart halvannet år har gått siden Taliban i august i fjor igjen tok makta i Afghanistan. Tusenvis av mennesker har blitt evakuert ut eller forlatt landet. Blant dem er Horia Mosadiq, Shah Gul Rezaie og Nazifa Jalali.
Dagsavisen møter de tre under årets Afghanistanuke i Oslo. Horia Mosadiq har blant annet grunnlagt Safety and risk mitigation organizationr og jobber med beskyttelse av menneskerettsaktivister og journalister. Shah Gul Rezaie er kvinnerettighetsaktivist og satt i den afghanske nasjonalforsamlingen, men ble evakuert til Norge etter Kabuls kollaps. Det ble også Nazifa Jalali, som er menneskerettighetsaktivist og religionsviter.
[ Tilbakeviser Iran-påstand etter faktasjekk ]
Kvinner i front
Selv om de nå bor andre steder, fortsetter alle tre kampen for hjemlandet sitt. Shah Gul Rezaie sier det er vanskelig for afghanske kvinner i Afghanistan å heve stemmen sin nå.
– Derfor mener jeg at hovedoppgaven og plikten vår er å løfte afghanske kvinner fra utsiden av landet. Jeg tror det er den eneste muligheten for Afghanistan, og viser det ekte bildet til det internasjonale samfunnet, sier Rezaie.
Mange afghanere mistet alt bare i løpet av noen timer etter Talibans maktovertakelse. Særlig har det gått hardt utover mange jenter og kvinner. Først lovet Taliban blant annet at kvinners rettigheter ville bli respektert og at jenter skulle få gå på skole. Ennå får fortsatt ikke tenåringsjenter i store deler av landet gå på skolen, og kvinners deltakelse i både yrkesliv og sivilsamfunn har blitt kraftig innskrenket.
Amnesty International fastslo i en svært kritisk rapport tidligere i år at Taliban har tatt et kvelertak på kvinners og jenters rettigheter.
Økonomisk og humanitær krise setter også sitt preg, og hjelpeorganisasjoner advarte i fjor at det gikk mot total kollaps. Det skjedde ikke, men før årets vinter kommer nye advarsler om krise.
[ Ett år siden Kabuls fall: – Kvinnene har blitt de store taperne ]
Lite håp
Mye har endret seg siden de tre kvinnene forlot Afghanistan. I fjor hadde mange ennå litt håp om at Taliban hadde forandret seg fra sist de styrte, sier Shah Gul Rezaie. Nå har folk mistet troen på det.
– Etter 20 år var det håp i Afghanistan for frihet, demokrati og menneskerettigheter, men til sjuende og sist mistet vi alt på én dag. Det er en håpløshet, og mange tror at det er lite sjanse for at Afghanistan kan bli samlet.
Nazifa Jalali og Horia Mosadiq er begge enige. Mosadiq retter også kritikk mot det internasjonale samfunnet og andres tilnærming til Taliban, nesten som om det finnes et «bra» eller likesinnet Taliban, mener hun.
– Hvorfor prøver noen å selge disse ideene? Vi afghanere aksepterer at det er gjort feil fra vår side, men samtidig mener jeg at det var mye hykleri og uærlighet i det internasjonale samfunnet. USA og vestlige land, Nato-medlemmer, valgte å gjøre en avtale med Taliban. De lot dem få makt og ga dem Afghanistan. Derfor tror jeg ikke at det er mye håp om at Taliban kommer til å endre seg.
Talibans maktovertakelse skjedde etter at USA og Nato i mai i fjor begynte sin tilbaketrekking fra landet etter nesten 20 år. I 2020 inngikk administrasjonen til daværende president Donald Trump en fredsavtale med Taliban. Den skisserte planen for tilbaketrekking av amerikanske styrker, deres allierte og koalisjonsstyrker fra Afghanistan. Avtalen har fått kritikk, det samme har den kaotiske tilbaketrekkingen.
– Mitt eneste håp er med det afghanske folk. Jeg har gitt opp det internasjonale samfunnet, sier Mosadiq.
Hun mener at internasjonale institusjoner, som FN og lignende, først og fremst representerer stormaktenes interesser, ikke folk. Både hun og Shah Gul Rezaie mener at Afghanistan har blitt åsted for en stedfortrederkrig.
[ Kriser i kø for Afghanistan: Nesten hele landets befolkning risikerer fattigdom ]
---
Fakta om Taliban
- Islamsk fundamentalistisk bevegelse etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning.
- Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen i landet, pashtunerne.
- Grep makta i Afghanistan i 1996. Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
- Startet deretter en geriljakrig mot Afghanistans regjeringsstyrker og de vestlige soldatene i landet.
- Rykket inn i Kabul og overtok igjen makta i Afghanistan 15. august 2021.
(Kilde: NTB)
---
Kritiserer Norge
At representanter for Taliban kom til Norge for samtaler tidligere i år får også krass kritikk av Mosadiq. Representantene ble flydd til Norge i privatfly, og regningen for besøket kom til slutt på rundt 6,5 millioner kroner, skrev TV 2. Det er snakk om ei gruppe som lenge sto på FNs terrorliste, men som plutselig så ut til å bli tatt inn i varmen av vestlige land og diplomater, mener Mosadiq. FNs sikkerhetsråd fjernet Taliban fra lista over internasjonale terroristorganisasjoner i 2011.
Norge inviterte representanter for Taliban til Oslo for møter med norske myndigheter, representanter for det internasjonale samfunn og andre afghanere med bakgrunn fra det sivile samfunn. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) var klar på at det ikke var en legitimering eller anerkjennelse av Taliban.
– Men vi må snakke med de som i praksis styrer landet i dag. Vi kan ikke la den politiske situasjonen føre til en enda verre humanitær katastrofe, sa Huitfeldt.
Huitfeldt sa at Norge ville være tydelig i forventningene til Taliban, særlig om jenters skolegang og menneskerettigheter som kvinners deltakelse i samfunnet.
– Norge var klare på at de ikke støtter Talibans ideer. Kan dialog med Taliban være en god vei framover, eller mener du at de ikke bør inkluderes?
– Jeg mener at dette bare er en tynn unnskyldning som politikerne deres prøver å selge dere. Ja, det må være forhandlinger, men de må ha klare betingelser. Når man møter Taliban bør man si «ja, vi møter dere, men dere må gjøre dette og dette». Hvis de ikke gjør det, må man ikke gi dem den plattformen, sier Mosadiq.
[ Taliban til Norge: – Veldig positivt ]
Møtte Huitfeldt
Etter intervjuet med Dagsavisen ventet et møte med nettopp utenriksminister Anniken Huitfeldt for Mosadiq, Rezaie og Jalali.
Huitfeldt sier til Dagsavisen at det er viktig å ikke glemme Afghanistan og de afghanske kvinnene, og at situasjonen går i feil retning. Norge gir penger gjennom FN-organisasjoner og andre trygge organisasjoner, i tillegg til menneskerettighetsaktivister. Huitfeldt understreker at det er viktig for dem at nødhjelpen ikke gis gjennom Talibans regime.
– Vi gir ikke penger til Taliban. Vi kan ikke akseptere dem, men samtidig må vi prate med dem.
Men det er ingen planer om at hun skal snakke med Taliban nå. Hun er klar på at det er viktig at det internasjonale samfunnet er samstemt om å legge press på regimet. Forrige uke ble det kjent at Norge øker støtten til FNs og Verdensbankens prosjekter for å opprettholde grunnleggende tjenester for sivilbefolkningen i Afghanistan med 220 millioner.
– Når dere ser hvilken vei det gikk etter møtet, mener dere fortsatt at det var riktig å invitere Taliban hit?
– Ja. Det førte jo ikke til at de holdt løftene sine om skoler, men det ble bare enda tydeligere for hele verden at de brøt løftene sine. Og så la vi også maksimalt press på det med inkluderende dialog med også andre grupper. Vi er opptatt av at det er mange andre brudd på menneskerettighetene også, svarer Huitfeldt.
Hun tror at samtalene med Taliban også bidro til at det ikke endte med total humanitær kollaps i Afghanistan, gjennom hele det internasjonale samfunnet snakket med dem i Norge.
[ FN-topp frykter total kollaps i Afghanistan ]
Veien videre for Afghanistan
Nå må det være opp til folket i Afghanistan å avgjøre veien videre, sier Shah Gul Rezaie. Også hun håper de vil heve stemmen og stå opp mot Taliban. Den beste veien framover er å sørge for åpen og inkluderende dialog basert på verdier som menneskerettigheter og sosial rettferdighet, ikke Talibans ideer og ønsker, sier Rezaie.
Idealer om demokrati ser ikke annerledes ut i Afghanistan enn i for eksempel vestlige land, fortsetter hun.
– Menneskerettigheter er menneskerettigheter, kvinnerettigheter er kvinnerettigheter. Rettferdighet er rettferdighet. Talibans ideologi er å si at vestlige land påtvinger en styreform eller verdier på folk. Jeg er ikke enig i det. Når du tenker på likhet har det ikke en vestlig eller en afghansk definisjon. Demokrati er demokrati.
Rezaie medgir at det er noen deler av Afghanistan som er mer tradisjonelle og under Talibans påvirkning og støtter deres tankesett. Men de representerer ikke folk flest, sier hun.
Nazifa Jalali trekker fram at det ofte også framstilles som om det er store interne splittelser mellom folkegrupper eller regioner i Afghanistan. Det stemmer ikke, sier hun. Jalali mener at Afghanistans problemer har en politisk løsning. Det internasjonale samfunnet, deriblant Norge, bør jobbe for å få på plass en plattform med mål om det.
– Og å legge virkelig politisk press på Taliban. Hvis verden tror at å legge politisk press på Taliban vil føre til at folk blir drept, vil jeg si at også nå, har ikke afghanere et liv. Det er bedre å ikke finne på bortforklaringer, sier hun.
[ Forsvarssjefen ett år seinere: – Vi overtok mye av kampen for afghanerne ]
[ Rop om hjelp fra Afghanistan: – Familiene har begynt å selge døtrene for å få råd til mat på bordet ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
