Ett år etter at Taliban igjen tok kontroll i Afghanistan, er situasjonen alvorlig for mange barn i landet, advarer Redd Barna i en ny rapport. Mange går sultne til sengs, de er utslitte og har ikke energi til å leke eller gjøre lekser slik de klarte før. Særlig går det ut over jenter.
– De går glipp av flere måltider, sliter med isolasjon og emosjonell nød, og blir hjemme når guttene går på skolen. Dette er en humanitær krise, men også en katastrofe for barns rettigheter, sier Chris Nyamandi, Redd Barnas landdirektør i Afghanistan.
For mange tenåringsjenter i Afghanistan har det nesten gått ett år siden sist de fikk gå på skolen. 15. august i fjor inntok Taliban hovedstaden Kabul etter å ha tatt kontroll over den ene provinsen og byen etter den andre. President Ashraf Ghani rømte landet og Taliban satt igjen med makta, 20 år etter at de ble kastet.
Først lovet Taliban blant annet at kvinners rettigheter ville bli respektert og at jenter skulle få gå på skole. Ett år seinere får fortsatt ikke jenter i store deler av landet gå på skolen fra 7. til 12. klasse, og kvinners deltakelse i både yrkesliv og sivilsamfunn har blitt kraftig innskrenket.
Amnesty International fastslo nylig i en svært kritisk rapport at Taliban har tatt et kvelertak på kvinners og jenters rettigheter. Lørdag demonstrerte flere kvinner i Kabul. Med seg hadde de blant annet en plakat med teksten «15. august er en mørk dag», ifølge NTB.
Flere kjønnsforskjeller
Lærere, foreldre og eksperter har advart at alle krisene landet står oppi, med økonomisk kollaps, er spesielt skadelig for jenter, skriver nyhetsbyrået AP. Siden maktovertakelsen har prisene på basisvarer og matvarer steget, og mange har mistet både jobb og levebrød. På toppen kommer vedvarende tørke og nød.
Den nye rapporten fra Redd Barna viser at 97 prosent av familiene i Afghanistan sliter med å sørge for nok mat til barna sine. Nesten 80 prosent av barna organisasjonen snakket med i mai, svarte at de hadde gått sultne til sengs i løpet av de siste 30 dagene.
Rapporten viser også at det er flere kjønnsforskjeller:
- Det er nesten dobbelt så sannsynlig at jenter legger seg sultne, som at gutter gjør det.
- 46 prosent av jentene svarer at de ikke går på skole, mot 20 prosent av guttene.
- 26 prosent av jentene viser tegn på depresjon, mot 16 prosent av guttene.
- Barn sier at den økonomiske situasjonen har ført til en økning i barneekteskap. Av barna som sa at de hadde blitt bedt om å gifte seg for å bedre familiens økonomiske situasjon det siste året, var 88 prosent jenter.
En av dem som ikke får nok å spise, er en 15-åring som Redd Barna kaller Parishad. Hun forteller at brødrene hennes kan våkne på natta og gråte etter mat.
– Jeg spiser ikke, og jeg sparer maten min til brødrene og søstrene mine. Når de ber om mat, blir jeg lei meg og gråter mye, sier Parishad.
Familiens økonomiske situasjon har blitt verre de siste 12 månedene, og de måtte flytte fra hjemmet sitt da de ikke lenger kunne betale husleia. Huseieren tilbød seg å kjøpe en av søsknene hennes, men foreldrene nektet. Nå flytter de mye rundt, og Parishad drømmer om å få gå på skolen.
– Jeg hadde elsket å få gå på skolen. Når jeg ser andre jenter gå på skolen, skulle jeg ønske at jeg også kunne det. Hver måned bytter vi hus og det er vanskelig for oss å gå på skolen. Vi har heller ikke skrivesaker og vi trenger penger for å kjøpe bøker. Jeg takler det ikke. Jeg kan ikke gjøre noe med det, sier hun.
Fryktet kollaps
Talibans maktovertakelse skjedde etter at USA og Nato i mai i fjor begynte sin tilbaketrekking fra landet etter nesten 20 år. Mye av pengestrømmen ble stanset da Taliban tok makta; afghanske midler i utlandet ble frosset og både Verdensbanken og IMF har holdt igjen penger.
FN-topp Ulrika Modéer sa til Dagsavisen i november at hun fryktet total kollaps i landet. Sjefen for Verdens matvareprogram (WFP), David Beasley, advarte at vinteren kunne bli katastrofal for innbyggerne.
– Det er så ille som du bare kan forestille deg. Faktisk ser vi nå på den verste humanitære krisa i verden. De neste seks månedene kommer til å bli katastrofale. Det kommer til å bli helvete på jord, sa han.
Men hvordan har det egentlig gått?
[ FN-topp frykter total kollaps i Afghanistan ]
– De store taperne
Noe har blitt mye bedre i løpet av det siste året, sier Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen. Det gjelder blant annet sikkerheten og en avslutning på den aktive konflikten som har pågått i årevis.
– Det er selvfølgelig fordi de som tidligere var en bevæpnet opposisjon, nå er i posisjon. Det er en enorm lettelse for folk flest at de slipper den daglige redselen for bombeangrep. Vi jobber med flere sykehus, og i de områdene der det var aktiv konflikt, er det nå langt færre traumepasienter enn tidligere.
Men for jenter og kvinner går det feil vei.
– Det er klart at kvinnene har blitt de store taperne. De har måttet betale veldig mye av prisen for den «freden» vi nå opplever, sier Watterdal, som nylig kom tilbake fra Afghanistan.
Han er redd for at det nye regimet kan bli like korrupt som det forrige, i tillegg til å være strengt teokratisk. Han omtaler det som den verst tenkelige kombinasjonen, men sier at det heldigvis ikke har skjedd så langt.
[ Amnesty International: Talibans politikk ødelegger kvinners og jenters liv ]
En ydmykelse
Selv om sikkerhetssituasjonen har endret seg, har en arm av ekstremistgruppa IS, kjent som ISK, stått bak flere angrep i Kabul den siste tida. Det påvirker folk i hovedstaden, men utenfor Kabul hadde nok de fleste ventet at ISK skulle bli et større problem enn hva de faktisk er, sier Watterdal. Ethvert angrep nå er samtidig en ydmykelse for Taliban, fortsetter han.
– Mange har vært villige til å godta en del restriksjoner hvis det bare ble slutt på volden. At de da ikke klarer å opprettholde ro og orden i hovedstaden er veldig ydmykende.
Samtidig har den økonomiske situasjonen stabilisert seg, det samme har matprisene, og den verste hungersnøden ble avverget. Det er både fordi internasjonale organisasjoner er på plass og får delt ut mat, penger og såkorn, og fordi den afghanske diasporaen bidrar med overføringer hjem, sier Watterdal.
Arbeidsledigheten er imidlertid langt høyere, og flere av dem Watterdal har snakket med sier at de vil reise ut av landet, men ikke for enhver pris. Det er ikke sånn at folk av den grunn er fornøyd med Taliban-styret.
– Jeg vil ikke si at man er håpefull for framtida, men man er ikke nødvendigvis like redd som for ett år siden, da hele det forrige regimet raknet. Den umiddelbare redselen er ikke like sterk, heller ikke blant minoritetene.
Han er klar på at giverland må tenke både kortsiktig humanitærhjelp og langsiktig bistand i Afghanistan, slik Norge gjør. Hvis ikke vil alle de institusjonene som er bygd opp de siste 20 årene, som skole- og helsevesen, kollapse.
– En eller annen gang må vi bygge opp igjen og det vil koste enorme summer. Jeg vet ikke om noen er villige til å ta den regninga.
[ Taliban til Norge: – Veldig positivt ]
Nød og tragedie
– Hver eneste dag treffer mange ulike kriser mennesker i Afghanistan, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i organisasjonen CARE Norge.
Han nevner både den politiske situasjonen og konflikten, kvinner og jenters rettigheter, den krevende økonomiske situasjonen og arbeidsledigheten. På toppen kommer tørke og sviktende avlinger. Blant annet står 19,7 millioner mennesker i Afghanistan i fare for å havne i kategorien for akutt sult.
– Dette er fakta vi kan lese oss til. Men hver dag utspiller det seg nød og tragedie som vi ikke kan lese ut av noen statistikker, som henger sammen med at stressnivået i hjemmene øker og at kvinner i stor grad holder seg hjemme. Da er det mer vold i hjemmet, mer seksuelt misbruk og vi vet også at stadig flere barn giftes bort for å ha en munn mindre å mette. Og kanskje for å få en slant med penger, sier Georgsen.
CARE er blant hjelpeorganisasjonene som jobber i Afghanistan. De fikk tidlig høre at normer endret seg nesten med en gang etter maktovertakelsen i fjor. Plutselig begynte mange menn å oppføre seg annerledes overfor kvinner. Det var på et vis mer akseptert å behandle kvinner dårlig, ifølge Georgsen.
[ Hjelpeorganisasjon i Afghanistan: – De er veldig redde for hva som venter ]
Ser framover
Selv om jenter og kvinners rettigheter har blitt kraftig innskrenket, har han et håp om bedring framover.
– Så lenge det er mennesker som faktisk gjør en innsats hver eneste dag for å hjelpe i denne veldig tragiske situasjonen, så er det glimt av håp. Men det er en krise som huker av på nesten alt. Det er tørke, konflikt, problemer i banksystemet, til tider vanskelig å få inn hjelp og systematiske overgrep mot kvinner og jenter. Over natta ble halve befolkningen plassert innenfor husets fire vegger. Det er en krise vi knapt har sett i noe annet regime.
Hjelpen til Afghanistan framover må ses i et kjønnsperspektiv, mener Georgsen. Når det blir vanskeligere for kvinner å bevege seg ute, blir det også mer krevende for organisasjoner å hjelpe dem.
– Vi må være enda mer obs på hva det betyr at kvinner blir usynlige og hvordan vi da best kan hjelpe. Det verste som rike land nå kan gjøre, er å kutte alle bånd og strupe finansieringen av nødhjelp på grunn av Taliban. Vi som hjelpeorganisasjoner må på vår side sikre at det sittende regimet ikke dikterer hvordan og hvem vi yter hjelp til. Det er viktig å stå imot det presset som vi frykter kan øke framover.
