Tidligere denne uka begynte påstanden om at iranske myndigheter skulle ha dømt rundt 15.000 mennesker til døden for å ha deltatt i de omfattende protestene i landet, å spres på sosiale medier og andre steder.
Tidsskriftet Newsweek meldte om den angivelige nyheten, og Canadas statsminister Justin Trudeau gikk ut på Twitter skrev at «Canada fordømmer det iranske regimets barbariske beslutning om å idømme dødsstraff for nesten 15.000 demonstranter». Trudeaus melding er slettet og statsministerens kontor har forklart hva som skjedde, og Newsweek har rettet i saken, skriver blant andre Al Jazeera. Fra å først skrive at et overveldende flertall i Irans nasjonalforsamling hadde stemt for dødsstraff for demonstrantene, rettet Newsweek til å vise til et brev fra folkevalgte som gikk inn for streng straff for demonstrantene.
Hva er det egentlig som har skjedd?
Mange pågrepet
Over hele Iran har det vært omfattende protester i to måneder. De ble utløst av dødsfallet til den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini 16. september. Amini døde tre dager etter at hun ble stanset på gata av det såkalte iranske moralpolitiet, angivelig fordi de mente at hun ikke hadde dekket til håret sitt godt nok. Ifølge øyenvitner hadde hun blitt banket opp av politifolkene. Politiet har hevdet at hun døde av sykdom, men det har familien til 22-åringen avvist.
I tida etter har rasende iranere demonstrert mot regimet i Teheran og i flere andre byer. Demonstrantene er møtt med brutal maktbruk fra sikkerhetsstyrkenes side.
Minst 326 demonstranter, blant dem 43 barn og 25 kvinner, er drept i løpet av protestene, ifølge Oslo-baserte Iran Human Rights. The Human Rights Activists News Agency (HRANA), som holder til i USA, opererer med 344 drepte, deriblant 52 barn.
15.000 er det anslåtte tallet på hvor mange demonstranter som så langt er pågrepet, ifølge menneskerettsorganisasjoner i utlandet og medier. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran, Javaid Rehman, viste tidligere i november til anslag om at rundt 14.000 personer var pågrepet.
Den feilaktige påstanden om hvor mange som er dømt til døden, kommer altså fra tallet på pågrepne. Men rettighetsgrupper har advart at iranske myndigheter kan ha planlagt snarlige henrettelser eller langvarige fengselsdommer, skriver BBC.
[ Protestene fortsetter i Iran: – Sier mye om hvor innbitt motstanden mot regimet har blitt ]
Brev fra folkevalgte
Sjefen for Irans rettsvesen, Gholamhossein Mohseni Ejei, har tidligere sagt at sentrale personer bak protestene bør identifiseres så snart som mulig og få dommer som kan ha en avskrekkende effekt på andre, meldte BBC. Han sa at de han omtalte som opprørere, kan siktes for fiendskap mot Gud, korrupsjon på jorda og væpnet opprør. Det kan føre til dødsdom i henhold til shariabasert lovgivning.
Flere medier har faktasjekket påstanden om at Iran vil henrette de 15.000 pågrepne demonstrantene. For å forklare hvor den kommer fra, viser de til et brev signert av 227 av 290 folkevalgte i den iranske nasjonalforsamlingen til domstolene tidligere denne måneden. Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna krevde de folkevalgte tydelige og tøffe reaksjoner overfor dem som har «oppildnet» til protestene. De ba også om «qisas», et begrep som kan forklares med gjengjeldende rettferdighet, for dem som «fører krig» mot staten. Det kan medføre dødsstraff, ifølge BBC.
Nyheten ble møtt med fordømmelse både i Iran og utlandet, og et kontor tilknyttet nasjonalforsamlingen har avvist påstanden om at de folkevalgte har signert et brev der de krevde henrettelser. Ifølge Irna sto det ikke noe om straffemetode i brevet de folkevalgte signerte. Noen av de folkevalgte har seinere sagt at de ikke mener at alle demonstranter skal henrettes. Myndigheten til å vedta henrettelse ligger hos domstolene.
[ Mener demonstrasjonene i Iran har skapt en kvinnerevolusjon ]
Minner fra tidligere massehenrettelser
Afshin Marashi, professor i moderne iransk historie ved University of Oklahoma i USA, skriver i en e-post til NBC News at han ikke har sett noe som støtter påstanden om at 15.000 demonstranter er dømt til døden. Men han forklarer hvordan et slikt rykte kan spres:
– I en situasjon der det er vanskelig å bekrefte informasjon, kan rykter spres raskt. Ryktet ser ut til å stamme fra en offentlig diskusjon i den iranske nasjonalforsamlingen for en uke eller mer siden. Et stort antall folkevalgte oppfordret til streng straff for demonstrantene, skriver han.
Marashi sier at det har vært tilfeller av massehenrettelser i Iran før, noe som kan ha bidratt til å spre ryktet denne gangen.
– I 1988 ble tusenvis av politiske fanger henrettet i løpet av noen få måneder etter ordre fra ayatolla Khomeini. Ryktene om en ny runde massehenrettelser ble mest sannsynlig drevet av minnene av det som skjedde i 1988.
[ Zelenskyj: Norskprodusert luftvern skjøt ned 10 russiske raketter ]
Flere dømt til døden
Selv om påstanden om massehenrettelser er tilbakevist, betyr ikke det at ingen demonstranter er dømt til døden så langt. 13. november avsa en domstol i Teheran den første dødsdommen mot en demonstrant. Den dømte fikk dødsstraff for angivelig ildspåsettelse i en offentlig bygning, forstyrrelse av offentlig orden og forbrytelser mot rikets sikkerhet, skriver NTB.
To dager seinere blir nok en person dømt til døden, anklaget for å ha «terrorisert mennesker i gaten med et stikkvåpen, satt fyr på en motorsykkel og angrepet et menneske med kniv». I uttalelsen omtales den dømte som «en fiende av Gud». Onsdag ble ytterligere fire dødsdommer avsagt mot deltakere i protestaksjonene, ifølge NTB.
Flere andre er dømt til mellom fem og ti års fengsel. Domstolene har sagt at kjennelsene er innledende og kan ankes. Først etter det kan detaljene gjøres offentlig kjent, skriver Al Jazeera. Ifølge domstolene er flere enn 1.000 tiltaler tatt ut mot det de omtaler som opprørere i Teheran, i tillegg til mange flere andre steder i landet. Et overveldende flertall av protestene har gått fredelig for seg og folk har vært ubevæpnet.
Iran er blant landene som bruker dødsstraff mest, ifølge Amnesty International. Siden 2010 er 6.885 mennesker henrettet, og drap og narkotikaforbrytelser er blant hoveddommene, ifølge Iran Human Rights. Flere har fordømt tidligere massehenrettelser av politiske fanger.
[ Ekspert om situasjonen for Ukrainas naboer: – Ikke risikofri ]
Flere protester
Også denne uka har det vært omfattende protester i Iran. 15. november avviklet demonstranter streiker og protester for å markere at det var tre år siden de forrige massive protestene mot regjeringen. Den gang drevet fram av høye drivstoffpriser, og startet som fredelige samlinger på kvelden 15. november. I løpet av få timer spredte de seg til 21 byer, men de ble til slutt den mest voldelige og alvorlige protestene mot regimet siden den islamske revolusjonen i 1979.
Så mange som 1.500 iranere ble drept i det som omtales som Blodige november i 2019. Regimet brukte da brutale metoder for å få kontroll over protestene.
I oktober i år, etter fire uker med protester, sa forsker og Iran-ekspert Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen at det var overraskende at protestene hadde vart så lenge, til tross for at sikkerhetsstyrkene flere steder hadde slått hardt ned på demonstrasjonene.
– Når protestene fortsetter tross det er det veldig overraskende. Det sier mye om hvor innbitt motstanden mot regimet har blitt. Og det sier kanskje noe om at folk frykter at hvis ikke de får til endringer nå, så vil de bare bli enda vanskeligere ved neste anledning, sa Selvik.
Iranske myndigheter har ikke gått ut med egne tall på hvor mange som er pågrepet, såret eller drept i demonstrasjonene. De har sagt at flere enn 40 personer i sikkerhetsstyrkene har blitt drept. Iran har tidligere anklaget både USA og Israel for å ha oppildnet til urolighetene.
[ Allierte vender seg bort fra Trump ]
