Verden

Forsvarssjefen om Afghanistan: – Både vi som så det fra utsida og Taliban ble overrasket over hvor fort det gikk

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen peker på invasjonen av Irak tilbake i 2003 som en grunn til at det gikk galt da de internasjonale styrkene forlot Afghanistan.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er bekymret for hvordan det går med Afghanistan nå som Taliban har tatt makta i landet.

– Min personlige mening er at en av grunnene til at det gikk galt i Afghanistan, var at invasjonen av Irak skjedde i 2003. Det var før vi hadde klart å oppfylle afghanernes forventninger om en bedre framtid, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Dagsavisen.

– Vesten forlot Afghanistan med mange ressurser før jobben var gjort, fortsetter Kristoffersen.

Den internasjonale invasjonen av Afghanistan skjedde i 2001. Da den amerikanskledede invasjonen gikk inn i Irak i mars 2003 ble både styrker og militært materiell flyttet til Irak, noe av det hadde fram til da vært brukt i Afghanistan.

– Det gikk heller ikke så bra, sier Kristoffersen.

Konflikter skal avsluttes med fredsforhandlinger og framforhandlede avtaler, understreker forsvarssjefen.

Det ble gjort framstøt for å forhandle med Taliban i Afghanistan i 2007, men Kristoffersen mener det skulle skjedd lenge før. Forklaringen på hvorfor det ikke skjedde, var at jakten på dem som sto bak terrorangrepet mot USA 11. september 2001, ikke var over, sier han.

Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001, men få uker etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makta i Kabul. Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.

Valgte side med Taliban

Nå har opprørsgruppa igjen tatt makta i Afghanistan. I en lynoffensiv som varte i litt over uke, tok Taliban kontroll over den ene provinsen og byen etter den andre. Sist søndag inntok de hovedstaden Kabul. Det skjer etter at USA og Nato i mai i år begynte sin tilbaketrekking fra landet etter nesten 20 år.

Kristoffersen mener at Talibans raske vei mot igjen å ta kontroll viser hvor avhengig de afghanske styrkene var av mentorene fra Nato og andre parter.

– Taliban ser ut til å ha gjort en grundig jobb med å etablere en skyggestruktur. Når det først eksploderte, kollapset det fortere enn alle hadde sett for seg, inkludert Taliban. Både vi som så det fra utsida og Taliban ble overrasket over hvor fort det gikk. Det må vi se på i ettertid for å se hvordan kunne skje, sier Kristoffersen.

På spørsmål om hva det sier om den vestlige og norske innsatsen i Afghanistan gjennom 20 år, svarer Kristoffersen at det er et annet land nå.

– Jeg har selv vært der mange ganger. Det som bestandig var paradokset fra 2003 og framover for meg, var at infrastrukturen i Afghanistan ble stadig bedre. Det ble bedre skoler, et mer blomstrende forretningsliv, kafeer dukket opp og veiene ble bedre. Samtidig ble sikkerhetssituasjonen verre og verre, sier han.

Kristoffersen ser tilbake til 2003:

– Da opplevde jeg et veldig fredelig land. Vi kjørte rundt i Sør-Afghanistan og møtte mange lokale ledere som satt på gjerdet og ikke hadde bestemt seg for hvilken side de sto på. Da vi kom tilbake i 2005 hadde mange valgt side med Taliban.

Forklaringen var store forventninger til hva som skulle skje etter at Taliban falt og de vestlige styrkene var på plass, som ikke ble innfridd.

– Det ble ikke den progresjonen det skulle være. Krigføringen mot al-Qaida og etter hvert mot andre opprørsgrupper fortsatte. Landet var mer og mer i en krigstilstand fra 2003 og framover. I tillegg tok opiumsproduksjonen seg opp, og det ble legitimt å dyrke det for å finansiere krigen mot de vestlige. Det var en ond spiral, sier forsvarssjefen.

Sist Taliban styrte fikk slutt på opiumsdyrkingen, men etter opprørsgruppas fall skjøt produksjonen på nytt i været.

Fra dal til dal

Kristoffersen har flere perioder i Afghanistan bak seg, den første i 2002.

– Jeg husker godt da vi opererte i Ghazni-provinsen og Kandahar, i et område med mange hazarer, i 2003. Jeg husker at en kom bort til meg og sa «you bring weapons for peace». Litt lenger inn så vi masse skolebarn som hadde tegnet norske flagg og viftet langs veien mens vi kjørte. Det var en fredsfølelse som gjorde inntrykk på oss. Så krysset vi ei elv og kom inn på pashtunsk område. Der var det en helt annen situasjon, sier han, og fortsetter:

– De lokale lederne tok høflig imot oss, men soldatene snakket om hvordan de enkelt kunne ta livet av oss. De forsto ikke at vi hadde tolker. Det var et veldig forskjellig inntrykk fra en dal til en annen. Lokale krigsherrer og folkegrupper la premissene for hvor fredelig vi ble mottatt.

Pashtunere og hazarafolket er to av de fire største etniske gruppene i Afghanistan. De to andre er tadsjikere og usbekere.

Statsminister Erna Solberg holdt tale under mottagelsen for de siste norske kampsoldatene som i juni i år kom med fly fra Afghanistan.

I løpet av de siste 20 årene har det blitt rettet kritikk mot oppførselen til noen av de vestlige soldatene som har vært i landet. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ga i 2020 ordre om etterforskning av hvorvidt det er begått krigsforbrytelser i Afghanistan, og både amerikanske og afghanske styrker risikerer å bli etterforsket. Det samme gjelder Taliban. Australske soldater har blitt etterforsket for drap og mulige krigsforbrytelser.

Det er ingen indikasjoner på at de norske styrkene i Afghanistan har begått krigsforbrytelser, sier Kristoffersen.

– Hva er Norges ettermæle i Afghanistan?

– For Forsvaret er det at vi løste de oppdragene vi fikk. Vi utgjorde en forskjell mens vi var der. Vi brøt ikke krigens folkerett selv om fienden gjorde det. Vi demoniserte heller aldri Taliban, svarer forsvarssjefen, som også trekker fram innsatsen og båndet med det afghanske spesialpolitiet, som Norge har bidratt til å trene opp.

Han er stolt over den innsatsen de norske soldatene har lagt ned i Afghanistan, og mener det var helt riktig av Norge å være med i invasjonen etter angrepet på USA i 2001.

– For det afghanske samfunnet har det vært 20 år med vestlig tilstedeværelse der mange har opplevd en annen hverdag. Flere har gått på skole og flere har opplevd en frihet. Samtidig har de levd under en sikkerhetssituasjon som ikke har vært avklart, fortsetter han.

Fryktet slag om hovedstaden

Nå gjøres det opp regnskap i flere av landene som har deltatt militært i Afghanistan de siste 20 årene. Over 170.000 mennesker er drept i konflikten, rundt 47.000 av dem sivile, ifølge en oversikt fra nyhetsbyrået AP. Ti norske soldater er blant de drepte.

Hittil i år har rundt 550.000 mennesker blitt fordrevet i Afghanistan, ifølge tall fra FN. Totalt er 3,5 millioner afghanere internt fordrevet, og bistandsorganisasjoner har slått alarm om det som skjer.

Situasjonen er ennå kaotisk i Kabul, og mange prøver desperat å komme seg ut av landet. Flere enn 18.000 er evakuert fra flyplassen i hovedstaden siden Taliban tok makta, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Desperate mennesker har flokket til flyplassen i forsøk på å flykte.

Internt fordrevne afghanere satte opp telt i Kabul tidligere i august.

Før Taliban inntok Kabul sa Kristoffersen til VG at Afghanistan er et land der de har håpet på det beste, og fryktet det verste.

For det afghanske folket har ikke det verste skjedd ennå, sier forsvarssjefen til Dagsavisen.

– Det verste for dem var fullskala borgerkrig. Det har vi ikke sett. Det har vært en ganske fredelig maktovertakelse. Jeg fryktet det skulle bli et slag om Kabul med alt det måtte innebære av ødeleggelser for sivilbefolkningen. Det gjenstår å se om Taliban står for det de sier, fortsetter han.

Har håp

Han vil ikke spå om dagens Taliban er en annen utgave enn den som styrte fra 1996 til 2001. Sist sto de for et brutalt styre, der kvinner ikke fikk arbeide og måtte bære burka offentlig. TV og musikk var forbudt, de som var anklaget for utroskap ble steinet og tyver fikk hender amputert.

I dagene etter at de inntok Kabul har Taliban blant annet lovet amnesti til alle som har jobbet for det forrige regimet, at kvinners rettigheter vil bli respektert og at jenter skal få gå på skole.

Taliban-soldater patruljerer i Kabul torsdag denne uka.

Det har kommet flere overraskende uttalelser fra Taliban, mener Kristoffersen. Gruppa vet at Afghanistan blant annet er avhengig av internasjonal bistand for å klare seg, og forsvarssjefen tror det er med på å forklare de taktene de har vist så langt. Men han er bekymret for at det kan ende med borgerkrig.

– Det er fortsatt krigsherrer som har våpen og soldater som kan starte kamper mot Taliban hvis Taliban ikke styrer landet på en inkluderende måte. Både innenfor folkegrupper som usbekere, tadsjiker og hazarer er det folk som har både vilje og evne til ta opp kampen mot Taliban, sier han.

Han ser likevel ikke helt mørkt på framtida:

– Jeg håper at en ny generasjon med afghanere får en stemme i utviklingen av Afghanistan framover. Jeg føler at det som skjer nå er et snev av håp, i og med at Taliban sier det de sier. Det hadde vært trist å se fra utsida hvordan landet ble kastet ut i en ny borgerkrig. Det er blandede følelser blant mange av oss som har vært der og blitt glad i landet, å se det fra utsida og ikke kunne være med å bidra lenger.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist