– Det er noen dager i august jeg aldri kommer til å glemme, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Dagsavisen.
30. august var det ett år siden de siste norske soldatene fra Afghanistan landet på Gardermoen. USA og Nato hadde startet tilbaketrekkingen i mai, og ved midnatt 31. august i fjor forlot også USA landet etter å ha vært der i 20 år. 15. august hadde Kabul falt, president Ashraf Ghani flyktet og Taliban igjen grepet makta.
Taliban hadde i tida før tatt kontroll over den ene byen og provinsen den andre, men likevel var det få som hadde ventet at det skulle gå så fort som det gjorde.
Kristoffersen husker godt at han dro på jobb fredag 13. august 2021. Da var antakelsen at Kabul kom til å falle i løpet av helgen.
– Det var veldig hektiske dager. Vi skulle både ta vare på de som var der med feltsykehuset og støtte uttrekkingen.
[ Ett år siden Kabuls fall: – Kvinnene har blitt de store taperne ]
Rask vei til makta
I et intervju med Dagsavisen noen dager etter Kabuls fall i fjor, men før de siste norske soldatene forlot landet, sa Kristoffersen at han mente at Talibans raske vei mot igjen å ta kontroll, viste hvor avhengig de afghanske styrkene var av mentorene fra Nato og andre parter.
– Taliban ser ut til å ha gjort en grundig jobb med å etablere en skyggestruktur. Når det først eksploderte, kollapset det fortere enn alle hadde sett for seg, inkludert Taliban. Både vi som så det fra utsida og Taliban ble overrasket over hvor fort det gikk. Det må vi se på i ettertid for å se hvordan kunne skje, sa Kristoffersen.
Ett år seinere understreker han at det ikke bare handlet om hvordan Kabul kunne falle, men også hvordan hele det afghanske styresettet kollapset.
– Det er en av de tingene vi diskuterer i Nato-sammenheng. Jeg tror en viktig lærdom er at vi på et tidlig tidspunkt i stedet for å trene opp afghanske styrker til å slåss kampen selv, overtok vi kampen for dem. Vi så tydelig at så lenge vi var med, vant de afghanske styrkene og klarte å holde sikkerheten noenlunde intakt. Men med en gang vi var borte, tapte de.
– Vi overtok mye av kampen for afghanerne. De ble for avhengige av vestlige soldater og vestlig ledelse. Et av de store skillene mellom Afghanistan og Kabul, og det vi har opplevd etterpå, var at presidenten i Afghanistan dro, mens president Zelenskyj ble igjen i Kyiv. Så klart, da lederskapet dro, gjorde de afghanske soldatene det de fikk ordre om; de la ned våpnene, sier Kristoffersen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tidlig etter Russlands invasjon at han ikke aktet å forlate landet, tross tilbud fra USA om å bli evakuert.
[ Mustafa (31) frykter å bli returnert til Afghanistan: – Det sitter i kroppen ]
Flere lærdommer
– Hva annet burde dere gjort annerledes?
– Det andre mener jeg er å bygge institusjoner i Afghanistan. Institusjonene var svake og korrupsjon var utbredt. En ting var den militære operasjonen, men det hjelper ikke når institusjonene kollapser i løpet av dager.
I kommende operasjoner vil lærdommen fra Afghanistan ikke bare være viktig for Norge, men ikke minst også for Nato, sier Kristoffersen.
– Norge hadde ikke en egen agenda i Afghanistan, vi var en del av en koalisjon. Nettopp i både FN- og Nato-operasjoner må man lære av det vi gjorde i Afghanistan. Vi snakker om læring på et nivå langt ut over Norge. Hvis det blir nye operasjoner mens jeg er forsvarssjef, vil jeg spørre om hva strategien er, og det vil prege hvordan jeg gir råd.
[ Dette er Norges 20 år i Afghanistan ]
Intense dager
Forsvarssjefen har overfor TV2 beskrevet dagene fra Taliban inntok Kabul 15. august, til de siste norske soldatene forlot landet to uker seinere, som noen av de mest intense han har opplevd. Han fryktet både at norske soldater kunne miste livet og at det kunne ende med borgerkrig.
I dagene etter 15. august gikk bilder av desperate mennesker i Kabul verden rundt. Tusenvis flokket til den internasjonale flyplassen i forsøk på å flykte, og mange ble evakuert ut av landet. På et tidspunkt var det kun amerikanske og norske styrker igjen, og Norges oppdrag var å drive feltsykehuset ved flyplassen. Norske soldater ble sendt ned for å forsterke feltsykehuset og ivareta sikkerheten.
Situasjonen ble stadig mer anspent.
– En av de mest erfarne spesialstyrkesoldatene sa at det var noe av det mest surrealistiske han hadde vært med på. Han beskrev det som et scenario fra en Mad Max-film. Det skjedde veldig mye på kort tid. En stund sto norske soldater sammen med Taliban og amerikanske soldater og passet på gaten og prøvde å slippe inn de som skulle gjennom, og samtidig holde kontroll på store folkemengder sammen med Taliban. Det var veldig spesielt etter 20 år, sier Kristoffersen.
Spesialsoldaten beskrev også hvordan det norske feltsykehuset måtte ta veldig raske avgjørelser. 26. august gikk det av en bombe ved flyplassen. Over 100 mennesker ble drept, blant dem 13 amerikanske soldater.
[ Amnesty International: Talibans politikk ødelegger kvinners og jenters liv ]
Krise etter krise
Ett år etter at Taliban igjen grep makta truer økonomisk kollaps, tørke og sult millioner av afghanere. 97 prosent av afghanske familier sliter med å sørge for nok mat til barna sine, ifølge en nylig rapport fra Redd Barna. For mange tenåringsjenter har det vært et år uten skolegang, og kvinner og jenters deltakelse i både yrkesliv og sivilsamfunn har blitt kraftig innskrenket.
Landdirektør Terje Watterdal i Afghanistankomiteen sa tidligere i august at noe likevel har blitt bedre i Afghanistan det siste året. Det gjelder blant annet sikkerheten og en avslutning på den aktive konflikten som har pågått i årevis.
– Det er selvfølgelig fordi de som tidligere var en bevæpnet opposisjon, nå er i posisjon. Det er en enorm lettelse for folk flest at de slipper den daglige redselen for bombeangrep. Vi jobber med flere sykehus, og i de områdene der det var aktiv konflikt, er det nå langt færre traumepasienter enn tidligere, sa Watterdal.
Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001, men få uker etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makta i Kabul. Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.
I konflikten som har rast siden den gang er over 170.000 mennesker drept, rundt 47.000 av dem sivile, ifølge en oversikt fra nyhetsbyrået AP. Ti norske soldater er blant de drepte. Fra 2001 til 2021 hadde Norge sendt over 9.000 soldater til Afghanistan.
– Byrden av krigen i Afghanistan har vært for stor, sa USAs forsvar i en uttalelse tirsdag, ifølge NTB.
Amerikanske forsvarstopper måtte kort tid etter uttrekkingen stille i Kongressen. President Joe Biden og demokrater har sagt at de mener tidligere president Donald Trump har noe av skylden for at den langvarige krigen endte med Taliban-seier, mens republikanere gikk hardt ut mot beslutningen om å trekke ut alle de amerikanske soldatene innen 31. august i fjor.
[ Taliban til Norge: – Veldig positivt ]
– Ikke glem Afghanistan
Selv om Taliban igjen sitter med makta, mener forsvarssjef Eirik Kristoffersen at operasjonen Norge var med på, ikke var bortkastet.
– Det var ikke bortkastet, vi løste de oppdragene vi skulle løse etter at al-Qaida angrep USA 11. september. Jeg mener vi ser det samme i samholdet overfor Ukraina som det Vesten viste i Afghanistan. Men for det afghanske folk er det veldig trist det som skjer nå. De fortjener en bedre framtid enn det Taliban legger opp til.
Men Taliban har også et ansvar selv, fortsetter han.
– Taliban er flinke til å drive opprørskrig, men de er ikke flinke til å styre landet.
Alle som har tjenestegjort i Afghanistan, blant dem Kristoffersen selv, er opptatt av at man ikke skal glemme landet og fortsatt støtte det afghanske folket, sier forsvarssjefen. Det må være mulig å stille krav til Taliban om utvikling, både fra politisk hold og fra organisasjonene som opererer i landet.
– Jeg synes det er trist der nå, det afghanske folket fortjener bedre. Samtidig vet vi ikke alt som skjer. Jeg vet ikke hvordan enkelte av befolkningsgruppene vi jobbet tett med, som hazaraene, har det under Taliban-styret. Jeg tenker på alle stedene jeg har vært i Afghanistan, og lurer på hvordan det egentlig går. Det er ikke så lett å vite når det er så lukket som det er.
Hazarafolket er en av de fire største etniske gruppene i Afghanistan. De andre er pashtunere, tadsjikere og usbekere.
[ FN-topp frykter total kollaps i Afghanistan ]
– Styresett må tas på fullt alvor
– Det er mye å lære av det som skjedde i Afghanistan, etter 20 år med internasjonal tilstedeværelse. Men vi må aldri glemme de afghanerne som den dag i dag lever under Talibans styre. En av lærdommene er at styresett må tas på fullt alvor. Det er et sikkerhetsanliggende. Uten godt styresett kan det hele kollapse i løpet av dager og timer, skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en e-post til Dagsavisen.
Ett år etter at Afghanistan falt er regjeringen veldig bekymret over situasjonen.
– Utviklingen går feil vei. Situasjonen nå er hjerteskjærende. Vi er skuffet over Taliban selv om vi dessverre ikke er overrasket. At Taliban ikke sørger for at jenter får utdanning etter barneskolen, er nok et løftebrudd overfor afghanere, fortsetter Huitfeldt.
Også hun trekker fram at Talibans maktovertakelse gikk fortere enn ventet, og legger til at norsk personell blant annet spilte en avgjørende rolle for å redde liv etter terrorangrepet utenfor flyplassen 26. august.
– Norge ledet driften av feltsykehuset på flyplassen, og vårt sanitetspersonell var blant de siste som forlot Kabul.
