Nyheter

Mener demonstrasjonene i Iran har skapt en kvinnerevolusjon

Eksiliranere følger med på demonstrasjonene i hjemlandet med hjertet i halsen: – Drapet på Masha Amini var den siste dråpen for oss, sier Nasim Mashak.

Lørdag møtte mange hundre norskiranere, kurdere og andre som ville markere sin støtte til demonstrantene i Iran opp foran Stortinget og på Torgallmenningen i Bergen. De brant hijaber og noen av kvinnene klippet av seg håret i protest. Mandag kveld er det ny støttemarkering foran Stortinget, og det er også planlagt en større demonstrasjon neste lørdag.

Flere drept

De store demonstrasjonene i Iran og rundt om i verden brøt ut etter at 22 år gamle Mahsa (Jina) Amini døde tidligere denne måneden i moralpolitiets varetekt. Hun ble pågrepet fordi de mente at hun ikke dekket til håret sitt godt nok. Iranske myndigheter påstår at hun døde av et hjerteinfarkt, men ifølge øyevitner ble hun banket opp av moralpolitiet, og havnet i koma på sykehus. Familien hennes sier hun ikke hadde hjerteproblemer.

Hittil er minst 42 mennesker drept av myndighetene under demonstrasjonene i Iran, ifølge offisielle tall. Noen av de drepte skal også være medlemmer av sikkerhetsstyrkene. Menneskerettsgrupper mener det reelle tallet er langt høyere.

Myndighetene har sist uke stengt tilgangen til internett i store deler av landet. Sist nettilgangen ble kuttet i så stort omfang i landet, var da folk tok til gatene i november 2019. Befolkningen demonstrerte fordi landets bensinpriser skøyt i været. Over 300 ble drept ifølge Amnesty International.

Ble tatt av moralpolitiet

Iranske Nasim Mashak har bodd i Norge i 23 år. Hun holdt appell under demonstrasjonen i Oslo på lørdag, og fortalte denne helgen på sosiale medier og i VG om sin opplevelse med moralpolitiet i Iran. I 1991 var hun 16 år gammel og dro en kveld hjem til noen venner for å høre på musikk. De var både gutter og jenter sammen i huset, og begge deler er ulovlig. Ifølge Mashak hadde noen i nabolaget ringt moralpolitiet og de ble tatt med til politistasjonen.

En av jentene begynte å gråte, og ble slått av en kvinnelig politibetjent. Da faren til Mashak kom for å hente henne ble han spurt om han ville at en lege skulle sjekke om hun var jomfru. Han avslo tilbudet med en gang. Dagen etter ble hun og de andre dømt til 50 piskeslag, men det var mulig å betale seg ut av det. Familien betalte og sendte Nasim ut av landet.

– Kvinner i Iran bryter de strenge reglene hver dag. Vi har kjempet lenge, men drapet på Masha Amini var den siste dråpen for oss. Min opplevelse med moralpolitiet som jeg har delt er det samme som mange av oss har opplevd. Dette er hverdagen vår, det er ikke bare enkelthistorier, sier Nasim Mashak til Dagsavisen.

Det er påbudt å dekke til håret for kvinner i Iran, og jenter helt ned i 9-års alderen kan risikere straff eller bøter.

Iranske Nasim Mashak sier hun ikke har ord for hvor modig hun synes demonstrantene i Iran er.

Håper på revolusjon

– Hvordan er det for deg å følge med på demonstrasjonene i Iran nå?

– Jeg får dårlig samvittighet for å ville ha en revolusjon i Iran fordi jeg er trygg her i Norge, og det er mine folk på gata som tar seg av det der. Jeg har bodd i Norge i 23 år nå. Jeg har fulgt med daglig på situasjonen i Iran i alle disse årene. Det er veldig hjertevarmende å se at våre menn og kvinner fra alle mulige politiske ståsted kommer sammen, sier Nasim Mashak.

– Det er første gangen vi opplever det her. Dette regimet har jobba hardt for å splitte oss. I Iran har vi kommunister, sjah-tilhengere, demokrater, muslimer, kristne, bahaier og så mange forskjellige folkeslag med ulik tro. Det er nydelig å se at alle kommer sammen nå, sier hun.

Hun forteller at hun har fått meldinger fra flere i Iran som setter stor pris på støttemarkeringene i Norge.

– Det iranske regimet er basert på frykt og makt og de har gjort grusomme ting mot befolkningen i 43 år. Å kjempe for frihet skal ikke måtte ende med så mye blod. Det gjør vondt å se, men samtidig så må jeg si at jeg er utrolig stolt av folk som har hjertet på rett sted, og som går i gatene i dag. Det har så stor betydning for hva som kommer til å skje med landet. Ingenting er mer mektig enn samholdet i befolkningen og opposisjon, sier Mashak.

Hun understreker at hun støtter kvinners rett til å fortsette å bruke hijab hvis de ønsker det.

I sosiale medier sirkulerer det bilder og videoer av sikkerhetsstyrker som slår hardt ned på demonstrantene. Amnesty International sier de har samlet beviser fra 20 byer. De tyder på et «rystende mønster, der iranske sikkerhetsstyrker på forsettlig og ulovlig vis skyter mot demonstranter med skarp ammunisjon», ifølge menneskerettsorganisasjonen.

Ifølge Aftenposten skrev en regimevennlig avis på lederplass før helgen at sikkerhetsstyrkene ikke bør vise nåde.

Feministisk protest

Banafsheh Ranji er postdoktor ved NTNU og har jobbet som journalist i Iran tidligere. Hun vil ikke spå om protestbevegelsen kan føre til et regimeskifte i Iran.

– Svært mange kaller det vi ser nå for en revolusjon, og de anser det som en revolusjon. De vil ikke gi seg, men om de ikke klarer å velte regimet, så har protestbevegelsen likevel oppnådd noe helt unikt. Denne protestbevegelsen er en feministisk protest, sier Ranji.

Iranske Banafsheh Ranji er postdoktor ved NTNU.

Irans største reformvennlige parti tar nå til orde for å skrote påbudet om islamsk klesdrakt for kvinner, ifølge NTB. Partiet har ikke lenger makt i landet, men er fortsatt et lovlig parti.

Nasim Mashak mener kvinnekampen er kjernen av protestbevegelsen i landet.

– Kvinner i landet mitt er beinharde damer. De kjemper for friheten til å være seg selv, og til å være verdt like mye som en mann. Den feministiske bevegelsen vi ser nå, er den største vi noensinne har sett. Den er til og med større enn da folk demonstrerte etter at hijabpåbudet ble innført i 1981. Om dette ikke gir noe resultat i dag, så er det starten på noe veldig viktig for alle kvinner i Iran. Ikke minst for de 5–6 millionene av oss som bor utenfor landet, og som har utrolig lyst til, og brenner for å kunne reise tilbake og bygge landet sammen, sier Mashak.

Trenger støtte

– Protestbevegelsen har vist at hijabforbudet påvirker kvinner og andre som ikke følger regimets regler på så mange nivåer. Protestbevegelsen har forent disse kampene, og det har aldri skjedd før. Den blir kalt for kvinnerevolusjonen, og den har nådd alle kriker og kroker i landet som tidligere ikke har deltatt i protester mot myndighetene før. Vi ser store radikale demonstrasjoner i små konservative byer som tidligere ikke har hatt demonstrasjoner, sier Banafsheh Ranji.

Hun mener støttemarkeringene i Norge og rundt om i verden er viktig for å vise solidaritet.

– I en tilstand der folk ikke har tilgang på internett for å spre stemmen sin til verden, er det viktig å være deres stemme utenfor landet. De er også viktige for å påvirke politikere i andre land til å uttrykke støtte til den iranske befolkningen, sier Ranji.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet har fordømt det iranske regimet etter at Masha Amini døde i varetekt. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har skrevet om Amini på Twitter flere ganger siden hun døde, og nylig la han ut en video på persisk som ble omtalt av flere internasjonale medier. Som følge av videoen ble Norges ambassadør i Iran kalt inn på teppet av iranske myndigheter.

Banafsheh Ranji mener demonstrasjonene også påvirker menneskerettighetsorganisasjoner til å ta grep i saker der den iranske staten bryter menneskerettighetene.

– Det er viktig at eksiliranere som har bodd i utlandet i mange år samler seg i kampen mot den islamske republikken. Hele landet er nå samlet, og denne foreningen av opposisjonen er veldig unik. Eksil-opposisjonen består av veldig mange ulike grupper, men nå har de ett felles mål. Nå er alle samlet mot regimet, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen