Han kan bli den nye Trump

Artikkelen er skrevet like før mellomvalget 8. november. Merknad etter valget: Ron DeSantis vant over demokraten Charles Crist med nesten 20 prosentpoeng i guvernørvalget i Florida. Etter valget har spekulasjonene økt om at DeSantis vil stille som presidentkandidat og utfordre Donald Trump.

WEST PALM BEACH, FLORIDA (Dagsavisen): – Han er ikke bare Floridas guvernør, han er Amerikas guvernør!

Pam Fix har T-skjorte med Ron DeSantis’ navn på. Sammen med andre republikanere har hun stilt seg opp utenfor en politisk debatt i Florida for å lage høy stemning.

«Keep Florida Great», står det også på T-skjorta.

– Han er fantastisk, han er det beste som noen gang har skjedd med staten Florida! Og kona hans. Hun er smart!

Springbrett for 2024?

Florida huser ikke bare Donald Trump, som bor noen få kilometer unna her vi er, i Palm Beach ved statens østkyst, men også den mest sannsynlige republikanske utfordreren eller etterfølgeren til Trump, nemlig Ron DeSantis. Han har seilt opp som en mulig presidentkandidat i 2024. Særlig om Trump ikke stiller, men kanskje også uansett. Om ikke da, så i 2028.

De to er i økende grad blitt beskrevet som rivaler. DeSantis ble guvernør i 2018 etter å ha fått Trumps støtte, og Trump drev kampanje for DeSantis. Men nå anses de to som potensielle rivaler til å bli republikansk presidentkandidat i 2024. De to har ikke snakket sammen siden i sommer, skrev The Washington Post nylig. Trump har ikke gått ut med støtte til DeSantis i guvernørvalgkampen, og DeSantis har ikke bedt om den. En gang var de allierte, nå er det rivalisering, skriver avisen.

Søndag 6. november, to dager før mellomvalget, vil Trump holde et folkemøte i Miami i Florida. Der vil blant annet den republikanske senatoren Marco Rubio være til stede – men ikke Ron DeSantis. Han skal trolig holde sitt eget valgmøte.

Leder stort

DeSantis stiller til gjenvalg i guvernørvalget i år, og er klar favoritt til å vinne. Han ligger nå hele ti prosentpoeng foran den demokratiske motstanderen Charlie Crist på målingene.

Ron DeSantis er spesielt populær hos hvite velgere, og han står sterkere blant velgere med lavere utdanning enn blant dem med høyere utdanning. Han står litt sterkere enn Crist blant velgere med latinamerikansk bakgrunn, som det er mange av i Florida. Han er derimot svært lite populær hos afroamerikanske velgere, og svært lite populær blant de yngste velgerne, ifølge en ny måling.

Han har skaffet mye penger til valgkampen sin i Florida. En klar seier for DeSantis i Florida vil være et springbrett for ham foran et eventuelt kandidatur ved presidentvalget. Både Donald Trump og rådgiverne hans tror DeSantis vil prøve å bli republikanernes presidentkandidat i 2024, skrev The Washington Post for en stund siden.

Men det er også mulig DeSantis venter til 2028, ifølge republikanske kilder, skrev Vanity Fair denne uka.

Trump har selv ennå ikke gjort klart om han vil stille som presidentkandidat igjen. Han er fortsatt er veldig populær hos mange republikanere, men er under granskning hos justisdepartementet for sin rolle i stormingen av Kongressen 6. januar 2021, og FBI beslagla i sommer graderte dokumenter i hjemmet hans i Mar-A-Lago.

[ Kan avgjøre mellomvalget: Lommeboka danker ut alle andre saker ]

– Holdt Florida fritt

DeSantis har kalt dette valget en kamp mot president Joe Bidens woke-ideologi – «woke» er et nedsettende begrep som har festet seg, med betydningen «politisk korrekt».

– Vi vil aldri gi etter for woke-agendaen. Florida er en stat hvor woke skal dø, har DeSantis sagt.

I høst har DeSantis entret den nasjonale scenen ved å drive valgkamp også utenfor sin egen stat, sammen med andre republikanske kandidater i svingstater som Arizona, Pennsylvania og Wisconsin.

– Jeg tror han vil vente til 2028 med å stille som presidentkandidat. Da han var på besøk i Club 45 sa han at han ville være to perioder i Florida, sier Pam Fix.

Club 45 er en organisasjon som har til hensikt å støtte opp under Trumps agenda. Ifølge klubben selv er det den største Trump-klubben i USA.

– Ønsker du at Trump skal stille neste gang?

– Oh, hell, yeah, ha ha!

Men hvis ikke Trump stiller, vil hun støtte DeSantis, sier hun – selv om hun gjerne vil ha ham i Florida lenger.

– Han holdt Florida fritt under pandemien. Han innførte ikke noe vaksinekrav, eller munnbindpåbud. Han holdt kirkene våre åpne, han holdt skolene åpne, han holdt næringslivet åpent. Hun der flyttet hit fra Massachusetts på grunn av DeSantis, sier hun, og peker på en annen republikansk aktivist som kommer bort.

– Ja. Oh my God, I love him. Han er tidenes beste guvernør, sier Heather Dowling.

Det var pandemien som fikk henne til å flytte til Florida fra staten lenger nord langs østkysten.

– Massachusetts er veldig liberalt. «Ha på munnbind, ta vaksinen». Det er så langt til venstre at det crazy der oppe! Enkle ting som at man ikke engang kunne få klippet håret! Jeg ble sittende i to år. Kunne ikke gå på jobb, fikk ikke klippet håret, kunne ikke gå i butikker.

Hun håper DeSantis ikke stiller som presidentkandidat om to år.

– Jeg vil at han skal være i Florida en periode til. Trump først, og så DeSantis.

[ Demokratisk aktivist: - Frykter for demokratiet ]

«Trump uten bagasje»

På målinger blant republikanske velgere over mulige republikanske kandidater ligger Ron DeSantis på andreplass etter Trump, men langt foran andre. I fokusgrupper beskrives han gjerne som «Trump uten bagasjen».

President Biden kalte nylig DeSantis en «Trump-inkarnasjon».

Han kan fremstille seg selv som «Trump, men mer strategisk rundt sine mål. Trump, men fattet nok til å unngå at Twitter-kontoen blir suspendert. Trump, men ikke under føderal etterforskning», skriver The New York Times.

Andre har påpekt at det ikke er noe poeng å sammenligne han med Trump, fordi Trump ikke kan kopieres.

DeSantis er født og oppvokst i Florida, med italiensk herkomst: alle besteforeldrene er født i Italia. Han er utdannet jurist, og satt i Representantenes hus fra 2013 til 2018.

DeSantis har markert seg i en rekke kontroversielle temaer de siste par år. Under pandemien var han en høylytt forkjemper for færrest mulig restriksjoner, og snakket imot de nasjonale helsemyndighetene.

Under valgkampen i høst skapte han overskrifter da rundt 50 migranter ble satt fly fra Texas til Martha’s Vineyard på USAs nordøstkyst, der mange velstående demokrater, den såkalte liberale eliten, har feriehus. DeSantis sa det var han som hadde ordnet transporten.

DeSantis signerte i mars en lov som ble kalt «Parental Rights in Education», men som av kritikere er blitt kalt «don’t say gay». Den forbyr offentlige skoler i Florida å undervise barn opp til tredje klasse i seksuell orientering eller kjønnsidentitet. De som støtter loven mener det er foreldrene som skal få bestemme når og hvordan slike temaer skal tas opp med barna, og loven gir foreldre anledning til å saksøke et skoledistrikt dersom den brytes.

Da DeSantis signerte loven, sa han at å undervise barnehagebarn i at de kan «bli hva de vil bli» er upassende.

– Det er ikke noe som er passende noe sted, men særlig ikke i Florida, sa han.

President Joe Biden og DeSantis har kritisert hverandre for mye, men etter orkanen Ians herjinger i Florida for få uker siden kom Biden til Florida, og de to sto fram sammen i et sjeldent øyeblikk av samstemthet, der de hadde gode ord for hverandres innsats etter orkanen.

[ – Dette landet hadde det nydelig under Donald Trump ]

Bygger en base

DeSantis vant bare syltynt ved forrige guvernørvalg, men har gjort mye siden den gang.

– Han ble valgt med bare rundt 32.000 stemmer overvekt, men har styrt som om han har mandat til å omforme staten til et laboratorium for høyrefløypolitikk, sier Patricia Mazzei, sjef for Miami-kontoret til The New York Times. Hun har fulgt DeSantis’ vei oppover.

DeSantis har gjort en innsats for å prøve få inn republikanske krefter på grasrotnivå i styre og stell, blant annet ved å engasjere seg i skolestyrene. Han har støttet og drevet kampanje for mange kandidater som er blitt valgt inn.

– Dette bygger en base av kandidater som vil støtte ham idet de går videre i sine egne politiske karrierer. Det skaper en lengre varighet på politikken han fører. Skolestyrenes avgjørelser berører foreldrene og barnas liv daglig, ved at de bestemmer hva som skal være på pensum, sier Mazzei.

[ Se videoer: Slik ser det ut tre uker etter orkanen i Florida ]

– Vil forgifte vår stat

Ron DeSantis har kone og tre små barn på 2, 4 og 5 år. Kona Casey er tidligere prisbelønt programleder på TV, og er også hans rådgiver som har en aktiv rolle i valgkampen.

– Mens resten av nasjonen kneler for woke-ideologier og ytre venstres ekstremisme, sto min mann sterkt på å beskytte folket i denne flotte staten, skriver Casey i et nyhetsbrev til dem som har meldt seg på for å motta DeSantis’ e-poster.

– Under Rons ledelse gir vi oss ikke, og vi gir ikke fra oss friheten i Florida, skriver Casey DeSantis.

DeSantis selv hamrer også løs på det han kaller «det ekstreme venstre».

– Venstrevridde forsøker så hardt som mulig å få kloa i Florida. De forsøker å forgifte vår stat og gjøre det om til nok en woke ødemark, skriver Ron DeSantis i en av sine e-poster til følgerne.

– De kjemper for den liberale eliten, ikke for vanlige Florida-innbyggere. Både du og jeg vet at ytre venstres politikk har sviktet amerikanere. Deres ekstreme agenda vil begrense vår frihet, ødelegge næringslivet, indoktrinere barna våre, avfinansiere politiet, la kriminelle terrorisere lokalsamfunnene våre, skriver DeSantis.

Spørsmålet er om han kan holde seg som en populær potensiell presidentkandidat lenge nok. Han har heller ikke særlig erfaring på den nasjonale arenaen, er det blitt innvendt – men turneen i andre stater i høst er med på å gjøre ham godt kjent for flere velgere i landet.

Og om målingene slår til og han vinner soleklart i Florida 8. november, vil det være det en god start for «Trump uten bagasjen».

[ Dagsavisen i Florida: Ekteparet mistet huset i orkanen: - Vi kan ikke leve i frykt ]

[ Alt du trenger å vite om mellomvalget i USA ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mellomvalget i USA

• Mellomvalget i USA avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
• I år er valgdagen tirsdag 8. november.
• Det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
• Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
• Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
• Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme.

(NTB)

---