Lommeboka kan danke ut alle andre saker

PALM BEACH, FLORIDA (Dagsavisen): – Det er jo sånn over hele verden. Men jeg er selvsagt bekymret, det er alle. Vi må tenke oss om to ganger når vi handler, sier Cleo Falk.

Hun har nettopp handlet i matbutikken. Hun sier hun har merket endringene måned for måned.

Konsumprisindeksen, som måler prisendringer på mat, bolig, bensin og andre varer, steg med 8.2 prosent i løpet av de siste 12 månedene til september. Prisene har ikke steget så mye på nesten 40 år i USA.

Kutter i utgiftene

Det merkes særlig på matvarer, men også bensinprisene er viktige i billandet USA. De er veldig viktige for sjåføren vi møter på en bensinstasjon i området.

– Bensinprisene er for høye, men har gått litt ned siden i sommer, og det er jeg fornøyd med. Det var jo rekordhøyt. Jeg lever av å være sjåfør, så bensinprisene er veldig viktige for businessen min, sier Scott, som ikke vil si etternavnet sitt.

Han er også spent på prisutviklingen for øvrig framover.

– Det kan bli nervepirrende, hvem vet.

– Er prisene viktige for deg når du skal stemme i valget som kommer?

– Å ja, garantert, sier han, og sier dette om hvem han skal stemme på:

– Hvem som helst andre enn Demokratene. Hvis du stiller, stemmer jeg på deg! Ting var definitivt bedre før denne administrasjonen tok over.

– Hvorfor det?

– De gjør bare ikke en god jobb, det er alt jeg har å si om det.

Melina Quiroz står også ved bensinpumpen.

– Det har vært dyrt lenge, men de siste par årene har vi virkelig merket det.

– Er det vanskelig for deg og din økonomi?

– Definitivt. Jeg prøver alltid å kutte i utgiftene. Jeg la akkurat merke til at smøret jeg liker å kjøpe gikk opp 70 cent (nesten åtte kroner, red.anm.). Det blir bare verre og verre, og inntektene holder ikke tritt. Jeg kjøper ikke dyre klær og sko. Men det lærte jeg av foreldrene mine fra før av. Jeg ser alltid etter tilbud for å spare der jeg kan. Jeg kjøper aldri ting for full pris med mindre jeg virkelig må, sier Melina Quiroz.

Hun sier økonomi er en viktig sak for henne i valget.

– Men jeg tror begge partier er det samme når det gjelder prisene, sier hun. Hun har ikke bestemt seg for hvilket parti hun skal stemme på.

Inflasjon viktig sak

Dermed er hun en av dem både Demokratene og Republikanerne forsøker å overbevise i dagene som gjenstår før mellomvalget.

Nettopp de økende prisene er den viktigste saken for amerikanske velgere foran kongressvalget, ifølge flere målinger. En nylig måling presentert på CNBC viste at hele 82 prosent av amerikanerne synes inflasjonen er en ekstremt eller veldig viktig sak, mens 56 prosent mener abort er en veldig viktig sak.

Demokratiske velgere er opptatt av en rekke saker, som klima, økonomi og retten til abort, mens republikanske velgere er særlig opptatt av immigrasjon og inflasjon. Uavhengige velgere er primært opptatt av de økende prisene, ifølge målingen.

– Demokratene er overalt når det gjelder deres kjernesaker. Det gjør det vanskelig for partiet å skape et samlende som motiverer basen, sier Patrick Murray, direktør ved Monmouth University Polling Institute, som står bak målingen.

– Republikanerne, på sin side, trenger bare å hamre løs på økende priser, sier han til CNBC.

– Et stort problem for Demokratene er at deres hovedbudskap ikke appellerer så mye til de uavhengige som republikanernes agenda gjør.

[ Demokratisk aktivist: - Frykter for demokratiet ]

Rekordlav arbeidsledighet

Når velgerne blir bedt om å oppgi det aller største problemet i USA i dag, kommer dessuten inflasjonen på topp, ifølge en undersøkelse fra Reuters/Ipsos Mori. 29 prosent svarer inflasjonen, mens 15 prosent svarer økonomi og jobber. 8 prosent svarer våpenvold og masseskytinger. På fjerdeplass kommer abortlover (7 prosent) og så immigrasjon (6 prosent) og klima (6 prosent).

Spørsmålet er hvordan det vil slå ut i valget. Det er Republikanerne som har sterkest tillit i de økonomiske sakene. Samtidig er ikke nødvendigvis velgerne styrt av enkeltsaker, men en helhet, påpeker enkelte analytikere.

President Joe Biden kan dessuten vise til lav arbeidsledighet, den var på kun 3.5 prosent i september, noe som er det laveste på 50 år.

– Det er rekordnedgang. Det har aldri skjedd før, sa Biden i en uttalelse nylig.

Valget 8. november står om hvem som skal få flertall i de to kamrene i Kongressen, Senatet og Representantenes hus. I dag har Demokratene flertall i huset og i praksis flertall i Senatet, som er delt 50/50 mellom de to partiene, men der visepresident Kamala Harris har en ekstra stemme.

Det er vanlig at partiet med den sittende presidenten gjør det dårlig i kongressvalgene. Dermed er utgangspunktet dårlig for Demokratene. Men i sommer og tidligere i høst fikk Demokratene tro på at de kunne gjøre det bedre enn antatt. En grunn var at bensinprisene falt gjennom hele sommeren etter et toppunkt i juni (de har økt litt igjen i oktober og deretter gått litt ned). En annen viktig grunn var abortsaken, men også diskusjonen om våpenkontroll etter masseskytingen på en skole i Uvalde i Texas. President Joe Biden fikk også gjennom en stor klima- og økonomipakke i Kongressen, og bråket rundt Donald Trump bidro også trolig.

[ Se videoer: Slik ser det ut tre uker etter orkanen i Florida ]

Vekket engasjement

Demokratene opplevde en økt mobilisering etter den ekstremt omstridte beslutningen fra USAs høyesterett i juni om å sette høyesterettskjennelsen Roe v. Wade fra 1973 til side. Kjennelsen fra 1973 fastslo at USAs grunnlov ga rett til abort. Etter avgjørelsen i juni har en rekke stater forbudt abort. Nå er det opp til hver enkelt stat hva slags lover som skal gjelde.

Flere hendelser ga tro på at Demokratene kunne tjene på saken, blant annet flere spesialvalg. Dessuten viste en folkeavstemning i den tradisjonelt konservative delstaten Kansas i august at et soleklart flertall av velgerne – 60 prosent mot 40 prosent – stemte ned et forslag som kunne ha ført til restriksjoner og muligens totalt abortforbud i staten. Resultatet ble beskrevet som en overraskelse og en stor seier for dem som kjemper for abortrettigheter.

Høyesteretts avgjørelse vekket engasjementet for å bevare retten til abort blant mange demokrater, mens det kan hindre republikanerne i å sikre seg moderate velgere. I løpet av høsten har mange republikanske kandidater har droppet å snakke om abort nettopp fordi det virker negativt overfor visse velgergrupper, skriver The New York Times.

[ Folkeavstemning i Kansas: Sa klart nei til å åpne for abortforbud ]

Lommeboka viktigst

En spesielt uheldig sak for Republikanerne knyttet til abort i det siste har vært oppmerksomheten rundt den republikanske kandidaten i Georgia til Senatet, Herschel Walker, etter at en ekskjæreste av ham anklaget ham for å ha betalt for en abort hun tok, og senere også prøvde å få henne til å ta abort igjen. Hun valgte da å beholde barnet, på tross av at Walker ikke ønsket det.

Walker er offisielt sterkt imot abort, og har sagt at han støtter et abortforbud også i tilfeller av voldtekt, incest og å redde morens liv. Etter bråket rundt ham endret han noe på dette i en debatt nylig mot sin demokratiske motstander, senator Raphael Warnock, og sa at han var enig i Georgias lov om abort. Der er abort forbudt etter seks uker, med unntak av tilfeller av incest, voldtekt eller fare for mors liv.

Men selv om det ser ut til at kampen for retten til abort er en vinnersak for Demokratene, er spørsmålet altså hvor viktig denne saken er for velgerne som også står overfor en stadig økende levekostnadskrise.

Mark Graul, en republikansk strateg som har base i Wisconsin, sier til The New York Times at abortsaken absolutt var sentral og på topp rett etter Høyesteretts avgjørelse i sommer, men at det kan ha endret seg litt de siste ukene. Nå mener han mange velgere sier: «jeg bryr meg om det, men jeg bryr meg også om hvor mye det koster å fylle bensin på bilen og kjøpe matvarer. Og er familien min trygg?»

– Jeg tror de begynner å bry seg mer om det, sier han.

[ Høyesteretts historiske avgjørelse: – Et jordskjelv ]

Demokratene svekket

Prognoser viser at Republikanerne ligger svært godt an til å ta over flertallet i Huset, mens Demokratene ligger noe bedre an i valget til Senatet enn Republikanerne. Men prognosene på blant annet nettstedet FiveThirtyEight har endret seg i Republikanernes favør i det siste.

FiveThirtyEight gir Republikanerne 81 prosent sjanse til å vinne Huset, mens Demokratene har 55 prosent sjanse til å vinne Senatet. Dette har imidlertid gått ned, fra en topp på 71 prosent i forrige måned. Dermed er kampen om Senatet mer åpen enn før.

– Hvis du hadde spurt meg for en måned siden, eller bare for en uke siden, hvilket partis situasjon jeg helst ville vært i, ville jeg sagt Demokratene. Nå vet jeg virkelig ikke, skriver analytiker Nate Silver i FiveThirtyEight om senatsvalget i en artikkel 21. oktober.

Joe Biden sa dette om valget nylig:

– Målingene har vært opp og ned. Jeg tror vi kommer til å se nok et skifte tilbake til vår side de siste dagene.

Valget blir ekstremt viktig ikke bare fordi det vil avgjøre sammensetningen i Kongressen, men også fordi det vil vise hvorvidt republikanske kandidater som støtter og er støttet av Donald Trump, vil vinne fram. Hvordan de gjør det i valget, kan bli en viktig pekepinn for om Trump selv stiller igjen ved presidentvalget i 2024.

For president Joe Biden vil kongressvalget vært svært viktig for om han får gjennomført sin politikk de neste to årene. Selv om han ikke er på valg, vil det også kunne bli ansett som en vurdering av hans jobb som president og påvirke om han stiller i neste presidentvalg.

[ Dagsavisen i Florida: Ekteparet mistet huset i orkanen: - Vi kan ikke leve i frykt ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mellomvalget i USA

• Mellomvalget i USA avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden.
• I år er valgdagen tirsdag 8. november.
• Det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
• Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
• Det skal også velges guvernør i 39 delstater og territorier. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
• Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme.

(NTB)

---