Dette betyr det danske valget

– Jeg er så umåtelig glad og stolt, sa Mette Frederiksen valgnatten.

Det ble klart at rød blokk sikret seg akkurat 90 mandater, nok til et flertall, men det er likevel klart at den sosialdemokratiske regjeringen Danmark har hatt de siste tre år, ikke fortsetter. Mette Fredriksen har gjort det klart at hun ønsker en bredt sammensatt regjering på tvers av blokkene. Valget har gitt Mette Frederiksen et godt utgangspunkt. Hun kan forsøke å danne en bred regjering over midten slik hun har sagt hun ønsker, men har samtidig den røde blokken å vende tilbake til. Det er likevel ingen automatikk i at Mette Frederiksen blir den neste statsministeren, og ifølge danske kommentatorer kan man se for seg langvarige regjeringsforhandlinger.

Her er noen av de viktigste utfallene av det danske valget:

1. Valgets vinnere

– Det lyser vantro i ansiktene hos sosialdemokratene, og så er det fullstendig glede, sa kommentatoren i rikskringkastingen Danmarks Radio (DR) da jubelen brøt løs på valgvaken hos Socialdemokratiet etter prognosen om at rød blokk ville få 87 mandater, mot 73 for blå blokk. Med ett rødt mandat fra Færøyene og to fra Grønland får rød blokk 90 mandater, som man må ha for å ha flertall.

Rød blokk består av Socialdemokratiet, Radikale Venstre, Enhedslisten, Alternativet og SF.

Socialdemokratiet er partiet til statsminister Mette Frederiksen, og Arbeiderpartiets søsterparti.

– Statsminister Mette Frederiksen er umiddelbart den store vinneren – både som partileder og som statsminister, kommenterer politisk analytiker Jens Ringberg i DR.

Slik gjorde Socialdemokratiet det:

• Partiet fikk 27,5 prosent av stemmene og gjorde sitt beste valg på over 20 år.
• Partiet gikk opp to prosentpoeng fra valget i 2019.
• Socialdemokratiet er over dobbelt så stort som det nest største partiet, som ble det liberale, borgerlige partiet Venstre, som endte med 13.3 prosent oppslutning.

Men også andre partier har gjort et godt valg – blant annet to nye:

• Det nystartede sentrumspartiet Moderaterne, som ledes av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen som tidligere var med i Venstre, fikk 9.3 prosent av stemmene. Løkke Rasmussen var før valget ventet å bli en joker etter valget, men blir ikke nødvendigvis avgjørende likevel siden rød blokk fikk flertall. Men Løkke Rasmussen kan bli en samarbeidspartner med Socialdemokratiet. Han har sagt at han ønsker seg en blokkoverskridende regjering, i likhet med Mette Frederiksen.
• Det nye partiet Danmarksdemokraterne fikk 8.1 prosent av stemmene. Det ledes av tidligere innvandringsminister Inger Støjberg, som var innenriksminister da hun var Venstre-politiker. Støjberg ble for et år siden sendt ut av Folketinget, fordi hun ble dømt i riksretten etter at hun, mens hun var minister, påla asylmottak å skille kjæreste- og ektepar i de tilfeller der den ene eller begge parter var under 18 år, uten individuell vurdering.
• Det markedsliberalistiske partiet Liberal Alliance har også reist seg etter å ha ligget nede på to prosent forrige valg, til 7.9 prosent.

[ Åpent før sluttspurt i dansk valg ]

2. Valgets tapere

De to partiene Venstre og De konservative i den blå blokken kommer begge dårlig ut av valget. Venstre har gått kraftig ned, fra 23,4 prosent i 2019 til 13,3 prosent nå. Partiet har lidd av at to av profilene har forlatt partiet og startet egne partier; Lars Løkke Rasmussen (Moderaterne) og Inger Støjberg (Danmarksdemokraterne).

De konservative har kun gått ned ett prosentpoeng, til 5,5 prosent, men det er en kraftig nedgang fra målingene for noen få måneder siden, da de hadde vind i seilene.

Også Radikale Venstre, et liberalt parti som tilsvarer det norske Venstre, gikk kraftig ned. Likevel kan partiet få innflytelse i regjeringsforhandlingene framover nå.

Det høyrepopulistiske partiet Dansk Folkeparti er blitt et marginalt parti, med bare 2.6 prosent oppslutning. Partiet gikk ned hele 6.1 prosentpoeng. Siden sperregrensen er på bare to prosent, kommer partiet likevel med i Folketinget. At Dansk Folkeparti har blitt så lite, forklares delvis med at det nye partiet Danmarksdemokraterne, ledet av Inger Støjberg, har tatt mange velgere fra dem.

[ Valget i Israel: Hva nå for palestinerne? ]

3. Hva skjer nå?

– Nå er det åpnet for interessante og langsiktige regjeringsforhandlinger, sier Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, til nyhetsbyrået TT.

Selv om rød blokk så vidt har klart å få et flertall, har Mette Frederiksen sagt hun vil søke regjeringssamarbeid på tvers av blokkene. Hun har til nå ledet en ettpartiregjering med kun Socialdemokratiet, men som har hadde støtte fra fra Radikale Venstre, Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti i Folketinget. Men tidligere i høst ga det liberale sentrumspartiet Radikale Venstre Frederiksen et ultimatum om å skrive ut valg eller få et mistillitsforslag mot seg. Radikale Venstre sa at de ikke kunne støtte Frederiksens regjering på grunn av den såkalte minksaken, som har vært en stor sak i Danmark.

Mette Frederiksen har gjort det klart at det ikke er flertall for den nåværende sosialdemokratiske ettpartiregjeringen, og hun vil derfor nå innlede en såkalt dronningrunde. I en slik runde vil representanter for alle partier i Folketinget redegjøre for deres syn på den politiske situasjonen, skriver Berlingske.

Om Mette Frederiksen klarer å finne et regjeringsgrunnlag, og hva det eventuelt blir, er likevel et åpent spørsmål.

– De Radikale kan få en nøkkelrolle i den prosessen som nå går i gang, selv om de gjorde et elendig valg, kommenterer analytiker Jens Ringberg i DR. «De Radikale» er det samme som Radikale Venstre.

– Simpelthen fordi de på et senere tidspunkt kan skifte side og velge å gi en annen politiker muligheten for å danne regjering. Men jeg tror at vi har en regjering innen jul, lyder vurderingen fra Jens Ringberg.

[ Kommentar: Dramatikken utover valgnatten overgikk TV-serien Borgen  ]

[ Lulas seier i Brasil kan føre til kraftige kutt i avskogingen: – Viktig for kloden ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen