Åpent før sluttspurt i dansk valg

Tirsdag 1. november går danskene til valg, etter at statsminister Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet for få uker siden kunngjorde nyvalg. Socialdemokratiet ruver over de andre partiene med 26–27 prosent på de siste målinger, ifølge en oversikt over målinger på Politico. Men hvem som samlet sett kan sette sammen en regjering som har støtte i Folketinget blir det avgjørende.

Underveis i valgkampen har noe helt uvanlig skjedd: Hovedrollen er byttet ut på opposisjonens side.

Nytt parti tar plass

Det er tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen som har inntatt en hovedrolle på opposisjonens side. Han er veteran i dansk politikk. Han var Danmarks statsminister fra 2009 til 2011 og så igjen fra 2015 til 2019, den gang for det liberale partiet Venstre. Det partiet meldte han seg ut av i januar 2021, og har dannet et nytt parti, Moderaterne, som ligger i sentrum i politikken.

Da Mette Frederiksen skrev ut nyvalg 5. oktober, var hovedmotstanderen De konservative ved leder og statsministerkandidat Søren Pape Poulsen. Men underveis har det nye partiet Moderaterne gjort byks på målingene, og dermed har Lars Løkke Rasmussen fått en mer fremtredende rolle. Også Jakob Ellemann-Jensen, som er statsministerkandidat fra partiet Venstre, har kommet mer i bakgrunnen. Dermed har de to tradisjonelle borgerlige partiene fått mer eller mindre biroller i valgkampen.

Mette Frederiksens parti Socialdemokratiet, som tilsvarer Arbeiderpartiet, har sittet i en mindretallsregjering siden 2019, da Frederiksen overtok etter nettopp Lars Løkke Rasmussen. Hun har i praksis styrt med støtte fra Radikale Venstre, Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti i Folketinget.

Da Frederiksen kunngjorde nyvalg, foreslo hun et regjeringssamarbeid over midten, altså et som krysser det tradisjonelle skillet mellom høyre- og venstresiden.

– Tiden er kommet for å finne en ny form for regjeringssamarbeid i Danmark, en mer bredt sammensatt regjering med partier fra begge sider av det politiske sentrum, sa Frederiksen.

Både De konservatives Søren Pape Poulsen og Jakob Ellemann-Jensen fra Venstre avviste forslaget om samarbeid. Men særlig De konservative har gått stadig ned på målingene, fra oppe på 15 prosent i august til sju prosent nå. Venstre har ligget stabilt på rundt 13 prosent den samme perioden, ifølge en oversikt over målinger på Politico.

[ Ukraina-krigen: – Kina kan nesten ikke tror det se ser ]

Åpent

Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne kan derimot tenke seg en samlingsregjering med Socialdemokratiet, har han sagt. Men Socialdemokratiet anklager Løkke Rasmussen for å tale med to tunger, og har advart om at han kan ende opp med å gå sammen med de blå partiene i stedet.

Socialdemokratiet sier derfor at dersom man vil ha Frederiksen som statsminister, må man stemme på hennes parti og ikke på Moderaterne og Løkke Rasmussen.

Det kan se ut til at Moderaterna vokser til dels på bekostning av Socialdemokratiet, altså at de tar noen velgere fra dem. Løkke Rasmussen er ikke offisielt en statsministerkandidat, men beskrives som en «skyggekandidat» som kan tenkes å søke den posten igjen hvis valgresultatet gir ham mulighet til det.

Han har ikke villet peke på noen statsministerkandidat, og både røde og blå partier advarer sine velgere om at han kan komme til å gå sammen med den motsatte siden av dem.

Kommentatorer utelukker ikke at Frederiksen kan ende opp med å forhandle med Rasmussen om regjering etter valget, men at hun uansett ønsker å sikre et så stort rødt flertall som mulig for å ha noe å «falle tilbake på».

Eksperter mener det er åpent hva slags regjering man ender opp med etter valget, men målingene tyder på at det neppe går mot en blå blokk, da de seks partiene på den siden ikke ser ut til å få nok plasser i Folketinget. Årsaken er Moderaterne og Lars Løkke Rasmussen, som ikke vil stille seg bak en av blokkene. Man må ha minst 90 plasser for å få flertall.

– Meget overraskende har vi i denne valgkampen endt opp med å ha to nye hovedpersoner: Frederiksen og Løkke. Og alt tyder på at de også blir hovedpersoner i regjeringsforhandlingene, sier Rikke Gjøl Mansø, politisk kommentator i Danmarks Radio, men legger til at Pape og Ellemann nok også kommer til å spille en rolle.

[ Advarer om skitten bombe: Hva kan skje?  ]

Lover lønnsløft

Det største og viktigste valgutspillet kom Mette Frederiksen med denne uka, da hun varslet å gå inn for økt lønn for helsearbeidere, for å få nok ansatte inn i velferdssektoren. Det vil hun bruke mellom 2.5 og 3 milliarder kroner på i året, noe som skal innfases fram mot 2030, men det er ikke fastsatt akkurat hvilke yrkesgrupper det skal gjelde.

– Hvis vi ikke gjør noe, må vi se på at velferdssamfunnet vårt smuldrer langsomt opp foran oss, sa Frederiksen.

Det er kommet ulike typer kritikk mot forslaget, blant annet at det ikke er riktig måte å gjøre det på, at det ikke er nok penger og ikke minst at det bryter med den viktige tradisjonen om at det er partene i arbeidslivet selv som skal bli enige om lønns- og arbeidsvilkår.

[ Kommentar: Mette Frederiksen har spilt et dristig kort ]

Ultimatum

Klima, helse og pensjon er de tre viktigste sakene for danske velgere, viste en måling fra Voxmeter tidligere i oktober. Samtidig har inflasjon og energikrise blitt viktige saker.

Da statsministeren utlyste nyvalg hadde hun fått et ultimatum fra det liberale sentrumspartiet Radikale Venstre, som så langt hadde støttet regjeringen, om å skrive ut valg eller få et mistillitsforslag mot seg.

Bakgrunnen var at Radikale Venstre sa at de ikke kunne støtte Frederiksens regjering på grunn av det som kom fram i redegjørelsen til den såkalte Minkkommisjonen i sommer. Der ble det slått fast at Frederiksens ordre om å avlive all mink i landet som følge av frykt for en mutert koronavariant, var ulovlig.

[ Lanserer ny politisk forening mot EØS i Norge ]

[ Hevder hundrevis av russere kjemper på ukrainsk side: – Vi vil knuse Putins regime ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mette Frederiksen

• Født 19. november 1977 i Aalborg.
• Danmarks statsminister siden 27. juni 2019, da hun som 41-åring ble landets yngste statsminister noensinne. Har ledet en sosialdemokratisk mindretallsregjering med støtte fra tre rødgrønne partier.
• Utskrev 5. oktober et nyvalg som skal avholdes 1. november.
• Meldte seg inn i Socialdemokratiet i 1991, har sittet i Folketinget siden 2001 og ble valgt til partileder i 2015.
• Tok en bachelorgrad i administrasjon og samfunnsfag ved Aalborg Universitet i 2007 og mastergrad i Afrika-studier ved Københavns Universitet i 2009.
• Arbeidsminister og justisminister i Helle Thorning-Schmidts rødgrønne regjeringer mellom 2011 og 2015.
• Gift for andre gang. To barn med sin tidligere ektemann.

(NTB)

---