Advarer om «skitten» bombe: Hva kan skje?

Påstandene har kommet de siste dagene fra flere hold fra Russland, og vekket uro for hva som er i vente.

• – Ifølge opplysninger vi har, har to organisasjoner i Ukraina spesifikke ordrer om å bygge en såkalt skitten bombe. Arbeidet er i siste fase, sa den russiske generalløytnanten Igor Kirillov mandag.
• Søndag sa Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i samtaler med motparter i Nato at Ukraina planla bruk av et slikt dødelig våpen på eget territorium for å legge skylda på Russland. Det samme sa han onsdag da holdt separate videosamtaler med sin kinesiske og indiske motpart, ifølge NTB.
• Onsdag kom anklagen også for første gang fra president Vladimir Putins munn, i en videokonferanse med etterretningssjefer i tidligere sovjetstater, ifølge en referat fra Kreml.

Russland har ikke kommet med noe bevis offentlig for å underbygge påstandene. Ukraina har avvist påstandene. Det har også USA, Storbritannia og Frankrike i en felles uttalelse, og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Russland må ikke bruke dette som et påskudd for eskalering, tvitret Stoltenberg da anklagene kom fram.

Nå vil FNs atomenergibyrå IAEA forsøke å kjøle ned sabelraslingen, skriver The Washington Post. Lederen for IAEA, Rafael Grossi, sier byrået vil utplassere inspektører på de ukrainske atomområdene som Moskva hevder blir brukt for å skape skitne bomber.

Planlegger selv?

En såkalt «skitten bombe» er ikke en atombombe, men en improvisert innretning der man bruker konvensjonelle eksplosiver til å spre radioaktivt materiale. «Sprengladningen er basert på konvensjonelle eksplosiver, som for eksempel TNT, men i tillegg inneholder bomben radioaktivt materiale som frigjøres når bomben detoneres», ifølge Store norske leksikon (SNL).

«Bomben utløser ingen kjerneeksplosjon slik som i en fisjonsbombe, og målet er ikke primært å påføre omgivelsene store fysiske skader, men å forurense området rundt stedet der bomben detoneres. Skadeomfanget av dette vil være avhengig av både mengden radioaktivt materiale og befolkningstettheten i sprengningsområdet», heter det i SNLs forklaring.

Saken fortsetter under videoen

Ukraina har svart på anklagene fra Russland ved selv å anklage Russland for å bygge skitne bomber i det skjulte, ved Europas største atomanlegg i Ukraina, som Russland nå okkuperer.

Flere mener Russland kommer med anklagene for å bygge opp et påskudd for selv å eskalere krigen, i verste fall med bruk av atomvåpen. USAs utenriksminister Antony Blinken sa søndag til Ukrainas utenriksminister, Dmytro Kuleba, at «verden vil gjennomskue ethvert forsøk fra Russland om å bruke denne anklagen som et påskudd for eskalering». Kuleba har kalt anklagene fra Russland for absurde og farlige.

– Russland anklager ofte andre for hva de planlegger selv, sa Kuleba søndag.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt dette.

– Dersom Russland ringer og sier at Ukraina planlegger noe, betyr det én ting: Russland har allerede planlagt det, sa Zelenskyj i helgen.

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt sier han skjønner at Zelenskyj sier det, fordi man har sett lignende mønster før, men han tviler på at dette er et påskudd fra Russlands side for å eskalere krigen med for eksempel atomvåpen.

– Det virker som en del av en kampanje, der de ringer rundt til flere land, en aktivitet vi ikke har sett før i krigen. Men jeg klarer ikke å se noen god grunn til at de nå søker et påskudd for eskalering, i alle fall ikke til atomvåpenbruk, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

– Å bruke atomvåpen er noe Putin eventuelt vil gjøre i desperasjon, og ikke noe han søker påskudd for lenge før det er full desperasjon. Jeg tror ikke Putin er helt desperat ennå med tanke på krigens utgang. Jeg tror Putin fortsatt tror at krigen kan reddes på en eller annen måte med konvensjonelle våpen. Russland har dessuten fått beskjed om at atomvåpenbruk vil få svært alvorlige konsekvenser, sier Bukkvoll, som forsker på ukrainsk og russisk sikkerhetspolitikk.

[ Mellomvalget i USA: Lommeboka kan danke ut alle andre saker ]

– Ser ingen tegn

Amerikanske etterretningsansatte er splittet i synet på hva som er Russlands intensjoner. Noen mener at de gjentatte truslene er en bløff, mens andre sier de er en del av Russlands militære doktrine om å «eskalere for å deeskalere», skriver The New York Times.

USAs president Joe Biden advarte tirsdag igjen Russlands president Vladimir Putin om at det vil være en utrolig stor tabbe å bruke taktisk atomvåpen i Ukraina. Biden sa han var usikker på om Russland forsøker å detonere en skitten bombe og legge skylden på Ukraina, men var mer bekymret for at Russland kan bruke taktisk atomvåpen enn en skitten bombe, ifølge avisen.

Pressetalsperson Patrick S. Ryder i Pentagon sa tirsdag at påstandene om at Ukraina bygger skitne bomber er falske. Han sa også at USA på det tidspunktet ikke hadde sett «noen tegn på at Russland har bestemt seg eller har en intensjon om å bruke atomvåpen eller skitne bomber».

– Og som andre har sagt, vil det bli konsekvenser for Russland uansett om de bruker atomvåpen eller skitne bomber, sa Ryder.

Tenketanken The Institute for the study of War (ISW) skrev nylig at Russland trolig ikke forbereder et «falskt flagg»-angrep med skitten bombe, altså å bombe og legge skylden på Ukraina.

[ Dagsavisen i Florida: Ekteparet mistet huset i orkanen: - Vi kan ikke leve i frykt ]

Atomvåpen ikke et trumfkort

Selv om Tor Bukkvoll tror Russland fortsatt ser for seg at det er mulig å lykkes med konvensjonell krigføring i Ukraina, er det uklart hva som vil ligge i «å lykkes», sett fra russisk ståsted.

– Jeg tror Putin skjønner at det blir vanskelig å permanent beholde de fire territoriene de har annektert i Øst- og Sør-Ukraina. Problemet er at Russlands mål i krigen har forandret seg underveis, de justerer målet etter hvordan det går på bakken. Men jeg tror ikke det er mulig å fremstille det som en seier i Russland med mindre de beholder noe ukrainsk territorium. Hvis de blir kastet ut av alt, inklusiv Krym, kan man snakke om desperasjon, sier Bukkvoll.

Men han sier det selv ikke da nødvendigvis vil være hensiktsmessig for Russland å bruke atomvåpen.

– Det vil fortsatt være et spørsmål om Russland er villig til å utsette seg for de konsekvensene de har fått malt opp fra USA og Vesten dersom Russland bruker atomvåpen. Og det er fremdeles ikke klart at bruk av taktisk atomvåpen vil føre fram til det Russland ønsker; det er ikke sikkert de får det som vil selv med bruken av atomvåpen, sier Bukkvoll.

– Du mener at atomvåpen ikke er et sikkert trumfkort for Putin?

– Ja, nettopp.

– Men resonnementet om at Russland ikke vil oppnå målene sine med atomvåpen forutsetter at Putin tenker rasjonelt?

– Ja, og jeg tror han fortsatt gjør det. Jeg er heller ikke i tvil om at Putin tenkte rasjonelt da han valgte å gå til invasjon av Ukraina i februar. Ja, det var irrasjonelle elementer der, som sinne fra Putins side, men jeg tror han gjorde rasjonelle kalkuleringer – det var bare det at de bygget på feil data. Dermed trodde han at Russland ville lykkes raskt med begrensede kostnader, sier Bukkvoll.

[ Hvem kan ta over etter Putin?  ]

Dilemma i krigen

Et dilemma for Ukraina og landets allierte er at jo bedre Ukraina lykkes på bakken i krigen, jo færre muligheter har Russland, og jo mer uforutsigbar er situasjonen.

– Det finnes ikke en god strategi for det dilemmaet, dessverre, sier Tor Bukkvoll.

– Det måtte eventuelt være at hvis det nå gå framover med den ukrainske motoffensiven, kan man tenke seg at Russland må godta at Ukraina i denne omgangen tar tilbake alt bortsett fra Krym, sier Bukkvoll, men understreker at det ikke er noen god løsning for noen av partene, siden begge vil ha alt.

Krym ble annektert av Russland i 2014, og Ukrainas president Zelenskyj har sagt at hele Ukraina, også Krym, skal frigjøres.

– Å miste Krym vil være det verste for Putin, sier Tor Bukkvoll.

Hva som kan være en utvei for krigen for Putin er det store spørsmålet.

– Flere analytikere har vært inne på at noe som i ytterste fall kunne redde ansikt for Putin overfor hjemmepublikummet, dersom Russland blir slått militært, er å si at han startet med en militæroperasjon mot Ukraina, men at det endte med en krig med Nato, og at det da ble umulig, sier Bukkvoll.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen