Verden

Bomber ukrainsk natur sønder og sammen

Også dyrelivet og naturen lider som følge av krigen i Ukraina. – De russiske væpnede styrkene viser ingen respekt for den ville naturen, hevder ukrainerne.

Samtidig som krigshandlingene pågår for fullt i Ukraina, har verdens land forsøkt å bli enige i Genève om en global naturavtale for å stanse tap av natur og utryddelse av arter. Men da Ukraina skulle holde sitt åpningsinnlegg under forhandlingene som har pågått de siste to ukene, ble det ikke spart på det verbale kruttet mot Russland.

– Russlands angrep på Ukraina er også et angrep på miljøet, slo ukrainerne fast.

Forsker Arnt Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier at det nærmest er en selvfølge at krigshandlinger vil føre til ødeleggelse av naturmiljø.

– Dette ser vi i også i Norge ved gjennomføring av store øvelser. Derfor legges slike øvelser i Norge i hovedsak til vinterhalvåret, forteller Johnsen.

Bombene har falt tett over Ukraina i over en måned nå. Det har ført til enorme menneskelige lidelser, og også naturen er blitt hardt rammet på ulike vis, ifølge ukrainerne.

Store naturødeleggelser

Ifølge ukrainerne skal blant annet dette ha skjedd siden den russiske invasjonen for en drøy måned siden:

  • Bombing av drivstoffdepoter og gassledninger har forårsaket miljømessige nødssituasjoner og satt økosystemer i fare.
  • Angrep på ammunisjonsdepoter har ført til spredning av tungmetaller og giftige stoffer som medfører en risiko både for helsa og miljøet.
  • Leveområder som er viktige for det biologiske mangfoldet, inkludert sjeldne og truede arter, er blitt ødelagt. Det vil ifølge ukrainerne ta mange år å reparere disse områdene.
  • Mer enn halvparten av områdene i Ukraina omfattet av konvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker (Ramsar), er blitt berørt av den russiske krigføringen. Dette inkluderer områder ved kysten av Svartehavet og Azovhavet, samt nedre del av elvene Dnipro og Donau.
  • Russerne har gjennomført militæroperasjoner i 900 områder i naturreservater.
  • Ifølge ukrainerne skal dessuten om lag 200 områder som er del av «Emerald Network», et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa, være truet av ødeleggelse.

Frykter miljøkatastrofe

Den ukrainske delegasjonen sa også i sitt åpningsinnlegg under forhandlingene i Genève, at Ramsar-områder på Krim, som russerne okkuperte i 2014, er blitt mye brukt til militærøvelser i årene etter okkupasjonen.

Det ble dessuten advart mot mulige konsekvenser av de russiske angrepene på, og overtakelsen av, atomkraftverket i Tsjernobyl.

– Russlands barbariske handlinger og kjernefysiske terrorisme i Ukraina setter hele verden i fare for en miljøkatastrofe. Det internasjonale samfunnet må handle nå for å håndtere miljøkonsekvensene av Russlands uprovoserte angrep på Ukraina, anmodet ukrainerne.

Russerne slo hardt tilbake i sitt svar på det verbale angrepet fra Ukraina, og omtalte det som irrelevant for forhandlingene i Genève.

– Mandatet til FN-konvensjonen om biologisk mangfold inkluderer ikke spørsmål om krig og fred, påpekte den russiske delegasjonen.

Russerne understreket også at Russland helhjertet forholder seg til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, og advarte mot at «den antirussiske retorikken» til Ukraina kunne føre til forsinkelser i forhandlingene om en global naturavtale, eller til og med ende med at de mislyktes.

Przewalskihesten, som mange kjenner til fra Maja Lundes bok, fant seg et leveområde i området rundt atomkraftverket i Tsjernobyl etter at atomulykken i 1986 fordrev menneskene fra området. Før krigsutbruddet og russernes angrep på Tsjernobyl, var det over 100 av disse villhestene som holdt til der.

Sår i terrenget

De ukrainske beskrivelsene av hva som har skjedd med naturen siden krigsutbruddet, høres troverdige ut, mener forsker Arnt Johnsen ved FFI.

Forsvarets forskningsinstitutt har forsket på miljøkonsekvenser i skyte- og øvingsfelt, og overordnet kan det sammenlignes med krigshandlinger, opplyser han.

– På hvilke måter er krigføring skadelig for natur og dyreliv?

– Bombing fører til at det blir sår i terrenget, og det vil ta tid før disse sårene vil gro igjen. Slike sår vil kunne føre til økt avrenning og erosjon. Det kan dannes nye elver og bekker, spesielt i våtmarksområder, svarer Johnsen.

– Sår i myrer vil det ta lang tid å tilbakeføre til opprinnelig tilstand, om det i det hele tatt vil være mulig. Om det skulle være sårbare biotoper i slike områder, kan de bli ødelagt.

– Bruk av militære kjøretøyer i naturen vil føre til kjørespor, fortsetter Johnsen.

Slike spor kan langt på vei ødelegge naturen på samme måte som bomber gjør. Fjerning av skog for å sikre bedre framkommelighet for de militære styrkene, er også noe som kan forekomme, forteller FFI-forskeren.

Giftig ammunisjon

Bruken av ammunisjon innebærer en rekke farer for dyrelivet, utover den innlysende faren for å bli skutt og drept.

– Selv når ammunisjon detonerer, vil små mengder eksplosiver bli liggende på overflaten. Eksplosivene vil være giftige både for dyr og mennesker, opplyser Johnsen.

– De største restene av eksplosiver vil komme fra ammunisjon som ikke detonerer som forventet. En kan regne med at opp mot 10 prosent av ammunisjonen feilfunksjonerer og fører til større rester av eksplosiver på bakken.

– Om det skulle være drikkevannskilder i nærheten av større nedslagsfelt for bomber, vil en over tid kunne oppleve at disse blir forurenset av eksplosivrester.

– Metaller i form av bly og kobber vil i hovedsak være knyttet til håndvåpenammunisjon. I skyte- og øvingsfelt har en problemer med dette som følge av at all håndvåpenammunisjon deponeres inn i en skytevoll. I krigshandlinger vil slik ammunisjon bli spredd utover i terrenget, og sannsynligvis i liten grad føre til miljørisiko.

Branner og utslipp

Krig fører også ofte til branner, blant annet i fabrikkanlegg.

– Nedfall fra slike branner kan inneholde giftige forbindelser og dermed forårsake forurensning av jorda, påpeker Johnsen.

Denne forurensningen kan også ende opp i vassdrag og bekker og forgifte både fisk og fugler og dyr som drikker av vannet.

– Krigshandlinger vil også føre til utslipp fra drivstofflagre som vil forurense drikkevann og jord, sier Johnsen.

Ødeleggelser av avløp er en annen fare. Det kan føre til infeksjoner og sykdom hvis kloakk slipper ut i naturmiljøet.

– Dumping av ammunisjon vil også kunne forekomme. Om slikt gjøres i innsjøer og tjern, vil en i lang tid kunne oppleve at stoffer fra ammunisjonen vil forurense vannet. Med vår erfaring knyttet til dumpet ammunisjon i Norge, er det likevel lite sannsynlig at dette kan utgjøre en betydelig risiko for vannlevende organismer, sier Johnsen.

Også ulver slo seg til i Tsjernobyl-sonen etter atomulykken, sammen med både bjørner, bison, gauper og dusinvis med ulike fuglearter.

Dyrene inntok Tsjernobyl

Etter Russland er Ukraina Europas største land i utstrekning. Selv om Ukraina omtales som «Europas kornkammer» har landet også store og varierte naturområder, som stepper, myrer og sumper, skoger, innsjøer, dype elvedaler, et fjellområde i den vestlige delen av landet og en kystlinje på nærmere 2.800 kilometer.

Det finnes om lag 100 arter pattedyr i Ukraina, blant annet en stor bestand av europeisk bison, brunbjørn, elg, hjort, rådyr, villsvin og villkatt. Bever, rev og sørhare er vanlige arter, ifølge Store norske leksikon.

Også mer enn 350 fuglearter, 21 ulike krypdyr, 17 arter av amfibier og over 200 fiskearter holder til i Ukraina.

I området rundt Tsjernobyl har verdens siste villhest, przewalskihesten, slått seg til. Også en rekke andre arter, slik som ulv, gaupe og brunbjørn, er blitt observert der etter at ulykken i atomkraftverket i 1986, fordrev menneskene fra området.

Forskning.no konstaterte i 2014 at Tsjernobyl-sonen hadde blitt et fristed for dyr.

– Det skal ikke mer til enn at menneskene holder fingrene av fatet i en liten stund, så kommer naturen og tar alt tilbake, uttalte zoologen Petter Bøckman til NRK.no, i den anledning.

Nå er Tsjernobyl igjen alt annet enn et fristed for dyrene, etter at store russiske styrker har tatt kontroll over atomkraftverket og området rundt.

– Enda mer utfordrende

WWF Verdens naturfond er en av mange organisasjoner som følger utviklingen i Ukraina med bekymring.

– Krig er grusomt, og det er forferdelig å se hvilke konsekvenser den får for menneskene som rammes. Krig påvirker også naturen og naturmangfoldet negativt fordi kamphandlinger fører til direkte ødeleggelse, forurensning fra blant annet ammunisjon som inneholder tungmetaller, forstyrrelser og støy, sier generalsekretær Karoline Andaur.

– Akkurat nå fokuserer vi på menneskene som er rammet. Våre tanker er med folket i Ukraina og alle som er berørt av denne konflikten, fortsetter Andaur.

– Samtidig håper vi at når vi skal bygge opp igjen, så gjør vi det slik at vi bekjemper natur- og klimakrisen samtidig. Selv om krig og konflikt uunngåelig vil gjøre det enda mer utfordrende å få til de endringene som trengs for å bremse klimaendringene og stoppe tapet av arter og natur, er vi nødt til å få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser. Det vil også gi en tryggere verden, sier Andaur.

Pandemiproblemer

Forhandlingene i Genève om en global naturavtale, skulle egentlig ha blitt fulgt opp med at verdens land undertegnet avtalen i Kunming i Kina i april, som avslutning på COP15, den 15. konferansen for landene som har sluttet seg til FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Det blir det ikke noe av, selv om COP15 allerede er blitt utsatt tre ganger tidligere.

– Vi håper å kunne kunngjøre tidspunktet for andre del av COP15 om kort tid, men vi vet at det vil finne sted i tredje kvartal i år, opplyser Johan Hedlund.

Han er informasjonsmedarbeider i sekretariatet til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, som holder hus i Montreal i Canada. Årsaken til forsinkelsene er ikke Ukraina-krigen, men COVID-19-pandemien, forteller Hedlund.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen