Innenriks

MDG vil ha flere ulver i Norge

– Bestandsmålet for ulv bør økes fra mellom fire og seks kull i året, til mellom åtte og ti kull i året, mener MDGs nestleder Arild Hermstad.

Han betegner det som en «veldig god nyhet» at Oslo tingrett nylig stanset ulvefellingen i fire revirer i ulvesonen. Nå vil MDG med utgangspunkt i denne dommen åpne for omfattende omveltninger i måten vi forholder oss til ulven i Norge.

– Dommen til tingretten definerer et veiskille i rovdyrpolitikken. Nå må vi begynne å snakke om hvordan vi skal tilpasse oss rovdyrene, sier Hermstad.

– MDGs forslag om langt på vei å doble bestandsmålet for ulv, kan vel av enkelte bli oppfattet som et angrep på bondestanden?

– Det norske landbruket er truet og driver på små marginer, men du løser ikke det problemet ved å skyte flere ulv, svarer Hermstad.

– Storsamfunnet må i stedet stille opp med mer penger til bøndene, både til konfliktdempende tiltak og til omstilling, for eksempel ved en omlegging av driften fra sau til storfe, eller også til alternative næringer.

Vil ikke ha ulvunger

– Hva tilsier at bestandsmålet for ulv nesten må dobles?

– Norge har forpliktelser i henhold til Bern-konvensjonen om vern av planter og dyr og deres leveområder. Åtte til ti helnorske kull i ulvesonen i året, er et minimum for å opprettholde en bærekraftig ulvestamme, svarer Hermstad.

– Norsk rødliste for arter er også tydelig på dette. Der står ulven oppført som kritisk truet, tilføyer han.

Miljødirektoratet påpeker dessuten at ulvebestanden i Norge og Sverige «er relativt isolert fra andre bestander» og at innavl derfor er «en stor utfordring».

Både regjeringen og Norges Bondelag er av en annen oppfatning. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk», og den vil også utrede et lavere bestandsmål for både ulv og bjørn. Bondelaget går enda lenger.

– Primærstandpunktet til Norges Bondelag er at ynglende ulv i Norge ikke er forenlig med målet om aktiv beitebruk i utmark, og at vi derfor ikke skal ha det, sier Lise Boeck Jakobsen, som er kommunikasjonssjef der.

– Det norske landbruket er truet og driver på små marginer, men du løser ikke det problemet ved å skyte flere ulv, sier Arild Hermstad, nestleder i MDG.

Laveste siden 2008

Ifølge Norges Bondelag vil en stor populasjon av ulv og andre rovdyr i Norge få dramatiske konsekvenser, blant annet en «radikal nedgang i norsk selvforsyning av jordbruksprodukter» fordi mange bønder vil bli tvunget til å gi opp gårdsdriften. Mange bønder har allerede mistet levebrødet på grunn av ulven, opplyser Bondelaget også.

I slutten av januar kunne Miljødirektoratet opplyse at det i 2021 ble gitt erstatning for 879 sauer som var blitt tatt av ulv, en nedgang fra 1.409 i 2020 og det laveste nivået siden 2008. Det er likevel ikke nødvendigvis bare godt nytt, slik Bondelaget vurderer det.

– Tallene sier lite om hvor mange som gir opp driften som følge av rovdyrfare, sier Erling Aas-Eng, styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag.

– Disse tallene kan derfor ikke alene være en indikator på den påvirkningen rovdyrfaren har på matproduksjonen og lokalsamfunnet, og vi kan ikke la tilfeldighetene avgjøre dette, fortsetter han.

– Streifulv på vandring kan potensielt gjøre svært stor skade, som eksempelvis ulven på Hadeland gjorde i 2017, hvor den drepte over 800 sauer, påpeker Aas-Eng også.

Vil avvikle nemnder

Arild Hermstad mener likevel at det vil være mulig for bøndene å leve godt med flere ulv enn det dagens bestandsnivå tilsier.

– Hvis man i stedet øker antallet fellingslisenser, vil det bare føre til et enda høyere konfliktnivå, advarer han.

For å unngå at det blir lagt til rette for en utvidelse av jakten, vil MDG derfor avvikle rovviltnemndene og erstatte dem med en faglig og upolitisk ordning.

– Er det fordi det sitter Sp-politikere i rovviltnemndene at dere ønsker å avvikle dem?

– Vi ønsker å avvikle rovviltnemndene fordi de veldig ofte øker konfliktnivået. De fungerer ikke i dag fordi de i veldig liten grad følger naturfaglige rettesnorer, svarer Hermstad.

Utgangspunktet for den nylige dommen i Oslo tingrett, var nettopp vedtak i rovviltnemndene om felling av et stort antall ulv, noe verken Noah - for dyrs rettigheter, WWF Verdens naturfond eller Foreningen Våre Rovdyr, kunne akseptere.

– Hvem bør lokalpolitikerne byttes ut med?

– Det er viktig at lokalkunnskap tas med i beslutningene. Både Statens naturoppsyn og Statsforvalteren er blant dem som er aktuelle, svarer Hermstad.

Null til tilskuddsordning

Samtidig som MDG etterlyser mer penger til konfliktdempende tiltak og omstilling, har regjeringen gjort det motsatte.

I 2017 ble det lansert en tilskuddsordning for kommuner med ulverevir. Bare i 2021 ble det satt av over 20 millioner kroner til formålet. I år er det satt av null kroner, selv om mange søkte og fikk penger i fjor.

– Ordningen var innrettet for å kompensere for mulige ulemper som det enkelte lokalsamfunn eller enkeltindivid opplevde ved å leve i eller i tilknytning til ulverevir, opplyser statssekretær Christian Anton Smedshaug (Sp) i Klima- og miljødepartementet.

– Mange av tiltakene som ble iverksatt var knyttet til tilrettelegging for friluftsliv og idrett, samt tilskudd til jegere eller eiere av jaktareal som fikk reduserte jaktmuligheter som følge av ulverevir, utdyper han.

– Hvorfor er det ikke satt av penger til ordningen i år?

– Tilskuddsordningen har i begrenset grad bidratt til konfliktdemping i kommuner med ulverevir. Tilskuddsordningen fikk en blandet mottakelse da den kom, og det er fortsatt sterke meninger om ordningen og hvor presist den treffer, svarer Smedshaug.

– Kan det bli satt av penger til ordningen kommende år?

– Regjeringen har per nå ingen planer om å bevilge midler til denne ordningen i budsjettet for 2023.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen