Innenriks

Regjeringen om naturavtalen: Kan bli vesentlig bedre

Regjeringen er enig med WWF Verdens naturfond i at utkastet til en global naturavtale ikke er godt nok.

– På mange punkter er vi enig med WWF i at ambisjonsnivået er for lavt, sier statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) i Klima- og miljødepartementet.

– Vi ønsker oss en sterkere kobling til klima og bærekraftsmålene og en sterk gjennomføringsmekanisme.

– I tillegg bør utkastet forbedres på temaer som bærekraftig produksjon og forbruk, naturbaserte løsninger, omlegging av finansieringssystemer – inkludert subsidier som er skadelige for natur, deltakelse og medbestemmelse fra urfolk og lokalsamfunn, og menneskerettigheter.

Frykter mer tap av natur

Den tredje og siste runden i FNs forberedende forhandlinger om en global naturavtale, startet i Genève 14. mars og fortsetter fram til 29. mars. Senere i år skal representanter for verdens land reise til Kunming i Kina, for å vedta den endelige naturavtalen.

Den bør bli vesentlig bedre enn hva det nå ligger an til, mener WWF Verdens naturfond.

– Om den endelige avtalen ikke blir styrket under forhandlingene i Genève og Kunming, er det all grunn til å frykte at vi vil fortsette å miste natur, og at stadig flere arter vil dyttes nærmere utryddelse.

Det uttalte generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond, til Dagsavisen nylig.

Andaur setter nå sin lit til den norske delegasjonen under de avsluttende forhandlingene.

– Norge anses som en ganske progressiv part i forhandlingene, og har en viktig rolle i å overbevise andre land om viktigheten av å styrke ulike mål, sier hun.

Regjeringen ønsker også at den globale naturavtalen får en sterkere kobling til FNs bærekraftsmål.

– Bedre på minst tre punkter

Gaute Voigt-Hanssen leder den norske delegasjonen i Genève på vegne av Klima- og miljødepartementet. Delegasjonen omfatter også representanter fra Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljødirektoratet og Norad.

Forum for utvikling og miljø er representert ved Borghild Tønnesen Krokan, og Ingeborg Sævik Heltne fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, er delegasjonens ungdomsdelegat.

– Hva vil Norge gjøre for å endre manglene dere ser ved utkastet til avtale?

– Norge mener at utkastet kan bli vesentlig bedre på minst tre punkter, svarer statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus.

– For det første mangler en gjennomføringsmekanisme inspirert av Parisavtalen. Norge arbeider for å få på plass en slik mekanisme, forteller Melhuus.

– For det andre mangler vi en helhetlig og ambisiøs satsing på bærekraftig bruk av natur. Norge har nettopp kommet med et forslag her om å få på plass mål og virkemidler for bærekraftig bruk basert på økosystemtilnærming og samarbeid med brukere av natur, fortsetter Melhuus.

– For det tredje mangler det en gjennomtenkt tilnærming til klima og natur. Natur lagrer karbon og klimaendringene er en trussel mot naturen som vi er avhengig av for matproduksjon og andre tjenester. Naturbaserte løsninger er et nøkkelord. Norge vil arbeide for et gjennomslag for naturbaserte løsninger i forhandlingene, akkurat som vi lyktes med under Verdens miljøforsamling i Nairobi nylig.

– Én million arter er truet

Forhandlingene i Nairobi endte, som omtalt i Dagsavisen, blant annet med enighet om forhandlingsmandatet for en global plastavtale for å stanse plastforurensningen.

– Det viser at FN kan levere konkrete løsninger, sier Melhuus.

At verden også trenger en global naturavtale er hevet over enhver tvil.

– Én million arter er truet av utryddelse og økosystemer er i kritisk forfatning verden over. Det viser funnene i en global utredning fra Naturpanelet fra 2019, påpeker Melhuus.

– Dagens avtaleutkast griper an disse problemene som samlet effekt av arealtap, overhøsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter, samt overforbruk som forsterker belastningen på naturen, både på land og i sjø. Det er bra, men bør bli bedre.

– Hva vil vi kunne oppnå med en global naturavtale?

– Tap av natur er et globalt problem. Vi vil snu den negative utviklingen for natur globalt innen 2030. Dette er bare mulig gjennom inngående internasjonalt og multilateralt samarbeid der klima og natur ses i sammenheng, svarer Melhuus.

– Klima- og miljøminister Espen Barth Eide jobber nå sammen med andre ministre i en høyambisjonskoalisjon for å sikre et mål om minst 30 prosent bevaring av verdens land og hav innen 2030. Det er høy oppslutning om dette målet internasjonalt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen