Begrunnelsen for at mange borettslag har vedtatt forbud mot mating av fugler, er stort sett den samme. Det viser en sjekk av husordensreglene til noen tilfeldig valgte borettslag:
- «Dette kan føre til at mus og rotter tiltrekkes».
- «Mating av fugler eller dyr kan trekke rotter og andre skadedyr til husene.»
- «Mating av ville dyr/fugler tiltrekker seg også skadedyr.»
Men er det virkelig lov å forby noen å spandere en håndfull smuler på de forfrosne småfuglene som måtte fly forbi vinduene i egen leilighet?
Klarsignal fra departementet
– Det er ikke regulert direkte i verken borettslagsloven eller eierseksjonsloven at et borettslag eller et sameie kan forby mating av fugler for å unngå mus og rotter, svarer statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på det spørsmålet.
Men …
– Styret i et borettslag eller årsmøtet i et sameie, kan imidlertid fastsette vanlige husordensregler for eiendommen, fortsetter Anti.
– Etter departementets syn vil et forbud mot mating av fugler for å unngå mus og rotter, anses som vanlige husordensregler.
– I tillegg har både borettslagsloven og eierseksjonsloven regler som sier at bruken av boligen og fellesarealene ikke må skje på en måte som påfører andre beboere skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Dersom mating av fugler kan føre til problemer med mus eller rotter på eiendommen, kan det være et brudd på disse bestemmelsene.
[ Frykter Norge kan bli friområde for rovdrift på naturen ]
Viser til åteforskriften
Også Miljødirektoratet mener at borettslag som vedtar et forbud mot mating av fugler i sine vedtekter, har sitt på det tørre. Men det er også andre som kan vedta lignende forbud.
– En kommune kan med hjemmel i åteforskriften forby fôring av fugl på offentlig sted dersom fôringen kan føre til tilgrising, helserisiko eller annen ulempe, eller dersom fôringen hindrer ferdsel på offentlig sted.
Det opplyser Trond Flydal, seksjonsleder i Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet.
Av åteforskriften framgår det også at det ikke er tillatt å fôre villsvin, gaupe, jerv, ulv, brunbjørn eller kongeørn, så småfuglene er i godt selskap.
Og til dem som måtte lure på hvordan åteforskriften definerer fôring, så iler vi til med den:
«Når animalsk eller vegetabilsk materiale legges ut til vilt med formål å bedre næringstilgangen for viltet, eller med formål å avlede viltet fra avling, trafikk, bebyggelse eller andre områder hvor viltet kan gjøre skade eller utgjøre en sikkerhetsrisiko.»
[ Verner matfat for sjøfugler ]
– Direkte helsebringende
– I utgangspunktet klarer alle norske fugler seg godt uten mating. De er tilpasset livet i Norge, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i BirdLife Norge (tidligere kjent som Norsk Ornitologisk Forening).
Likevel sier han ikke nei til slik mating.
– Mating har vært bra for et mindre antall arter, og kan øke vinteroverlevelsen og bedre kondisjonen før hekking. Blåmeis og svarttrost er blant artene som profitterer på økt mating. Det er arter som er i framgang i Europa, og som klarer seg godt i Norge.
– Angående mating i borettslag, er det trist at folk ikke får drive med fornuftig fôring, fortsetter Eggen.
– Naturkontakten fôringen gir, betyr svært mye for mange mennesker, og er direkte helsebringende, påpeker han.
Eggen mener dessuten at det er mulig å unngå skadedyrplager.
– I dag finnes det gode løsninger som ikke søler så mye med fôret. Automater er bra for fuglene og søler lite. Man kan også ha brett som samler tomme skall og lignende, under fôringsplassen. Rotter og mus trenger ikke være et problem, sier han.
[ Fortviler over at nedgangen i antallet fuglearter fortsetter ]
Seks sorter mus
Seniorforsker Arnulf Soleng i Seksjon for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet, er av en annen oppfatning enn Eggen.
– Vi ser at overdreven mating av fugler kan gi mye mat for smågnagere som mus og rotter. Hvis man mater fugler tett inntil en bolig som ikke er sikret mot smågnagere, øker også risikoen for at disse dyrene finner veien inn i bygningen, advarer han.
– De frittlevende norske museartene skogmus, klatremus, rødmus, gråsidemus, markmus og fjellmarkmus lever utendørs og har store hjemområder. Men de vil gjerne inn i bygninger om høsten for å overvintre. De yngler ikke innendørs, men kan likevel gjøre stor skade. De tar hyppige turer ut på jakt etter mat mens de overvintrer inne. Disse musene spiser stort sett plantekost, og fuglefrø er svært tiltrekkende, fortsetter Soleng.
– I god avstand
– Også rotter kan legge sin elsk på fuglefrø selv om denne arten er altetende. Rotter lever hovedsakelig i nær tilknytning til oss mennesker hele livet, og vil fort finne veien inn i bygninger. Rotter vil gjerne yngle innendørs, fortsetter Soleng.
– All ekstra tilgang på mat gjør at problemet med smågnagere kan bli større. Mating av fugler bør derfor gjøres i god avstand fra bygninger, anbefaler han.
Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS, med over en halv million medlemmer, mener forbud mot mating av fugler så absolutt kan forsvares.
– Et styre i et sameie eller borettslag må selvsagt sette inn tiltak for å hindre skadedyr på eiendommen. Dersom mating av fugler skjer på en slik måte at det tiltrekker seg skadedyr, så ja, sier han om dette.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
