Vedtakene åpner både for bruk av snøskuter, helikopter, droner og traktor i verneområdene, men også for vedhogst, felling av trær, fjerning av vegetasjon og oppføring av bygg der.
Det går fram av en gjennomgang Dagsavisen har gjort av vedtak omtalt i Miljøvedtaksregisteret, som kommuner, statsforvaltere og nasjonalpark- og verneområdestyrene må rapportere inn til.
– Dette bør være et alarmsignal, sier Truls Gulowsen, leder av Naturvernforbundet, om Dagsavisens funn.
– Åpenbart større belastning
Det er nærmere 3.200 verneområder i Norge, slik som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater.
«Verneområdene er opprettet for å sikre at vi tar vare på sårbare planter, dyr og naturtyper, og at vi bevarer natur som har stor nasjonal eller internasjonal verdi», står det å lese på nettsidene til Norges nasjonalparker. Alle verneområder har sin egen verneforskrift som har til formål å ta vare på verneverdiene.
Bare i løpet av årets to første måneder ble det registrert 328 vedtak som gjelder verneområder, i Miljøvedtaksregisteret.
Dagsavisen har søkt på bestemte ord i titlene til disse vedtakene og funnet følgende:
- 55 prosent av vedtakene omhandler «dispensasjon» fra verneforskriftene.
- 25 prosent av vedtakene omhandler «tillatelse» til ulike tiltak i verneområdene.
- Bare 6 prosent av vedtakene omhandler «avslag» på søknader om ulike typer tiltak og inngrep i verneområdene.
– Dette forsterker karakteristikken av norsk naturforvaltning som bit for bit-forvaltning, der mange små tiltak raskt kan utgjøre en for høy belastning på naturen, uten at disse ses i sammenheng, til og med i verneområder, kommenterer Gulowsen.
– Det medfører åpenbart en større samlet belastning enn det som var tenkt ved vernetidspunktet. Med en slik praksis, kan man da si at vern er vern i dagens Norge?
[ Slik blir norsk natur spist opp ]
– Et demokratisk problem
– Dispensasjonspraksisen viser også at ingen følger faglig godt nok med på konsekvensene av det som skjer og hvordan alle dispensasjonene faktisk påvirker naturen, fortsetter Gulowsen.
– Det ekstreme omfanget understreker i tillegg at det er helt umulig for frivillige organisasjoner å følge med på vedtakene og utviklingen. Tillitsvalgte som jobber frivillig på kveldsbasis med naturvern, har åpenbart ikke har kapasitet til å følge med på alle vedtakene som gjøres i en lang rekke forskjellige saker og i ulike forvaltningsfora, ofte med ugjennomtrengelige innsynsmekanismer.
– Dette er blitt et demokratisk problem, både innen motorferdsel, rovdyrforvaltning, arealforvaltning generelt og tillatelser til bygging, hogst og mer til, mener Gulowsen.
I et intervju i Dagsavisen i februar, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at «norsk natur og miljø blir allerede godt beskyttet av en rekke lover og andre tiltak». Gulowsen er uenig.
– Slik vi ser det, indikerer også den høye andelen innvilgede tillatelser og dispensasjoner at de nasjonale, overordnede rammene og føringene er for vage, slik at skjønnsrommet og unntaksmulighetene i praksis er langt større enn de var tenkt i utgangspunktet. Dermed kan man ikke hevde at norsk natur er godt beskyttet, sier Gulowsen.
[ Regjeringen om naturavtalen: Kan bli vesentlig bedre ]
– Har selvsagt et ansvar
Dagsavisen har også sett nærmere på noen av de andre temaene som omtales i Miljøvedtaksregisteret. Vi har blant annet funnet følgende:
- I løpet av hele 2021 ble det fattet seks vedtak i kategorien «artsfredning». Samtlige seks gjaldt tillatelser til å felle eller beskjære trær med misteltein, en art som altså er fredet i Norge.
- Av de totalt elleve vedtakene i 2021 vedrørende «prioriterte arter», var det ni tillatelser til inngrep som ville berøre arter som dragehode, ålegress og klippeblåvinge. Bare to av vedtakene gikk naturens vei.
Dagsavisen har stilt Klima- og miljødepartementet spørsmål om disse vedtakene, og har mottatt svar per e-post fra statssekretær Christian Anton Smedshaug (Sp).
– De fleste av dispensasjonene og tillatelsene i verneområdene omhandler hver for seg små inngrep, men ettersom det dreier seg om hundrevis bare så langt i år, tilsier ikke det at det samlede trykket på naturen kan bli uforholdsmessig stort?
– Områdevern er det sterkeste og viktigste virkemiddelet vi har for å oppnå langsiktig bevaring av naturen. Vern beskytter svært godt mot nedbygging og andre inngrep som skader verneverdiene. At det gis enkelttillatelser til små tiltak innenfor verneområdene endrer ikke på dette, men forvaltningsmyndigheten har selvsagt et ansvar for å påse at omfanget av tiltak og aktivitet som tillates i verneområdene ikke blir så høyt at den samlede belastningen for verneverdiene i området blir for stor, svarer Smedshaug.
[ – Mindre og mindre tillit til forvaltningen av naturen ]
– Ikke noen god indikasjon
– Viser vedtakene i Miljøvedtaksregisteret at naturen ikke er godt nok beskyttet?
– Søknadsplikt betyr ikke forbud, men at det ikke er fritt fram. Forvaltningsmyndigheten får oversikt og kan stille vilkår om for eksempel tid, sted og omfang slik at aktivitet og tiltak ikke gjør skade. Og de kan si nei der hensynet til verneverdiene tilsier det.
– Tall fra Miljøvedtaksregisteret alene er derfor ikke noen god indikasjon på om regelverket praktiseres etter intensjonene, eller om naturen er tilstrekkelig beskyttet, svarer Smedshaug.
– Har regjeringen planer om å styrke vernet av naturen på noen måte?
– Regjeringen jobber for mulige nye nasjonalparker i Hornelen, Masfjordfjella, Øystesefjella, Sunnmøre og Østmarka. Regjeringen har også startet arbeid med sikte på å omgjøre enkelte store landskapsvernområder til nasjonalpark, svarer Smedshaug.
– I tillegg vil regjeringen verne cirka 600 kvadratkilometer verdifull natur for å dekke manglene i eksisterende verneområder. Det er særlig i lavereliggende områder langs kysten i Sør-Norge det er behov for mer vern.
[ Hyttebygging med mye attåt truer naturen ]
– Bør stramme opp
– Vi jobber også jevnt med å oppfylle Stortingets mål om 10 prosent skogvern. Per i dag er 5,2 prosent av all skogen i Norge vernet. Vi vernet 25 nye skogområder i februar og det planlegges vern av enda flere viktige skogområder senere i år, tilføyer Smedshaug.
Truls Gulowsen håper at Klima- og miljødepartementet vil gjøre sitt for å verne store sammenhengende områder med ikke minst rike skoger og myrer, våtmark og lavlandsmiljø. Men i lys av hva som framgår av Miljøvedtaksregisteret er dette likevel ikke nok, mener han.
– Om regjeringen mener alvor med at vern skal være vern, bør den absolutt stramme opp regelverket og snevre inn skjønnsmarginen, oppfordrer Gulowsen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
