Kjemper for urfolk i ny naturavtale

Ingrid Rostad er nå i Genève hvor den tredje og siste runden i FNs forberedende forhandlinger om en global naturavtale finner sted.

– Forskning viser at når urfolks rettigheter blir styrket, tar de også bedre vare på naturområdene de bor i. De bevarer naturen på en bedre måte når de får rettigheter til disse områdene og formelt eierskap til dem, forteller Rostad.

Men langt fra alle land er villige til å gi urfolk slike rettigheter.

– Det har vært et betydelig press under forhandlingene for å svekke menneskerettigheter og rettighetene til urfolk, sier Rostad.

– Hvilke land er det snakk om?

– Ikke alle land er like glade i menneskerettigheter og vern av demokratiet, som vi vet fra før. Og det er snakk om «the usual suspects» også denne gangen, svarer Rostad.

– Enklere å bygge ut

– Hvem er disse urfolkene som er viktige for vernet av naturen?

– Du finner dem over alt. Det kan være masaier i Kenya, folk som bor i skogen i Filippinene, bønder i Sørøst-Asia, de som vokter regnskogen i Kongo og Sør-Amerika, men også samer på Fosen som står opp mot vindkraftanlegg der, svarer Rostad.

– Nær 80 prosent av den best bevarte naturen i verden, finner vi i områder som er kontrollert av urfolk, fortsetter hun.

– Det er derfor viktig at vi nå får en naturavtale som er universell og som ikke setter naturen opp mot menneskerettighetene og urfolks rettigheter. De som har tatt best vare på naturen, må ikke bli straffet som følge av en naturavtale.

– Hvorfor er det land som vil svekke menneskerettighetene og urfolks rettigheter i naturavtalen?

– Fordi det blir enklere både for stater og selskaper å bygge ut naturområder og tjene penger på det, når de slipper å forholde seg til «brysomme» rettigheter, svarer Rostad.

[ Professor: Klar sammenheng mellom klima og pest ]

– Tendenser til regresjon

Under forhandlingene i Genève arbeides det nå intenst for å forsøke å stanse en svekkelse av den framtidige naturavtalen på dette området.

– Vi jobber tett med urfolksrepresentanter for å rette oppmerksomheten mot deres rettigheter, forteller Rostad.

Forum for utvikling og miljø (ForUM), som hun representerer, omfatter rundt 50 norske organisasjoner. ForUMs visjon er «en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne».

– Det er dessuten et sterkt nettverk av urfolk nå som jobber sammen i Genève, påpeker Rostad.

Hun forteller at det også er andre sider ved forhandlingene som bekymrer henne.

– Det er tendenser til utvikling i feil retning ved at en del stater åpner for å inngå en svakere naturavtale enn allerede eksisterende avtaler og forpliktelser. Det er ikke veien å gå når vi er inne i en naturkrise. Vi har ikke råd til en mindre ambisiøs avtale enn det som er utgangspunktet for forhandlingene, understreker Rostad.

[ 17.500 av verdens treslag kan dø ut ]

– Følger skog ekstra tett

WWF Verdens naturfond har tidligere uttalt til Dagsavisen at avtaleutkastet som er grunnlaget for forhandlingene, er for lite ambisiøst. Regjeringen er enig.

– På mange punkter er vi enig med WWF i at ambisjonsnivået er for lavt, uttalte statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) i Klima- og miljødepartementet, nylig til Dagsavisen.

Den norske delegasjonen i Genève ledes av Klima- og miljødepartementet og omfatter også representanter fra Utenriksdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljødirektoratet og Norad. I tillegg er både ForUM og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner representert.

– Norge følger det som har å gjøre med skog ekstra tett, siden Norge historisk har jobbet svært mye med regnskogbevaring, og det er jo veldig relevant med tanke på urfolk som beskyttere av intakt natur, sier Rostad.

– De er helt avgjørende som voktere av regnskogen, som er av de viktigste større områdene med intakte økosystem, vi har.

– Vi jobber for å få denne forståelsen inn i avtaleverket, og for både økonomisk og politisk støtte til disse gruppene i avtalen, forteller Rostad.

Nå venter nok en uke med forhandlinger i Genève før en endelig naturavtale skal bli vedtatt i Kunming i Kina senere i år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen