Russland med ny taktikk i Ukraina: – Vil medføre større ødeleggelser

Å ta over Ukrainas hovedstad Kyiv har lenge blitt utpekt som Russlands hovedmål, og det fryktes at byen snart står for fall. I skrivende stund har ikke det skjedd.

I flere dager har satellittbilder vist en voksende russiske kolonne av stridsvogner og styrker på vei mot Kyiv. Tirsdag befant den da 65 kilometer lange kolonnen seg rundt 30 kilometer fra sentrum av hovedstaden, ifølge britisk etterretning.

– Kolonnen på vei mot Kyiv fra nordvest tyder på en stor styrkeoppbygging på russisk side, og en forberedelse på en offensiv for å omringe og ta hovedstaden, sier oberstløytnant Palle Ydstebø fra Forsvarets høgskole til Dagsavisen.

Russiske styrker rykker også fram mot hovedstaden fra andre kanter, men de har møtt kraftig ukrainsk motstand. Nå prøver Russland å bryte gjennom det ukrainske forsvaret, forklarer Ydstebø.

Onsdag var det varslet nye samtaler mellom Russland og Ukraina.

[ Vil en presset Putin kunne utløse et atomangrep?  ]

Lover kamp

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko sa onsdag at russiske soldater rykker nærmere og at styrkene samles utenfor byen.

– Vi vil forsvare byen vår, sier Klitsjko ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Klitsjko sier at kampene pågår i Bucha og Hostomel nordvest for byen, og i Bila Tserkva sør for byen. Det var også flere luftangrep mot byen natt til onsdag, ifølge ordføreren.

Hvor fort et angrep på Kyiv kan finne sted kommer blant annet an på når Russland klarer å få på plass og organisert de styrkene som kommer fra nord, sier Palle Ydstebø. Rent logistisk sett er det vanskelig terreng for stridsvogner og andre panserkjøretøy. I tillegg må forsyningslinjer sikres.

– Slik jeg ser det nå er det forberedelser som antakelig vil ta flere dager å få til, sier Ydstebø.

Selv om Kyiv er hovedmålet, gjør Russland også framstøt andre steder i Ukraina. Flere er drept i russiske artilleriangrep natt til onsdag i storbyen Kharkiv i øst, ifølge ordføreren. Onsdag morgen hevdet Russland å ha inntatt den sørukrainske byen Kherson. Britisk etterretning mener russiske styrker nå har gått inn i byens sentrum, uten å slå fast at byen er helt inntatt, ifølge NTB. Et kart publisert av det britiske forsvarsdepartementet onsdag ettermiddag viser utviklingen i invasjonen, og hvordan russiske tropper nærmer seg Kyiv og Kharkiv fra flere kanter.

Det pågår også kamper i havnebyen Mariupol ved Svartehavet. Ordføreren i byen meldte onsdag ettermiddag om at flere skal ha mistet livet.

Ydstebø sier det er en del bevegelser i sør, og at Russland nå blant annet prøver å nærmest avskjære Ukraina fra tilgang til Svartehavet. I tillegg ser det ut til at Russland har en ambisjon i sentrum om å prøve å isolere de ukrainske styrkene som kjemper ved frontlinja i Donbas-området øst i Ukraina. Da må Ukraina ta et valg om de vil holde fronten i Donbas, eller trekke seg ut for å unngå at styrkene der blir avskåret.

[ Disse utfallene ser ekspertene for seg ]

Ødeleggelser og sivile tap

Torsdag er det ei uke siden Russlands invasjon av Ukraina startet. Flere eksperter har trukket fram at invasjonen har gått saktere enn hva Russland hadde ventet på forhånd, og de har møtt sterk ukrainsk motstand. I den innledende fasen var den russiske målsettingen å rykke så fort som mulig fram og prøve å ta storbyer så langt inne i landet som mulig, og på den måten sikre kollaps i ukrainske styrker og styresmakter, forklarer Amund Osflaten, også han ved Forsvarets høgskole.

– Nå gjennomfører russerne i større grad forberedte og mer metodiske operasjoner, sannsynligvis understøttet av mye mer kampkraft enn tidligere.

Osflaten utdyper hva han mener:

– Tidligere kjørte russerne så fort de kunne i kolonner langs veier og i små enheter. Da er man veldig utsatt. Framover kommer vi til å få mer frontlinje, og at de ikke bare kjører inn i situasjoner, men gjør forberedelser før de angriper nye områder.

Det kan være snakk om rekognosering og mer bruk av artilleri før man går inn i et område. Det er også en del ting som Osflaten sier han enn så lenge ikke har sett brukt i stor grad ennå, som kan tas i bruk. Han trekker fram både droner og elektronisk krigføring, i tillegg til mer bruk av flystøtte og kamphelikoptre.

– Det vil gjøre det mye vanskeligere for Ukraina å forsvare seg, men det vil og øke intensiteten og voldsbruken. Det vil medføre mye større ødelegger og sannsynligvis sivile tap, sier Osflaten, som blant annet har russisk krigføring som et av sine ekspertområder.

Han tror det er ganske sannsynlig at det er veien krigen vil utvikle seg framover, og sier han ikke ser for seg at russiske styrker kommer til å stoppe opp den operasjonen de er i gang med. Samtidig er det ikke bærekraftig for Russland å fortsette på samme måte som de gjorde i starten, fordi de hadde store tap.

[ Hjelpetelefoner flommer over av folk med krigsangst: - Ikke kall folk hysteriske ]

Flytter styrker mot fronten

Russland har ikke gått ut med tapstall, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa onsdag at nesten 6.000 russere skal være drept i løpet av krigens seks første dager.

Så langt har 2.000 sivile i Ukraina blitt såret eller drept, ifølge nødetatene i landet. Hundrevis av bygninger er ødelagt, blant dem sykehus og barnehager. Over 600.000 mennesker har så langt flyktet ut av Ukraina. Mange er internt fordrevne.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sa tirsdag at Russland vil fortsette offensiven i Ukraina til alle mål er nådd. Målet er ifølge Russland å «demilitarisere og avnazifisere» Ukraina, samt å beskytte Russland fra «en militær trussel skapt av vestlige land».

[ Ukrainere samles bak presidenten: – Han har blitt et slags symbol ]

Osflaten sier kolonnen på vei mot Kyiv er en del av den opptrappingen russerne er i gang med, og betyr at store styrker flyttes fram mot fronten. Det skjer sannsynligvis også andre steder.

Det mest bekymringsfulle er hvis Russland klarer å omringe Kyiv uten at den ukrainske ledelsen har klart å komme seg ut, mener Osflaten. Det vil være en stor seier for Russland hvis de tar kontroll på hovedstaden mens store deler av landets ledelse ennå er der.

Det er vanskelig å si hvor lang tid Russland vil bruke før de eventuelt klarer å ta Kyiv, sier han.

– Men hvis ukrainerne bestemmer seg for å forsvare byen, som er veldig sannsynlig, og gjør forberedelser til det, er det en veldig stor operasjon som krever mye ressurser for å lykkes med.

En mulig bakkekrig i Kyiv er en frykt og mulighet flere eksperter har luftet i dagene siden krigen startet. Osflaten sier framgangsmåten kan være som i Groznyj i Tsjetsjenia fra 1999 til 2000. Da omringet Russland byen og isolerte den slik at ingen kom seg inn eller ut. Så brukte de artilleri og flystøtte før de gikk inn i byen.

[ Rubelen stuper: Vanlige russere får det trangere med sanksjonene ]

Våpen, eller ikke

De siste dagene har det gått en debatt i Norge rundt beslutningen om å sende våpen til Ukraina. Norge skal sende 2.000 panservåpen av typen M72 til den ukrainske hæren, og eksperter diskuterer om det kan sette Norge i fare. Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier at når Norge bidrar med våpen og ammunisjon til Ukraina, kan vi bli regnet som medkrigførende, og at det kan gi president Vladimir Putin et folkerettslig argument for å også angripe Norge militært. Andre er uenige i dette.

Seniorforsker Stein Sundstøl Eriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener det var en tabbe å sende disse M72′ene, og han tror heller ikke at det er lurt å sende mer.

– Dette er veldig uheldig. Det vil forlenge krigen, og det vil påføre sivilbefolkningen i Ukraina større lidelser og tap enn det som er nødvendig. Det utgjør en farlig opptrapping av krigen, der Nato-land blir mye mer involvert i krigen enn før, sier Eriksen til Klassekampen.

Osflaten og Ydstebø ved Forsvarets høgskole ser det annerledes. For ukrainerne handler det nå bare om å gjøre kostnaden av en invasjon så stor som mulig, sier Osflaten.

– Jeg tror ikke de kan ha noe stort håp om å vinne krigen, men hvis kostnadene til den russiske invasjonsstyrken og tapene blir for store, kombinert med kostnadene av de vestlige sanksjonene, kan det hende at Russland kan ta til takke med begrensede mål. På den måten kan de redde mest mulig av den ukrainske nasjonen, mener han.

Vestlige våpen er en helt konkret sympatierklæring overfor Ukraina, og det er krigsmateriell de trenger for å fortsette kampen, mener Palle Ydstebø. Han ser heller våpnene som en mulighet for Ukraina til å holde krigen gående og på den måten tvinge Russland til å ta en del upopulære valg, enn noe som kan forlenge krigen.

Han tror ikke at krigen kommer til å ta slutt med det første.

– Snarere tvert imot. Jeg tror dette kan gå over til en ganske langvarig utmattelseskrig. Det virker ikke som om Ukraina vil gi seg, selv hvis de mister Kyiv eller andre viktige byer. Klarer de å beholde hæren sin og ikke ta for store tap, kan de dra det ut i en krig som kan bli en hengemyr for Russland midt i Europa.

[ Norge sender våpen – bekymret for økt militarisering av Europa ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen