– Jeg tror denne operasjonen i seg selv viser at Putin er villig til å gå veldig langt for å nå sine målsettinger i Ukraina. Blant annet kommer det rapporter om at sivile områder i Kharkiv øst i Ukraina har blitt bombet, sier forsker Tobias Sæther ved Forsvarets stabsskole til Dagsavisen.
Ukrainas nest største by Kharkiv ble tirsdag morgen rystet av flere store eksplosjoner. Både boligområder og et administrasjonsbygg i byen er rammet, skriver nyhetsbyrået Reuters. Ifølge det ukrainske innenriksdepartementet er flere mennesker drept og såret i angrepene på Kharkiv. Det har vært harde kamper i og rundt byen i flere dager, men regionleder Oleg Synegubov sier ukrainske styrker fortsatt har kontroll på byen.
En knapp uke inn i invasjonen av Ukraina er et av de store spørsmålene hva som skal til for å få en slutt på krigen – og eventuelt hvor store tap Russlands president Vladimir Putin kan akseptere.
– Press mot Putin fra befolkningen, og kanskje et eller annet press mot ham i det politiske systemet, kan være det som må til. Men på kort sikt er den ukrainske sivile og militære motstanden, og støtten fra vest de aller viktigste faktorene. sier Sæther, som forsker på Ukraina, sikkerhetspolitikk og ukrainsk-russiske forhold.
[ – Den største trusselen er at det oppstår en misforståelse ]
Okkupasjon, anneksjon eller seier?
Krigen har gått saktere enn hva Russland hadde ventet på forhånd, blant annet på grunn av kraftig motstand blant ukrainere. Særlig inne i byene har framrykkingen vist seg å være vanskelig, nettopp på grunn av innbitt ukrainsk motstand, forklarer Sæther. Det bekrefter kontaktene hans på bakken i Ukraina.
Putin kan ha trodd at Ukraina ville akseptere en prorussisk dominans, sier forskeren.
– Det stemmer ikke overens med det kartet vi har i Ukraina. Ukraina ønsker å gå i en annen retning. Den sivile og militære motstanden vi har sett hittil, og som på ingen måte ser ut til å bli svakere fra ukrainsk side, har vist at et prorussisk okkupasjonsregime vil få det veldig krevende.
Prorussisk kontroll i Ukraina er et av de mulige utfallene av krigen. Alt tyder på at det er akkurat det Putin har ønsket seg, sier Sæther. Nå får hele verden se hvor mye tvang et slikt regime eventuelt vil måtte basere seg på, fortsetter han. Han lufter også andre muligheter for hva som kan skje i tida framover.
– Jeg tror ikke anneksjon av enkelte territorier kan utelukkes fullstendig. Ikke minst har vi et scenario med ukrainsk seier, eller delseier.
Sæther sier dette ikke er ei uttømmende liste, men tre av de mulige scenarioene framover. Han synes ikke det er lett å si noe om hva han tror er det mest sannsynlige, og sier det kommer an på hva som skjer i dagene framover. Det gjelder også særlig hovedstaden Kyiv. En milelang russisk militærkolonne står i skrivende stund utenfor byen, som fryktes snart står for fall. Over 1,7 millioner mennesker er så langt sendt på flukt fra krigen, ifølge NTB. Mange av dem har krysset inn i nabolandene.
– Så er det et spørsmål om hvor mye sivil lidelse Russland er interessert i å påføre Ukraina. Bombing av områder der det også er sivile kan gjøre det lettere å innta byer, men det vil øke det internasjonale presset mot Russland enda mer, sier Sæther.
[ Frykter ikke Russland i nord: – Men det betyr ikke at vi skal slappe av ]
Krevende med konsesjoner
I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya og prorussiske separatister tok kontroll i Donetsk og Luhansk øst i Ukraina. Kort tid før invasjonen anerkjente Russland utbryterrepublikkene som uavhengige.
– Hva slags anneksjon kan Russland akseptere og Ukraina gå med på?
– I den nåværende situasjonen tror jeg ethvert kompromiss med den russiske regjeringen vil sitte veldig langt inne for den ukrainske ledelsen. Så jeg tror det kommer veldig an på hvor lenge dette varer, svarer Sæther.
– Så kommer det an på hvor de russiske troppene står på det tidspunktet man begynner med seriøse forhandlinger. Det vil kunne avgjøre hvor spiselig det ville vært fra et ukrainsk perspektiv. Akkurat nå tror jeg enhver konsesjon fra et ukrainsk perspektiv vil ses på som veldig krevende å få solgt inn når kampviljen er så høy som den er nå, og det er såpass tidlig.
For Russlands del er anerkjennelse av Krim som russisk et av kravene de har lagt fram i forhandlingene, og noe som har stor betydning for dem. Sæther tror ellers at alt handler om hvordan det utvikler seg videre. I tillegg til den militære styrken når de reelle forhandlingene starter, er også spørsmålet hvor sterkt presset Putin er på hjemmebane.
– Allerede er det mange falne russiske soldater, og mobiliseringen i befolkningen i forkant har vært begrenset. Presset innad i Russland vil nok kunne spille en rolle når forhandlinger blir aktuelt, og muligens for å få forhandlinger i stand, sier Sæther.
Det var uker med hektisk diplomati i forsøk på å dempe spenningene før invasjonen, men også de siste dagene har Putin snakket med blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron. Mandag holdt Russland og Ukraina forhandlinger i Hviterussland. Det er ikke meldt om noe diplomatisk gjennombrudd, men det er planer om nye samtaler.
[ Ekspert om Ukraina-krisen: – Russland har allerede brutt folkeret ]
Fire hovedveier ut av krigen
Oberstløytnant Joakim Paasikivi ser fire hovedscenarioer for hvordan krigen i Ukraina kan slutte. Paasikivi, som er lærer i militærstrategi ved den svenske forsvarshøgskolen, lister overfor Aftonbladet opp mulighetene:
1: Zelenskyj fengsles
Den første muligheten er at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans nærmeste støttespillere tas til fange. Det kan føre til at Ukraina gir opp motstanden mot den russiske invasjonen, tror Paasikivi.
– Jeg ser det ikke som særlig sannsynlig, og jeg håper at det er en alternativ ledelse som kan ta over. Da kan krigen fortsette med en annen person enn Zelenskyj, og han ville fått rollen som helt, sier han.
2: Ukraina legges i grus
Det er det ekle scenarioet som nå pågår, sier han. Særlig er det synlig i byene Kherson og Kharkiv at det brukes rakettartilleri i stor skala, der bygninger og motstand rammes. Han mener det ikke ser ut til at Russland ønsker ødeleggelser i Kyiv på linje med Groznyj i Tsjetsjenia på 90-tallet. Groznyj ble jevnet med jorda.
3: Et land gir opp
Enten er ukrainerne knust og har gått tom for forsyninger og ammunisjon og ikke lenger klarer å stå imot. Da kan de gi opp, sier Paasikivi. Eller så kan ledelsen i Russland si at de ikke kan tåle flere tap uten at det påvirker opinionen hjemme.
– Da kan de hevde at de har oppnådd et eller annet krigsmål og reise hjem.
4: Kupp i Moskva
Fjerde og siste scenario er kupp i Kreml og at Putin avsettes. Paasikivi drar paralleller til Cuba-krisa i 1962 og håndteringen fra Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov. To år etter krisa ble Khrusjtsjov avsatt som leder.
[ – Kan bli en fryktelig bykrig ]
Et symbol blant folket
Siden invasjonen startet har ukrainere samlet seg bak presidenten. Zelenskyj har blitt et slags symbol på motstanden i Ukraina, har forsker Jakub Godzimirski tidligere sagt til Dagsavisen. Ved hjelp av videoer på sosiale medier har den ukrainske presidenten talt til folket og oppfordret til å stå opp mot invasjonen.
Godzimirski luftet også muligheten for at Zelenskyj kan bli pågrepet og med det stilt for retten i Moskva. Zelenskyj er et utsatt mål, men Godzimirski tror at hvis Russland på et eller annet vis kvitter seg med ham, vil det bare gjøre ham til en enda mer symbolsk skikkelse.
Tobias Sæther ved Stabsskolen sier Zelenskyj helt klart at har blitt en ekstremt viktig figur for ukrainere, og selve bildet på motstanden. Hvis han skulle bli drept, ville Ukraina miste en viktig og samlende figur.
– Men det kunne også styrket motivasjonen enda mer. Det er et slags tveegget sverd. Og det er også viktig om en annen figur vil kunne klare å ta over den rollen Zelenskyj nå har fått.
Det står imidlertid ingen åpenbar nestkommanderende klar til å overta, ifølge Sæther.
[ Ukrainere samles bak presidenten: – Han har blitt et slags symbol ]
Strammer inn
En rekke land har gått hardt ut mot den russiske invasjonen og fordømt krigen. Vestlige land har innført flere sanksjoner mot Russland, som ble strammet enda mer til over helgen. EU har blant annet innført sanksjoner mot bestemte russiske banker, som utestenges av det internasjonale betalingssystemet Swift. Utestengelse av Swift har blitt omtalt som «atomknappen», og er sett som det ultimate sanksjons-virkemiddelet.
Rubelen falt dramatisk mandag, og russere har stått i lange køer for å ta ut penger. Luftrommet over flere land er strengt for russiske fly, og en rekke land, blant dem Norge, har lovet å hjelpe Ukraina med krigsmateriell.
Russland har svart på sanksjonene, blant annet ved å stenge russisk luftrom for flyselskaper fra 36 land, deriblant Norge. Noe av det som har fått mest oppmerksomhet er at Putin søndag sa at han hadde beordret forsvarsminister Sergej Sjojgu og sjefen for generalstaben til å sette atomvåpenstyrkene i det som kalles «kampberedskap».
Tirsdag sier Sjojgu at Russland vil fortsette offensiven i Ukraina til alle mål er nådd.
– Russlands væpnede styrker vil fortsette med sin spesielle militære operasjon inntil via har nådd alle våre mål, sier Sjojgu.
Russland omtaler ikke angrepene mot Ukraina som en invasjon. Målet er ifølge Russland å «demilitarisere og avnazifisere» Ukraina, samt å beskytte Russland fra «en militær trussel skapt av vestlige land».
[ Rubelen stuper: Vanlige russere får det trangere med sanksjonene ]
