Mens nyhetssendingene rapporterer ustanselig fra invasjonen i Ukraina, flommer sosiale medier over av folk uttrykker at de er redde og føler angst for krig og atomvåpen. Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen bekrefter at trykket på hjelpetelefonene har økt. Hun opplever også å bli stoppet på gaten av folk som lurer på om det blir krig i Norge.
– Alle våre medlemsorganisasjoner som har hjelpetelefoner opplever nå enorm pågang. Vi merker også at folk henvender seg til oss på andre måter. Jeg har i dag blitt stoppet på gaten og på vei til Nyhetsmorgen i NRK sa taxisjåføren: «Tror du det blir krig her? Jeg bekymrer meg så veldig fordi jeg har barn og unge i familien». Jeg tror vi alle er bekymra nå men i ulik grad, men det er viktig at vi ikke bekymrer oss for mye fordi det kan føre til stress og uro som er skadelig både fysisk og psykisk, sier Tove Gundersen til Dagsavisen.
Naturlig redsel
Hvis du er voksen og urolig er det greit å bare si det som det er. Tove Gundersen advarer mot å latterliggjøre folks frykt, selv om den kan virke overdrevet for deg.
– Hva bør vi si til en person som nå uttrykker redsel for krig og atomraketter, at det skal komme hit?
– Ta vedkommende på alvor. Vær raus med tid og støtte. Det er en stor spennvidde i folks reaksjoner, men helt naturlig og normalt å reagere på en situasjon de ikke har erfaring med fra tidligere. Og for all del, ikke kall folk hysteriske eller be dem ta seg sammen, sier Tove Gundersen.
– Ta vedkommende på alvor. Vær raus med tid og støtte.
— Tove Gundersen, Rådet for psykisk helse
– Forsøk å beholde fremtidsoptimismen. De som har behov for å handle og gjøre noe kan man jo råde til å melde seg inn i en frivillig organisasjon. Man har også muligheter til å være politisk aktiv sammen med andre og stå sammen med et felles ønske om fred, noe som igjen kan føre til gode samfunnsdebatter.
Tove Gundersen understreker at barn og unge er spesielt utsatt fordi de mangler erfaring med å tolke nyheter.
– Spesielt barn mangler evnen til å vurdere distanse til et annet land. Opplevelsen av fare for at det skal bli krig hos oss er dermed helt naturlig. Derfor er det viktig at vi søker å trygge dem ved å snakke om at vi lever i et fredelig og demokratisk land. Ta gjerne fram et kart og vis dem hvor langt unna Ukraina er, sier Tove Gundersen.
– Presiser at Norge er trygt, at det er lite sannsynlig at krigen kommer hit. Dette trenger vi å repetere, både for barn og voksne. Ro smitter. Kunnskap er også viktig uansett alder, for fantasier kan løpe løpsk og skape frykt.
Kunnskap viktig
Å begrense nyhetsstrømmen kan være lurt. Vit at det er en av og på-knapp. Tove Gundersen presiserer at det ikke er ensbetydende med å være uengasjert om du ikke følger med på nyhetene kontinuerlig.
Tvert imot tror hun du blir sterkere og bedre rustet både fysisk og mentalt om du setter av tid til vanlige gjøremål, tar en tur i skog og mark og tilbringer hyggetid med familien.
Og – når du ser på nyheter så se dem sammen med barna. Og vil du ha mer, fortsett å se etter sengetid. Når det gjelder barn og unge tror Tove Gundersen at det gjelder å ikke undervurdere hva barn faktisk får med seg.
– Voksne bør ha antennene oppe. Spør hva barna tenker, hør deres meninger. Og husk at endret atferd ofte er naturlige reaksjoner knyttet til stress og uro og redsel.
[ Disse utfallene ser ekspertene for seg i Ukraina ]
Dette gjelder også hos voksne.
– Vi kan få mareritt, sove dårlige og bli bekymra. Og hvis vi i tillegg er utsatt fra før, å ha bekymringer og angst så kan dette bli forsterket og føre med seg en frykt som gjør at livskvaliteten blir mye dårligere og vi fungerer ikke like godt i hverdagen. Da bør det ringe en klokke der man aktivt ber om hjelp, og hvis funksjonsnivået blir dårlig og vi ikke klarer å fungere, sier Tove Gundersen.
Noen barn og unge vil oppleve at de blir urolige og redde og opplever at de kanskje ikke sover så godt.
– Da vil jeg råde at de voksne er litt tålmodige og rause med regler de ellers har – at det for eksempel er greit at døra til rommet er åpen og lyse på om barnet har behov for det. Noen blir litt mer klamrende og det må man ta hensyn til, at noen trenger mer nærhet.
– Ha gode rutiner, gå ut, sørge for avledning er viktig. Gjør hyggelige ting sammen, og snakk positivt om fremtiden.
[ Oligarker klager på Putin etter at rubelen stuper: – Noe helt nytt ]
Trygge elever
Mandag kunne Dagsavisen melde at barn med russisk bakgrunn i Norge har opplevd hets på skolen.
– Det er veldig viktig at vi voksne er oss bevisst hvordan vi snakker om andre med bakgrunn fra landene i konflikten, og vite at barn hører det meste. Stygge kommentarer voksne sier til barna eller lar barn overhøre, gjentas i skolegården. Det er viktig å tenke på dagene som kommer, sa Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram til Dagsavisen.
[ Russiske barn hetses for krigen i Ukraina ]
Barn og unge i Oslo fanger opp krigen i Ukraina, uten at de nødvendigvis kan sette det i en sammenheng. Derfor er det viktig at de ansatte på skolene kan trygge dem og forklare hva som skjer.
– Vi er opptatte av at ansatte i skolen snakker om situasjonen i Ukraina med elevene. Mange barn og unge opplever det som skjer som skremmende. De får med seg nyhetssendinger og små videosnutter hvor de blir vitne til mennesker i en fortvilet og uoversiktlig situasjon. I skolen skal vi bidra til å trygge elever ved å snakke om det som skjer, sa Marte Gerhardsen, direktør i Osloskolen i en pressemelding som ble sendt ut tirsdag.
Alle skoler har fått praktisk hjelp til hvordan de kan snakke med elevene, og de vil få tilbud om et webinar om hvordan snakke med barn og unge om det som skjer i Ukraina.
[ Sier de første sanksjonene mot Russland vil ikke ha stor direkte effekt på kort sikt ]
