Mandag startet med et rekordfall for rubelen opp mot dollaren, og den russiske valutaen falt nesten 30 prosent i den tidlige handelen. Sentralbanken svarte med å heve renta til 20 prosent, fra 9,5, i et forsøk på å dempe fallet.
Rubelfallet og økt rente vil påvirke økonomien til vanlige russere, sier professor Jardar Østbø ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Han har blant annet forsket på Russlands økonomiske modell og eliten.
– Det er de som er nederst som relativt sett vil miste lite. Men de har ikke noe å gå på heller, så det blir å stramme inn livreima betydelig for alle. Det kan det ikke være noen tvil om, sier Østbø til Dagsavisen.
Han viser til det russiske statlige sosiologiske instituttet VTSIOM, som har kommet med en tentativ prognose for hvordan ulike deler av befolkningen vil bli rammet av de nye sanksjonene. Mange i Russland har allerede lite å gå på.
Vestlige land har de siste dagene skrudd kraftig til i sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina. EU har blant annet innført sanksjoner mot bestemte russiske banker, som utestenges av det internasjonale betalingssystemet Swift. Utestengelse av Swift har blitt omtalt som «atomknappen», og er sett som det ultimate sanksjons-virkemiddelet.
Vanskeligere informasjonskrig for Putin
De delene av befolkningene som faktisk kommer til å merke sanksjonene best, ulike lag av middelklassen, er også grupper som i utgangspunktet er ressurssterke og kanskje har en passiv motstand mot Putin-regimet fra før av. Nå er det opp til regimet å forme propagandaen, sier Østbø. Fortsatt omtales invasjonen av Ukraina som en militær operasjon for å redde Ukraina fra nazistene.
– Jeg mener det er den vanskeligste informasjonskampen de kjemper. Tidligere sanksjoner var det lettere å framstille som et slags anti-russisk plott fra Vesten, i og med at anneksjonen av Krim-halvøya og krigføringen i Øst-Ukraina i 2014 tross alt var begrenset sammenliknet med nå, fortsetter Østbø.
Han sier at for russerne var anneksjonen av Krim ekstremt vellykket, og føltes for mange russere som en gjenopprettelse av en historisk urett. I 1954 overførte Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov Krim-halvøya fra den russiske sovjetrepublikken til den ukrainske sovjetrepublikken. Etter Sovjetunionens fall forble Krim under Ukraina.
Dagens krig er annerledes. Hvis flere og flere ser det som det faktisk er, en krig mot nabolandet, kan det være vanskelig for Russland å vinne informasjonskampen, sier Østbø.
Spørsmålet er om sanksjonene og konsekvensene av dem vil føre til økte protester i Russland. Østbø sier det russiske regimet de siste årene har blitt stadig mer undertrykkende og har slått ned på demonstrasjoner og opposisjonelle. På toppen har medielandskapet blitt strammet inn. Tross det har det de siste dagene blitt demonstrert i flere russiske byer mot invasjonen. Flere tusen mennesker skal være pågrepet, ifølge en rettighetsgruppe som teller pågrepne.
[ Forsker om sanksjoner: Liten direkte effekt på kort sikt ]
Oligarker mot presidenten
Det har kommet tegn til at enigheten kan sprekke i Moskva, etter at to såkalte oligarker søndag gikk ut mot invasjonen av Ukraina, og med det president Vladimir Putin. Oleg Deripaska var først ut til å uttrykke sin motstand mot krigen, så fulgte Mikhail Fridman. Utspillene kommer etter at det har vært et stadig større press på å ramme oligarker som støtter Putin.
Østbø ved IFS sier det er ekstremt interessant at de to mangemilliardærene har gått ut mot krigen.
– Det er det viktigste jeg har hørt disse dagene hva gjelder russisk innenrikspolitikk. Det er helt nytt.
Han understreker likevel at de to er forsiktige i måten de utfordrer Putin på, og de er heller ikke en del av den innerste kretsen rundt den russiske presidenten. Det er likevel viktig fordi eliten har sluttet opp om Putin og har stått samlet, i det minste utad, i møte med tidligere utfordringer, forklarer Østbø.
– To oligarker er ikke en endring i seg selv, men motstanden kan ha en psykologisk effekt.
Å omtale de to som oligarker er imidlertid ikke helt riktig, sier Østbø. Begrepet stammer fra 1990-tallet, da det nærmest bokstavelig var kamper mellom forskjellige eliter og aktører. En oligark er derfor gjerne en person som også har reell politisk innflytelse.
[ Russer i Norge: – Vi må ikke skli mot aggresjon ]
I kø for kontanter
Russere har stått i lange køer for å ta ut utenlandsk valuta i landets minibanker de siste dagene, til tross for at landets sentralbank har manet til ro.
– Jeg har stått i kø i en time, men utenlandsk valuta er borte alle steder, bare rubler igjen, sa 28 år gamle Vladimir til Bloomberg søndag.
Han sto i kø foran en minibank i Moskva, og sier til nettstedet at han var seint ute fordi han ikke trodde at det kom til å gå så langt. Allerede torsdag, dagen Russland invaderte Ukraina, var det lange køer til minibanker. På sosiale medier påsto flere at banker var i ferd med å gå tomme for kontanter, ifølge Wall Street Journal.
Flere frykter at bankkortene deres kanskje kan slutte å fungere, i tillegg til at banker skal legge begrensninger på uttak, meldte nyhetsbyrået Reuters.
– Siden torsdag har folk løpt fra minibank til minibank for å ta ut kontanter. Noen er heldige, andre ikke, sier en innbygger i St. Petersburg.
Et rubelfall kan tvinge sentralbanken til å trykke opp mer penger for betale for utenlandske varer og tjenester, men det kan igjen ende med enorm inflasjon i Russland, forklarer Politico. Høyere priser på varer og begrensinger på utenlandsreiser er blant konsekvensene for mange russere etter at valutaen falt og sanksjonene ble innført. Forrige uke sa USA at de ønsket å minimere konsekvensene av sanksjonene for vanlige russere.
Bankforeningen Det internasjonale finansinstituttet (IIF) venter at den gjennomsnittlige russer kommer til å kjenne konsekvensene av de vestlige sanksjonene.
– Disse sanksjonene er rettet mot Russlands finanssystem, kan forårsake bankkrise og tvinge Russlands sentralbank til å fortsette å heve renta, sa visepresident Clay Lowery i IIF.
Russland har imidlertid forberedt seg på sanksjoner i flere år. Den russiske statseide banken Sberbank, som er rammet av sanksjonene, skal angivelig ha testet hvordan klare seg uten tilgang til vestlig programvare, ifølge ABC News.
[ Ukrainere samles bak presidenten: – Han har blitt et slags symbol ]
Fra superrike til Lada
Jardar Østbø ved IFS forklarer hvordan de ulike økonomiske lagene i Russland trolig vil merke straffetiltakene, ut fra den russiske analysen:
- De aller rikeste, den øverste halve prosenten, vil føle en middels sterkt effekt av sanksjonene. Det er mennesker som har formue i utlandet, privatfly og så videre.
- Den øvre middelklassen, som er på rundt 4,5 prosent av befolkningen, vil merke sanksjonene i veldig høy grad. Det er fortsatt snakk om folk som har veldig god råd.
- Den midtre middelklassen er på rundt 15 prosent av russere, og vil merke det i stor grad. Det er mennesker som har inntektene sine i rubler, har boliglån, kjører Toyota eller Kia og har råd til utenlandsferie hvert år.
- Den lavere middelklassen, rundt 30 prosent av befolkningen, vil få en middels virkning. Det er folk som gjerne ikke har råd til boliglån. Har de bil er det Lada, og reiser de på ferie er det til Tyrkia en gang hvert fjerde år.
- 30 prosent faller inn i en såkalt underklasse, mens de aller fattigste er på rundt 10 prosent av befolkningen. Det er snakk flere millioner mennesker, og ifølge analysen vil de ikke merke sanksjonene i stor grad, eller kanskje ikke i det hele tatt.
Har menneskene i de nederste gruppene inntekter, er det knyttet til det russiske systemet, så Swift-utestengelsen rammer ikke dem. De har uansett ikke råd til å reise til utlandet, og kjøper lokalt produserte varer for å spare penger. Det er også de som er det tradisjonelle grunnfjellet for Putin-regimet i valg, forklarer Østbø.
Han oppsummerer det som at de som har mye å tape, er de som kommer til å gjøre det. Men da ser han bort fra den øverste halvprosenten, de aller rikeste.
– De er sikkert ikke fornøyde, men det er ikke de som taper mest sånn relativt sett.
