Verden

– Den største trusselen er at det oppstår en misforståelse

Vil en presset Putin kunne utløse et atomangrep? Det er frykten etter advarslene fra den russiske presidenten. – Den største trusselen er at det utløses med en misforståelse, sier forsker Stein Tønnesson.

– Jeg skal være ærlig – jeg er nervøs. Ting har ikke vært rasjonelle i Kreml i det siste, og det er ikke et godt tegn, sier Pavel Podvig, en av verdens ledende eksperter på Russlands atomvåpen, til The Guardian etter at Russlands president Vladimir Putin søndag sa at Russland ville øke atomvåpenberedskapen.

Vestlige land har iverksatt sterke økonomiske sanksjoner mot Russland i tillegg til at en rekke land i Europa, inkludert Tyskland, nå går til det skritt å bryte en lang tradisjon om ikke å sende våpen til land i krig, og sender utstyr til Ukraina. Samtidig har det tatt lengre tid enn mange ventet å se viktige militære russiske resultater på bakken i Ukraina. Hva gjør dette med faren for at Vladimir Putin går til det desperate ytterpunktet å utløse atomangrep?

Russiske styrker har møtt større motstand enn ventet i invasjonen av Ukraina. Her er russiske militære kjøretøy blitt ødelagt i kampene om byen Kharkiv, 28. februar.

Ute av balanse?

Det var i en TV-tale søndag at Putin sa han hadde beordret forsvarsminister Sergej Sjojgu og sjefen for generalstaben til å sette atomvåpenstyrkene i det som kalles «kampberedskap».

– Vestlige land har ikke bare iverksatt uvennlige handlinger mot landet vårt innen den økonomiske sfæren. Høytstående tjenestemenn i ledende Nato-land har kommet med aggressive uttalelser knyttet til vårt land, sa Putin.

Mandag bekreftet Russlands forsvarsdepartement at landets avskrekkende våpen er satt i kampberedskap. Blant våpnene og styrkene som er satt i høy beredskap, er strategiske rakettenheter, landets nordflåte og stillehavsflåte, samt den delen av luftvåpenet som har ansvaret for å avfyre langtrekkende våpen, både kjernefysiske og konvensjonelle, opplyser departementet mandag.

For mange i administrasjonen til USAs president Joe Biden, var dette er sterk påminnelse om hvor raskt krisen i Ukraina kan spinne ut i en konfrontasjon mellom supermaktene, skriver The New York Times, som har snakket anonymt med kilder i administrasjonen. Avisen påpeker at tidligere direktør for nasjonal etterretning i USA, James R. Clapper Jr., sa høyt på CNN det mange tjenestepersoner har sagt privat de siste dagene; at han mener Putin er ute av balanse.

USA har ikke svart med tilsvarende advarsler eller tiltak. USAs FN-ambassadør sa til Sikkerhetsrådet søndag at Russland ikke er under noen trussel, og Det hvite hus gjorde det klart at USAs beredskapsstatus ikke har endret seg.

– Det var klokt av USA å ikke svare Russland med å øke sin beredskap for atomvåpen, sier Stein Tønnesson, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Sabelrasling, men likevel svært farlig

Tønnesson beskriver situasjonen som farlig, men i motsetning til enkelte andre tror han ikke Putin vil gå til det ytterste skrittet.

– Selv med den desperasjonen som må ha ligget til grunn hos Putin for beslutningen om å invadere Ukraina, kan jeg ikke se for meg at han bevisst vil utløse et atomangrep. Den største trusselen er at det oppstår en misforståelse. Styringssystemet for atomvåpen er slik at det skal være mulig å avfyre raketter på veldig kort varsel, og hvis det skjer noe som gjør at noen tror det er et angrep mot Russland på gang, kan det bli gitt ordrer på grunnlag av en misforståelse, noe som kan utløse et atomangrep, sier Tønnesson til Dagsavisen, og forklarer det slik:

– Jeg kan ikke se hvordan det å utløse atomvåpen skal tjene Putins sak, selv ikke med hans tankegang. Jeg tror ikke Putin er så gal at han ønsker å utføre noe som kan føre til at Russland ødelegges og Moskva jevnes med jorden. Jeg anser det som sabelrasling, men det er likevel svært farlig, på grunn av risikoen for misforståelser. Det er det jeg frykter, mer enn at han bevisst skal utløse et atomangrep, sier Tønnesson.

Stein Tønnesson, forsker ved Fredsforskningsinstituttet PRIO.

Pavel Podvig, som er seniorforsker på masseødeleggelsesvåpen ved UNIDIR, FNs institutt for nedrustningsforskning, sier i et intervju med DefenseOne at faren nå er en økende spiral av trusler, og at andre land nå nettopp derfor må unngå å gi signaler om opptrapping.

– Etter min oppfatning må responsen være en kraftfull og klar beskjed fra alle, ikke bare USA og andre atommakter, om at dette ikke er akseptabelt. Å vifte med atomstyrken bør ikke gjøres under noen omstendigheter, sier han.

Hva kan Kina gjøre?

Stein Tønnesson påpeker at Kina har en spesiell relasjon til Russland som kan spille en rolle i hvordan situasjonen utvikler seg.

– Det Putin har gjort så langt er et uhyre farlig initiativ som undergraver respekten for ham også blant hans venner internasjonalt, og da tenker jeg først og fremst på Kina. Selv om han nylig møtte Xi Jinping i Beijing under OL, tviler jeg på at han informerte om sin plan om invasjon, og han har neppe konsultert Xi før han satte atomvåpnene i kampberedskap. Jeg tror Xi har blitt forskrekket, sier Tønnesson.

Han påpeker at Kina ikke trodde faren om invasjon var reell, og at Kina var blant dem som latterliggjorde USAs etterretningsinformasjon, som altså viste seg å holde stikk.

Tønnesson mener at måten Kina responderer på kan påvirke Putin.

– En viktig påvirkning på Russland kunne være om Kina advarte Putin om at de ikke vil hjelpe Russland til å overkomme sanksjonene fra Vesten, sier Tønnesson.

Han er likevel usikker på hvor langt Kina vil gå i å dempe Putin. Han påpeker at Kinas president Xi Jinping har satset på et personlig vennskap med Putin.

– Mange kinesere har beundret Putin som en sterk og beslutningsdyktig leder som har turt å gjøre slikt som Kina ikke har gjort på flere tiår, nemlig å bruke våpenmakt utenfor egne grenser. Kina er riktignok forsiktig med å kritisere Putin, sier han.

Kinas president Xi Jinping, til høyre, og Russlands president Vladimir Putin

Ledelsen i Beijing har hittil ikke fordømt Russlands angrep på Ukraina og har heller ikke villet omtale det som en invasjon. Landet har derimot bedt om at Russlands «rimelige» sikkerhetsbekymringer blir hørt.

Men mandag oppfordret Xi Jinping Russland og Ukraina til å trappe ned kamphandlingene, vise tilbakeholdenhet og forhandle seg imellom.

– Kina følger nøye med på endringene i Ukraina-situasjonen og støtter alle forsøk på å roe ned situasjonen og løse den politisk, sier talsmannen Wang Wenbin.

Tønnesson påpeker at ifølge de offisielle referatene fra fredag var hovedbudskapet til Russland fra Kinas FN-ambassadør i Sikkerhetsrådet, og fra Xi til Putin samme dag, at Russland må vise tilbakeholdenhet.

– Kort etter dette bekjentgjorde Putin at han var villig til å samtale med Ukraina, sier Tønnesson, som sier Xi kunne tenkes å presse fram en våpenhvile, men at det er vanskelig å se for seg hva slags avtale som kan komme på plass utover våpenhvilen.

Det ble holdt samtaler mellom representanter fra Ukraina og Russland mandag.

– Begynnelsen på slutten

Et av de store spørsmålene er om det er personer i Kremls indre krets som ønsker og våger å opponere mot og bryte med Putin. Stein Tønnesson tror det kan skje.

– Jeg tror det Putin gjør nå, vil bidra til hans undergang, og at det vi har sett er begynnelsen på slutten på Putins regime i Russland, men nettopp det gjør det farlig. Det kan bli en regimekrise som oppstår hvis det går dårlig med krigføringen og sanksjonene rammer hardt, med mindre Kina sprøyter inn mye penger, noe Kina trolig vil nøle med. Det kan gi en enda mer desperat Putin, som allerede ser ut til å være paranoid med stor bekymring for sin egen helse og sikkerhet, sier Tønnesson, som også ser for seg at man kan få en gradvis økning av demonstrasjonene i russiske byer.

– Man kan se for seg at det er personer i hans nære omgivelser som nå tviler på Putins dømmekraft, og at man kan få en kupplignende situasjon. Spørsmålet er for eksempel hvor lojal forsvarsminister Sergej Sjojgu er. Han er respektert internt i militæret, og har god kontroll over militæret. Men hvis moralen bryter sammen i den russiske hæren, må det også prege den militære ledelsen. Putin har åpnet en Pandoras eske, og det er vanskelig å se hvordan det vil utspille seg videre, sier Tønnesson.

Flere observatører har påpekt at det er viktig å støtte Ukraina men samtidig signalisere overfor Putin at det er «en vei ut».

James Acton, meddirektør ved atomvåpenprogrammet ved Carnegie Endowment for International Peace, sier det er i alles interesse at Vesten signaliserer at de sterkeste sanksjonene vil oppheves dersom situasjonen dempes, men sier samtidig til The Guardian:

– Det er vanskelig for Vesten å lage en vei ut med deeskalering (for Putin, red.anm.) Mye avhenger nok av hvordan Putin vurderer konsekvensene på hjemmebane dersom han gir etter – og det har ikke Vesten kontroll på.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen