Verden

Valgene som venter i 2022 – fra Frankrike til USA

Mister Demokratene overtaket i et av Kongressens to kamre? Får Frankrike en president fra ytre høyre? Utfallet av disse valgene, og flere andre, får vi svar på i løpet av 2022.

USAs president Joe Biden står i november overfor et mellomvalg som kan bety nye utfordringer.

Velgerne i en rekke land skal i løpet av året si sitt, og flere steder kan det gå mot politisk helomvending. Presidenter og statsministre utfordres, mens andre er ferdige uansett.

I Brasil har tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva lenge hatt en komfortabel ledelse på meningsmålingene før presidentvalget i oktober, mens sittende president Jair Bolsonaro henger etter. Presidentvalg venter også i Frankrike, der president Emmanuel Macron enn så lenge holder stand mot utfordrerne.

For en drøy måned siden ble Magdalena Andersson valgt til Sveriges første kvinnelige statsminister. 11. september blir det klart om hun får fortsette, for da venter riksdagsvalg i Sverige.

I november får USAs president Joe Biden svar på om partiet hans klarer å beholde kontrollen i Kongressen. Da er det tid for mellomvalg, to år etter at Biden selv gikk seirende ut av presidentduellen mot Donald Trump.

Dette er noen av valgene i året som kommer:

Frankrike

10. april venter første runde av det franske presidentvalget.

Sittende president Emmanuel Macron har ledet an på meningsmålingene i flere måneder, og er favoritt til å gå seirende ut av valget. Til tross for at han fortsatt er en ganske upopulær president, ifølge Le Journal du Dimanche. Macron har riktignok ikke offisielt erklært sitt kandidatur ennå.

Valgkamplakater fra Emmanuel Macron og Marine Le Pen side om side i 2017.

Høyrepopulistiske Marine Le Pen fra partiet Nasjonal samling lå lenge på andreplass på målingene, men i desember gikk Valérie Pécresse fra det tradisjonelle høyrepartiet Republikanerne (Les Républicains) forbi. Le Pen holder fast på tredje høyest oppslutning, mens nykommer Eric Zemmour måles til plassen bak.

De siste månedene har mye av oppladningen til valget handlet om nettopp Zemmour, også før han formelt kunngjorde at han stiller.

Zemmour har blitt kalt en fransk Donald Trump, og plasseres på ytre høyre fløy i fransk politikk. Som talkshowvert og kommentator har han i flere år bygd opp en tilhengerskare på høyresida, med krass kritikk av innvandrere, muslimer og venstresida.

På venstresida ligger veteranen Jean-Luc Mélenchon best an. Han gjør det imidlertid betydelig dårligere på meningsmålingene så langt sammenlignet med resultatet i første valgrunde sist. Nå måles han til rundt 9 prosent, mot et resultat på nesten 20 prosent i 2017.

Det valget gikk Macron seirende ut av etter å ha slått Le Pen i andre valgomgang, men nå kan det altså gå mot en duell mot en annen kandidat. Andre valgomgang holdes 24. april.

Ungarn

I april er det duket for valg på ny nasjonalforsamling i Ungarn. Statsminister Victor Orban har kommet på kant med EU-ledere og har høstet krass kritikk, og under ham har blant annet myndighetenes mediekontroll økt, skriver Foreign Policy.

Nylig innførte Ungarn en kontroversiell LHBT-lov. Kritikere har kalt loven homofobisk og mener den oppfordrer til vold mot LHBT-personer og -miljøer, ifølge NTB.

I et forsøk på å fjerne Orban og hans nasjonalistiske Fidesz-parti fra makta, har seks av landets opposisjonspartier blitt enige om å stille med én felles statsministerkandidat. Valget har falt på den konservative økonomen Peter Marki-Zay. Han har blant annet lovet å skrote den kontroversielle LHBT-loven.

Midt i kritikken har Orban fortsatt støttespillere, blant andre USAs tidligere president Donald Trump. Mandag hyllet Trump Orban og erklærte full støtte til ham før valget. Også Fox News-anker Tucker Carlson og tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon har snakket opp Ungarns statsminister.

Enn så lenge ligger Fidesz og den samlede opposisjonen jevnt på målingene, begge med i underkant av 50 prosent. Den endelige valgdatoen er ikke satt, men det blir enten i april eller mai.

Sverige

To ganger på kort tid i fjor ble Socialdemokraternas partileder Magdalena Andersson godkjent som ny svensk statsminister. Andersson overtok etter at forgjenger Stefan Löfven trakk seg, og hun leder en mindretallsregjering. Den settes på prøve i riksdagsvalget 11. september.

Magdalena Andersson ble Sveriges første kvinnelige statsminister. I september venter riksdagsvalg.

Ifølge en undersøkelse gjort av Statistiska centralbyrån (SCB) som ble publisert i desember, er Anderssons parti fortsatt størst. På spørsmål om hva folk ville stemt på dersom det var valg i dag, svarer rett over 29 prosent Socialdemokraterna, ifølge Sveriges Radio. Moderaterna er nest størst, fulgt av Sverigedemokraterna.

Hva som skjer med Sverigedemokraterna, som ligger ytterst til høyre i svensk politikk, har vært et sentralt spørsmål de seinere årene. Partiets popularitet har økt, men de andre etablerte partiene har vært klare på at det har vært uaktuelt å samarbeide med dem.

I mai 2021 tok tre andre partier imidlertid Sverigedemokraterna inn i varmen, da de fire sammen lanserte et forslag til strengere innvandringspolitikk. Det ble ansett som en stor seier for Sverigedemokraterna, og flere stilte seg spørsmålet om de også er klare til å samarbeide i andre saker.

Brasil

Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro, som har blitt omtalt som «Tropenes Trump», skal i ilden i presidentvalget 2. oktober.

Valget har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet, og mye tyder nå på at det vil stå mellom Bolsonaro og tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva. Lula ble i 2017 dømt i korrupsjonsskandalen kjent som «Operasjon bilvask». I fjor opphevet Brasils høyesterett dommene mot ham.

Bolsonaro går inn i valgåret etter en turbulent presidentperiode. Blant annet vil politikere i landet tiltale ham for massedrap som følge av koronapandemien, og de gir presidenten mye av skylda for rundt 300.000 koronadødsfall i landet. Organisasjoner har tidligere kritisert myndighetenes pandemihåndtering, og mens dødstallene steg, ba Bolsonaro folk «slutte å sutre».

Brasils president Jair Bolsonaro blir trolig utfordret av tidligere president Lula i presidentvalget i oktober.

Bolsonaros popularitet har falt jevnt, men det er ikke helt sikkert at det er duket for et oppgjør mellom høyre- og venstresida. Sentrumspolitikere har foreslått en tredje løsning, og har fremmet alternative kandidater. Blant dem er anti-korrupsjonsdommer Sergio Moro, som var justisminister under Bolsonaro fra 2019 til 2020. Moro ledet Operasjon bilvask, og kampen mot korrupsjon er blant hans valgløfter.

USA

8. november skal det holdes såkalt mellomvalg i USA. Alle de 435 setene i Representantenes hus er på valg, det samme er 34 av 100 Senatsplasser.

Demokratene har flertall i begge Kongressens kamre etter presidentvalget i 2020, men et stort spørsmål er om de vil klare å holde fast ved den makta. Partiet er i motvind om dagen og flere av president Joe Bidens reformplaner har møtt hard motstand den siste tida, også innad i eget parti. Mister partiet i tillegg flertallet i et eller to kamre, kan det bli enda vanskeligere å få gjennomført Bidens politikk.

Samtidig er det vanlig i mellomvalg at partiet til den sittende presidenten taper terreng. Det fikk blant andre George W. Bush erfare i 2006 og Barack Obama i 2010. I 2018 gikk det ut over Trump, da demokratene sikret kontroll over Huset.

I år kommer ny opptegning av valgkretser på toppen, det samme gjør nye og strengere lokale valglover innført av republikanske folkevalgte i flere delstater.

USA-ekspert Are Tågvold Flaten skriver i en kommentar i Dagsavisen om tre potensielle scenarioer man kan se for seg foran mellomvalget. Den første er at demokratene taper seter i begge kamre, og mest sannsynlig flertallet begge steder. Den andre muligheten er en såkalt rød bølge, altså at republikanerne ikke bare vinner tilbake flertallet i både Representantenes hus og Senatet, men at de gjør det med overbevisende margin. Det tredje scenarioet er at demokratene holder flertallet i et eller to kamre.

«Noe vi kan si med sikkerhet, er at i tillegg til Joe Biden kommer Donald Trump og det kommende presidentvalget i 2024 til å sette sitt preg på mellomvalget», skriver Flaten.

Kjemper om makta

En rekke andre valg står også for tur i løpet av 2022, viser ei liste i tidsskriftet Foreign Policy. Allerede 30. januar skal det holdes valg på ny nasjonalforsamling i Portugal. President Marcelo Rebelo de Sousa oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg etter at budsjettforslaget fra regjeringen til statsminister António Costa ble stemt ned. Ifølge meningsmålinger har ingen partier eller allianser flertall, selv om Costas parti styrket seg noe etter kunngjøringen om nyvalg.

I februar skal både Costa Rica og Mali holde valg på president og til nasjonalforsamlingen. For Malis del er det ennå ikke klart om valget gjennomføres som planlagt etter flere politiske omveltninger, deriblant to kupp, bare de siste to årene.

Måneden etter står Sør-Korea for tur, og den sittende presidenten (Moon Jae-in) skal takke for seg. Særlig to kandidater kniver om å overta, og det kan gå mot at Moons parti mister makta.

Innen 31. mai må Australia holde valg til nasjonalforsamlingen, og statsminister Scott Morrison står overfor en vanskelig oppgave med å sikre gjenvalg. Morrisons popularitet nådde et bunnpunkt i november i fjor, og i skrivende stund gjør Australias sosialdemokratiske Labour Party det best på målingene.

Filippinenes president Rodrigo Duterte på talerstolen.

9. mai venter presidentvalget på Filippinene, der landets kontroversielle president Rodrigo Duterte ikke kan stille til gjenvalg. Siden valgseieren i 2016 har Duterte blant annet gjort seg bemerket med sin krig mot narkotika, som er fordømt internasjonalt.

29. mai står Colombia for tur. President Iván Duque kan ikke stille igjen, og hans regjering har høstet kritikk de siste årene. Blant annet har de blitt anklaget for å ha godkjent politiets bruk av vold mot demonstranter, ifølge Human Rights Watch.

Venstrekandidaten Gustavo Petro har ligget best an på målingene. Får ingen av kandidatene flertall i valget, venter andre valgomgang 19. juni. Før den tid, allerede 13. mars, venter også valg til nasjonalforsamlingen i Colombia.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen