Ett år etter presidentvalget: – USAs demokrati sto i fare

Onsdag 3. november er det ett år siden det amerikanske presidentvalget. Etter dager med fin- og omtelling av stemmer ble det til slutt klart at Joe Biden gikk av med seieren og tok over etter Donald Trump.

20. januar ble Biden tatt i ed. Siden da har utfordringene stått i kø, med både koronapandemien, kamp om politiske reformer og USAs tilbaketrekking fra Afghanistan.

Hvordan har det egentlig gått? Dette sier ekspertene:

[ Biden presses fra både høyre og venstre ]

Jennifer Leigh Bailey, NTNU:

Fortsatt fare for demokratiet

Det ble tidlig klart at Biden har en stor kamp foran seg, sier professor Jennifer Leigh Bailey når hun skal oppsummere året som er gått. Han har knappest mulig flertall i Senatet og tynt flertall i Representantenes hus.

– Det har vært skuffende at demokratene ikke har hatt nok makt i Kongressen til å presse gjennom endringer. Men jeg er enig i det andre har sagt: Demokratiet sto i fare. En demokratisk president, og ikke Trump, har mye å si for å utsette det litt. Men faren er ikke over, og alle burde være klar over det, sier Bailey.

Hun mener at Biden ikke har innfridd helt så langt.

– Det var helt umulig å gjøre det. Forventningene var skyhøye. Han overrasket mange på venstresida med ambisjonene sine, og de progressive og mer konservative i partiet har jobbet bedre sammen enn forventet, fortsetter Bailey, som sier at hun selv er positivt overrasket over Biden så langt.

Samtidig er flere på venstresida i partiet skuffet over Biden i flere saker, ifølge Bailey. Det er imidlertid begrenset hvor mye presidenten faktisk kan få til, siden flertallet i Kongressen ikke er større. Etter valget består Senatet av 50 demokrater og 50 republikanere. Visepresident Kamala Harris har en dobbeltstemme, som kan sikre demokratene flertall i helt jevne avstemninger.

[ Statsviter om USA: «Betydelig risiko for overgang til fullt diktatur» ]

Nye valg og partifeller

Planen for store sosiale reformer og klimatiltak er en av de store utfordringene som venter Biden framover, sier Bailey. Den opprinnelige prislappen var på rundt 3.500 milliarder dollar, men etter intern uenighet er den barbert ned til halvparten.

Senator Joe Manchin, som kan plasseres i sentrum-høyre i partiet, er blant dem som hittil ikke har gitt sin støtte til de omfattende sosiale reformene. På grunn av det knappe flertallet i Senatet trengs hans stemme for flertall. Manchin sa mandag at han nekter å bøye seg for partipress om å støtte pakka slik den ser ut nå. Partifeller sier de likevel ikke tror at Manchin vil la Biden i stikken når den kraftig nedjusterte versjonen av reformplanene skal stemmes over.

Bailey ved NTNU sier at det er en stor fare for at representanter kan bytte parti.

– Gjør Manchin det, mister demokratene makten i Senatet. Jeg tror at en av de store balanseøvelsene er å pushe folk som Manchin nok til å holde partiet samlet, uten å skyve ham ut. Manchin har sagt ting som gjør at jeg lurer på hva han har i tankene, sier Bailey.

Neste års mellomvalg er en annen utfordring for Biden. En rekke representanter skiftes vanligvis ut, og det har ofte gått hardt utover den sittende presidenten. Ny opptegning av valgkretser kommer på toppen, det samme gjør nye og strengere lokale valglover innført av republikanske folkevalgte i flere delstater.

– Det er en kjempesak, som ikke bare rammer Biden og demokrater, men har noe å si for hele det amerikanske demokratiet, sier Bailey om de nye lovene.

[ Bidens reformplaner i limbo etter utsettelse ]

Hilmar Mjelde, forsker ved NORCE forskningssenter:

– Biden har ingen personkult

Biden ville i utgangspunktet blitt en suksess om han fikk USA ut av pandemien og gjenreist økonomien, sier forsker Hilmar Mjelde.

– Men så fikk han for seg at han skulle bli den nye Lyndon B. Johnson, med store sosiale reformer. Noe han ikke fikk mandat til i valget. Dermed økte han fallhøyden og sjansen for rekyl i 2022-valget, skriver Mjelde i en e-post til Dagsavisen.

– Biden har ingen personkult, i motsetning til Trump. Dermed vil velgerne i større grad vurdere ham på resultatoppnåelse, fortsetter han.

På spørsmål om det er noe han er skuffet over Biden og hans administrasjon over, trekker Mjelde fram Afghanistan-uttrekkingen.

– Etter mitt syn var det sterke humanitære, etterretningsmessige og strategiske årsaker til ikke å trekke USA helt ut, sier han.

Etter en 20 år lang krig forlot USA Afghanistan i august i år. To uker tidligere hadde Taliban igjen tatt kontroll i landet etter en lynoffensiv. Situasjonen i Afghanistan er alvorlig, og FN har denne uka sendt det første av tre fly med nødhjelp. De siste månedene har ekstremistgruppa IS stått bak flere angrep i landet.

[ Biden: Nasjonsbygging var aldri USAs mål i Afghanistan ]

Følger strømmen

– Hva har vært den største overraskelsen for deg så langt når det kommer til den nye presidenten, på enten godt eller vondt?

– Hvor redd han er for venstresiden i partiet. Manchin er mer representativ for den jevne demokrat enn Bernie Sanders er, men Biden virker veldig fokusert på å blidgjøre «twitter-venstre», svarer Mjelde, og fortsetter:

– Det er kanskje ikke så overraskende. Biden er en partimann – han har alltid fulgt strømmen i partiet. Går partiets folkevalgte og aktivister til venstre, går Biden med dem.

Han er klar på hva han mener er den største utfordringen for Biden og hans administrasjon framover:

– Det er å berge demokratiet i USA, som nå trues av en autoritær, populistisk folkebevegelse, altså trumpismen. Men jeg er redd det kun er det republikanske partiet som kan gjøre noe med det.

[ Hva handler det egentlig om når amerikanerne krangler om gjeldstaket? ]

Vårin Alme, kommentator på Amerikanskpolitikk.no:

Kritikk for utenrikspolitikken

– Joe Biden ble valgt som president fordi han lovet å håndtere det utall kriser USA befinner seg i. Dette handlet om alt fra pandemi til klima, justisreform, sysselsetting, infrastruktur og internasjonale relasjoner til gjenoppbyggingen av demokratiske institusjoner. I essens skulle Biden redde Amerikas sjel, sa han. Slike forventninger er det klart at han ikke kan innfri – særlig ikke før han har kommet halvveis i presidentperioden, skriver Vårin Alme i en e-post.

Noe har imidlertid gått veien for ham, fortsetter hun, og trekker blant annet fram vaksineprogrammet og koronakrisepakka, som raskt kom på plass.

– Utover dette har Biden fått mye kritikk for sin hittil ganske tøffe utenrikspolitiske linje, også overfor allierte – en politikk som har overrasket. Særlig fikk han kritikk for uttrekningen fra Afghanistan, sier Alme.

Også Alme trekker fram det syltynne flertallet for demokratene i Kongressen, og hvordan det har utfordret den lovgivingen Biden har ønsket å få gjennom. I tida framover vil flere store spørsmål for USA bli avgjort, fortsetter Alme.

– Fra abortsaken i en konservativ høyesterett, til demokratenes makt både føderalt og på delstatsnivå, sier hun, og trekker også fram at det natt til onsdag var viktige valg på delstatsnivå.

Blant annet er republikaneren Glenn Youngkin erklært som vinner av guvernørvalget i Virginia. Biden vant Virginia med god margin i fjor, og onsdagens valg ble på forhånd sett som en mulig pekepinn på hvor velgerne står.

– Neste år er det mellomvalg – noe som kan vise seg å bli avgjørende for Bidens mulighet til å få gjennomført politikk – og for eventuelt gjenvalg i 2024, sier Alme.

[ Nye målinger: Få amerikanere vil skrote dagens abortrettigheter ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen