Ruttes parti størst da de liberale seiret i Nederland

Geert Wilders’ høyrepopulistiske parti PVV ligger an til å få 17 mandater, tre færre enn i dag. Samtidig går det mot åtte mandater for populistene i FvD, som bare hadde to fra før, slik at ytre høyre-fløyen samlet går fram.

Samtidig gjør venstresiden et elendig valg med kraftige tilbakeslag for det grønne partiet GroenLinks og sosialistpartiet SP. De ligger an til å sitte igjen med henholdsvis sju og ni seter, en nedgang på fem seter for SP og sju seter for GroenLinks.

VVD styrker sin posisjon som Nederlands største parti.Saken er oppdatert

Ruttes Folkeparti for frihet og demokrati (VVD) sikrer seg 36 av de 150 plassene i underhuset i nasjonalforsamlingen, ser det ut til i foreløpige resultater fra kringkasteren NOS.

Det er tre plasser flere enn partiet har i dag og en historisk fjerde valgseier på rad.

– Nederlands befolkning har gitt partiet mitt en overveldende tillitserklæring, sa en smilende Rutte til journalister ved nasjonalforsamlingen sent onsdag kveld.

Brakvalg for koalisjonspartneren

Den store valgoverraskelsen var det imidlertid koalisjonspartner D66 som sto for, under ledelse av Sigrid Kaag.

Det venstreliberale partiet lå da 63 prosent av stemmene var talt opp an til å få hele 24 mandater – fem flere enn ved forrige valg, ifølge prognosen.

De fleste storbyene – Amsterdam, Utrecht og Haag – var inkludert i prognosen, men stemmene var ikke talt opp i Rotterdam.

– D66 er et grønt, liberalt og moderne parti som Venstre har et godt samarbeid med. De er den store vinneren i kveld, og vi får både lære og la oss inspirere, sa Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn til NTB.

I en valgdagsmåling gjort av Ipsos for NOS, lå D66 an til sitt beste valg noensinne, med 26 seter.

Tellingen av stemmene ventes å pågå gjennom natten.

[ USA: Trusselen fra voldelige ekstremister øker ]

Wilders taper terreng

Geert Wilders’ høyrepopulistiske parti PVV ligger an til å få 17 mandater, tre færre enn i dag. Samtidig går det mot åtte mandater for populistene i FvD, som bare hadde to fra før, slik at ytre høyre-fløyen samlet går fram.

Samtidig gjør venstresiden et elendig valg med kraftige tilbakeslag for det grønne partiet GroenLinks og sosialistpartiet SP. De ligger an til å sitte igjen med henholdsvis sju og ni seter, en nedgang på fem seter for SP og sju seter for GroenLinks.

VVD styrker sin posisjon som Nederlands største parti.

Høy deltakelse

Av hensyn til pandemien har nederlenderne fordelt valget over tre dager for å unngå trengsel i valglokalene. Det er også åpnet for poststemmer. Begge disse grepene er nye i år.

Endringene ser ut til å ha falt i god jord hos velgerne, for ifølge valgdagsmålingen var oppmøtet på hele 82 prosent – den største valgdeltakelsen siden 1986.

Ipsos sa før valgdagsmålingen ble publisert at den har større feilmargin enn normalt på grunn av den spesielle valgavviklingen under pandemien.

– En differanse på to seter per parti kan forekomme hyppigere. En differanse på over to seter kan ikke utelukkes helt, sa Ipsos i en uttalelse.

[ Biden: Putin er en «morder» som må «betale» for innblanding i USA-valget ]

Spådd seier

De to første dagene var stemmelokalene åpne for eldre og folk i risikogrupper, mens alle var velkomne onsdag.

Meningsmålingene hadde på forhånd spådd en klar seier til VVD.

Ettersom D66 gjorde det såpass bra, kan Rutte trolig fortsette å styre selv om de to andre koalisjonspartnerne har gjort et dårlig valg.

Kristendemokratiske CDA og det lille, kristne partiet CU mister til sammen seks mandater, ifølge målingen.

[ Anmeldelse «Arbeiderpartiet – The Musical»: «En klar vinnersak. På Aps bekostning» (+) ]

Trygdeskandale

Rutte har ledet landet siden 2010, men regjeringen gikk nylig av på grunn av en trygdeskandale. Fram til valget har den fortsatt å styre landet som et forretningsministerium.

Rutte erkjente onsdag at «ikke alt har gått bra de siste ti årene», trolig med henvisning til trygdeskandalen.

– Men den viktigste saken de neste årene blir hvordan vi skal bygge opp landet igjen etter koronapandemien, sa Rutte, og la til at han har energi til å være statsminister i ti år til.

Opptil 17 partier ligger an til å få nok stemmer til å bli representert i underhuset med minst én representant, ifølge Ipsos-målingen.

Etter valget i 2017 tok forhandlingene om en koalisjonsregjering over 200 dager.