Verden

Forhandler i tolvte time: Dette står det om nå

De vanskeligste nøttene står igjen når Storbritannias statsminister Boris Johnson i Brussel skal forsøke å dra i land en avtale med EU som kan gjelde fra nyttår.

Det er gjerne når ting virkelig står på spill at regjeringssjefene og EU-toppene kommer sammen personlig. Det er det som skjer nå i brexit-prosessen, som må avklares i løpet av svært kort tid om ikke Storbritannia skal ryke helt ut av EU uten en avtale som regulerer de fremtidige relasjoner med EU.

Storbritannias statsminister Boris Johnson skulle etter planen onsdag reise til Brussel for å ha middag og forhandlingsmøte med EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen. Håpet er å komme fram til en enighet i siste liten før EUs toppmøte torsdag.

Les også: Enkel guide til brexit og hvor man står nå: Spørsmål og svar

Slik havnet de her

Forhandlingslederne David Frost fra Storbritannia og Michel Barnier fra EU skulle på forhånd sette opp en liste over hvilke vanskelige spørsmål som gjenstår.

På agendaen står et lite knippe tematiske nøtter som snarest må knekkes for å bli enige.

Men først; dette er bakgrunnen for at det nok en gang er overskrifter og drama rundt brexit:

* Storbritannia gikk ut av EU ved midnatt etter 31. januar, og er nå inne i en overgangsperiode som varer til 31. desember.

* Etter den datoen vil Storbritannia og EU være i en av to situasjoner: Enten har man blitt enige om en avtale om de videre relasjoner post-brexit, eller så blir det ingen avtale som regulerer dette forholdet – en såkalt «no deal».

* Selv om Storbritannia gikk ut som medlem av EU etter 31. januar, har ganske mye vært det samme i denne overgangsperioden på totalt 11 måneder. Denne ble inngått for å gi partene tid og rom til å forhandle en avtale for de fremtidige relasjoner, blant annet på handel. I overgangsperioden er Storbritannia fortsatt en del av det indre marked og tollunionen, og underlagt EUs regler.

* Fra 1. januar 2021 endres alt dette. Da går Storbritannia ut av det indre marked og tollunionen. Landet ønsker altså å framforhandle en egen avtale med EU, og vil også gjøre dette med andre parter, som for eksempel USA.

* Dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en avtale om de videre relasjoner de neste ukene, er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som vil gjelde i handelen mellom de to partene.

* Avtalen det nå forhandles om må ikke forveksles med avtalen som allerede er i boks, selve utmeldingsavtalen. Den ble inngått i 2019, etter lang tautrekking både mellom britene og EU og internt i britisk politikk. Den handlet om «skilsmissen», hvordan Storbritannia skulle gå ut: Om det finansielle oppgjøret, rettighetene til EU-borgere som bor i Storbritannia og omvendt, og situasjonen for Nord-Irland. Avtalen det nå forhandles om, handler altså om det videre forholdet. Brexit er uansett en realitet.

Les også: Vaksinebevis for å komme inn på pub, fly og fotballkamper? Det diskuteres bredt i Storbritannia

Nøttene

Dette er hindrene som står i veien nå i innspurten:

Fiskeri:

Striden rundt fiskeri handler primært om hvor stor tilgang EU skal ha til britisk farvann. Enn så lenge er Storbritannia underlagt EUs felles fiskeriregler, som innebærer at landene har tilgang til hverandres farvann, men med kvoter. Etter 1. januar vil ikke Storbritannia lenger være en del av dette. Storbritannia ønsker da å skjerme sine områder ved å ha årlige forhandlinger om tilgang, mens EU ønsker å beholde tilgangen det har i dag.

Storbritannia ønsker en ordning som Norge har, der man forhandler om fiskekvoter hvert år med EU, men EU vil ha forsikringer om at deres fiskere ikke vil bli nektet en viss tilgang.

Hvordan en avtale skal overholdes:

Dette handler om hvordan fremtidige disputter som oppstår skal håndteres. Storbritannia går ut av EU-domstolen.

EU vil ha et ganske tøft system for mekanismer som trer i kraft dersom noen deler av avtalen brytes. Det skapte sterke reaksjoner i EU tidligere i høst da den britiske regjeringen la fram et lovforslag som strider mot den allerede inngåtte utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU. Striden dreier seg om den såkalte Nord-Irland-protokollen, en viktig del av utmeldingsavtalen. Den har som mål å unngå at det oppstår en hard grense mellom Irland, som er EU-medlem, og Nord-Irland, som er ute av EU siden det tilhører den britiske unionen.

Den britiske regjeringen foreslo en lov som gir den myndighet til å modifisere og se bort fra regler man er blitt enige om rundt forflytning av varer mellom Nord-Irland og Storbritannia for øvrig, i tilfelle det ikke blir noen avtale om det framtidige handelsforholdet. Det skapte en tillitskrise mellom EU og britene. Både EU og mange kritiske britiske politikere påpekte at det er brudd på internasjonal lov.

Tirsdag kom imidlertid et gjennombrudd rundt akkurat dette forslaget, da Storbritannia trakk de omstridte delene av lovforslaget.

Konkurranseregler

Striden om konkurranseregler handler blant annet om hvor mye den britiske regjeringen skal få lov til å hjelpe bedrifter som står i fare økonomisk. EU vil ha sterke begrensninger på dette, fordi de mener det er nødvendig for å sikre rettferdig økonomisk konkurranse.

EU krever dessuten at Storbritannia prøver å lage seg konkurransefortrinn ved å fire på kravene på standarder blant annet innenfor miljø og arbeidsliv. Storbritannia ønsker på sin side nettopp ikke å innrette seg etter EU-lover når de ikke lenger er med i unionen. Diskusjonene rundt dette handler om det som kalles «level playing field»; at man skal spille etter de samme reglene.

– Veldig bekymret

Veldig mange i Storbritannia ønsker ikke brexit, men den ballen ble lagt død etter parlamentsvalget i Storbritanna i desember i fjor. Da vant De konservative, partiet til Boris Johnson, et klart flertall. Det ble ansett som et mandat til å gjennomføre brexit, slik Johnson hadde lovet.

For mange, blant annet store deler av næringslivet, er utgangen uten en avtale nå et skrekkscenario.

Boris Johnson selv har sagt at han ikke ønsker en «no deal»-utgang, men kan leve med det.

Veldig bekymret: Tidligere statsminister Tony Blair. Foto: AP/NTB

Tidligere statsminister Tony Blair, som kastet seg ut i debatten og ønsket en ny folkeavstemning, konstaterer brexit nå er et faktum. Han mener Storbritannia nå må gjøre det beste ut av forholdet til EU og resten av verden, og hvor man finner felles samarbeidspunkter på en rekke viktige områder. Men den tidligere Labour-statsministeren er svært bekymret.

– Det viktigste nå er: Hva er fremtiden for Storbritannia utenfor EU? Det er en debatt landet må ha. Jeg er, for første gang i mitt liv, veldig bekymret for hvor Storbritannia går, sier Blair i podkasten Newscast fra BBC.

Les også: Boris Johnson møter motstand fra alle de fem tidligere statsministrene - også partifeller