Nå haster det: Risikerer brexit uten avtale med EU

– Dette er ikke en avslutning, men en begynnelse. Dette er øyeblikket da en ny dag gryr og teppet går opp for en ny akt, sa statsminister Boris Johnson 31. januar i år.

Da meldte Storbritannia seg ut av EU, men brexit-prosessen var likevel ikke over.

Få uker senere var koronapandemien et faktum. Boris Johnson selv ble alvorlig syk og havnet på sykehus, og resten av året kom til å handle om mye annet enn brexit for både landet og statsministeren. Imens har månedene gått. Nå er overgangsperioden etter brexit snart over, og nok en deadline nærmer seg.

Les også: Da han tok over lå Labour nede, nå klatrer partiet

Dette er situasjonen rundt brexit nå:

Hva skjer nå?

Mange ganger de siste årene har brexit-prosessen vært i en «avgjørende fase», men denne gangen er det virkelig en kritisk periode. Storbritannia gikk ut av EU ved midnatt etter 31. januar, og er nå inne i en overgangsperiode som varer til 31. desember. Etter den datoen vil Storbritannia og EU være i en av to situasjoner: Enten har man blitt enige om en avtale om de videre relasjoner post-brexit, eller så blir det ingen avtale som regulerer dette forholdet – en såkalt «no deal».

Akkurat nå er EU og Storbritannia inne i siste fase av forhandlingene. Denne uka er blitt beskrevet som en uke der man kan se et gjennombrudd eller en kollaps.

Hva har skjedd i år?

Selv om Storbritannia gikk ut som medlem av EU etter 31. januar, har ganske mye vært det samme i denne overgangsperioden på totalt 11 måneder. Denne ble inngått for å gi partene tid og rom til å forhandle en avtale for de fremtidige relasjoner, blant annet på handel. I overgangsperioden er Storbritannia fortsatt en del av det indre marked og tollunionen, og underlagt EUs regler.

Fra 1. januar 2021 endres alt dette. Da går Storbritannia ut av det indre marked og tollunionen. Landet ønsker altså å framforhandle en egen avtale med EU, og vil også gjøre dette med andre parter, som for eksempel USA.

Dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en avtale om de videre relasjoner de neste ukene, er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som vil gjelde i handelen mellom de to partene.

Ble det ikke inngått en avtale?

Jo, i 2019, men det var en annen avtale. Avtalen som da ble inngått, altså før Storbritannia gikk ut av EU, handlet om selve «skilsmissen» – hvordan Storbritannia skulle gå ut. Den handlet om det finansielle oppgjøret, rettighetene til EU-borgere som bor i Storbritannia og omvendt, og situasjonen for Nord-Irland.

Det var prosesseen før denne avtalen som førte til så mye kaos og utsettelser i flere år, og som skapte svært mye dramatikk i britisk politikk.

Det begynte med som kjent med at Storbritannia i 2016 i en folkeavstemning stemte for å gå ut av EU, med 51,9 mot 48,1 prosent. Våren 2017 satte statsminister Theresa May i gang den formelle utmeldingsprosessen som skulle vare i to år.  Men May fikk ikke flertall i Parlamentet for sin utmeldingsavtale innen den fastsatte datoen 29. mars 2019. Den ble avvist tre ganger. Dermed ble brexit utsatt.

I juli 2019 tok Boris Johnson over som statsminister. Han ble enig med EU om en utmeldingsavtale i oktober, gjennom å gi store innrømmelser når det gjaldt Nord-Irland. I desember 2019 ble det holdt nyvalg, som Johnsons parti De konservative vant klart. Det ga et mandat til Johnson for å gjennomføre brexit, slik han hadde lovet. Avtalen ble godkjent i det britiske parlamentet.

Avtalen det nå forhandles om, handler altså om det videre forholdet.

Hva er problemet?

Forhandlingene som begynte i mars har dreid seg om handel av varer, i tillegg til en rekke andre områder, som fiskeri og jordbruk, luftfart, sikkerhetssamarbeid, dataregler, utdanning og vitenskap. Forhandlingene har vært vanskelige, og særlig problematisk har det blant annet vært rundt temaene fiskeri og konkurranseregler.

Striden rundt fiskeri handler primært om hvor stor tilgang EU skal ha til britisk farvann. Enn så lenge er Storbritannia underlagt EUs felles fiskeriregler, som innebærer at landene har tilgang til hverandres farvann, men med kvoter. Etter 1. januar vil ikke Storbritannia lenger være en del av dette. Storbritannia ønsker da å skjerme sine områder ved å ha årlige forhandlinger om tilgang, mens EU ønsker å beholde tilgangen det har i dag.

Striden om konkurranseregler handler blant annet om hvor mye den britiske regjeringen skal få lov til å hjelpe bedrifter som står i fare økonomisk. EU vil ha sterke begrensninger på dette, fordi de mener det er nødvendig for å sikre rettferdig økonomisk konkurranse.

Michel Barnier forhandler fra EUs side. Her under et besøk i London i november. Foto: AP/NTB

En strid har også oppstått etter at den britiske regjeringen i høst la fram et lovforslag som strider mot den allerede inngåtte utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU. Striden dreier seg om den såkalte Nord-Irland-protokollen, en viktig del av utmeldingsavtalen. Den har som mål å unngå at det oppstår en hard grense mellom Irland, som er EU-medlem, og Nord-Irland, som er ute av EU siden det tilhører den britiske unionen.

Den britiske regjeringen har foreslått en lov som gir den myndighet til å modifisere og se bort fra regler man er blitt enige om rundt forflytning av varer mellom Nord-Irland og Storbritannia for øvrig, i tilfelle det ikke blir noen avtale om det framtidige handelsforholdet. Det britiske lovforslaget har forsuret forholdet i forhandlingene betraktelig. Både EU og mange kritiske britiske politikere påpeker at det er brudd på internasjonal lov. Lovforslaget er ikke ferdig behandlet i det britiske parlamentet.

Hva skjer ved nyttår?

Dersom det ikke blir en avtale, blir det blant annet toll og grensekontroll på varer som kommer fra Storbritannia til EU, og Storbritannnia må bestemme hva slags toll og kontroll som skal innføres på varer som kommer fra EU. Frykten er blant annet køer og forsinkelser ved grensen, og dyrere varer for forbrukerne.

Men selv med en avtale vil det være store endringer fra 2021. Storbritannia går uansett ut av det indre marked. Borgere i EU og Storbritannia har for eksempel dermed ikke automatisk rett til å flytte til og arbeide i hverandres områder (det er unntak for dem som allerede bor der). Storbritannia skal etablere sin egen immigrasjonspolitikk fra 2021, der EU-borgere ikke lenger automatisk vil ha prioritet.

Boris Johnson selv har flere ganger truet med å forlate forhandlingene og satse på en «no deal».

Ligger det an til en avtale?

Som alltid i brexit-prosessen drives det hele ut i langdrag, og begge parter har sagt at de ikke vil ha en avtale for enhver pris. Statsminister Boris Johnson er blant dem som har sagt han er villig til å ende opp med en «no deal». Men mange, inkludert flere ministere og sentrale konservative politikere, mener dette vil være en elendig løsning for Storbritannia. En av dem som ønsker en avtale er finansminister Rishi Sunak. Det britiske næringslivet er også overveiende kritiske til en «no deal».

I det siste har to sentrale og sterke brexit-forkjempere i kulissene sluttet i Johnsons team; rådgiveren Dominic Cummings og kommunikasjonssjefen Lee Cain. Enkelte spekulerer på om det vil gjøre det mindre sannsynlig at Johnson vil la det stå til med en «no deal», men Johnson skal selv være blant dem som er minst villig til å gi ved dørene for å få til en avtale, sier kilder nær regjeringen til The Guardian.

Mange lurer også på om resultatet av valget i USA vil påvirke situasjonen. Å lage en god frihandelsavtale med USA er et svært viktig mål for Johnson. Dette kan bli vanskeligere under Joe Biden enn Trump.  Trump og Johnson har hatt et nært forhold, og Trump har støttet brexit. Biden har vært bekymret Nord-Irlands situasjon ved brexit, og særlig i tilfelle det blir ikke en avtale med EU. Å lage en handelsavtale med Storbritannia kommer ikke til å være høyt på Bidens prioritetsliste.

– Faren for Storbritannia er å ende opp uten en handelsavtale med EU og uten en handelsavtale med USA, mener Patrick Wintour, diplomatiredaktør i The Guardian.

Les også: Boris Johnson møter protester fra alle de fem nålevende statsministrene