Verden

Flere kriser truer flomrammede Sør-Sudan: – Spådommene for slutten av året er ikke veldig gode

2020 var egentlig et bra år for Sør-Sudan, sier landdirektør Hilde Bergsma i Norsk Folkehjelp. Så kom korona, flom og økonomisk krise. FN advarer om fare for hungersnød.

Bilde 1 av 2

– 2020 er et bra år for Sør-Sudan med framgang i fredsavtalen. Men landet er rammet av mange kriser, sier landdirektør Hilde Bergsma i Norsk Folkehjelp på telefon fra Sør-Sudans hovedstad Juba. 

I februar ble opprørsleder Riek Machar tatt i ed som visepresident i regjeringen til president Salva Kiir. De to rivalene dannet samlingsregjering som ledd i en fredsavtale som tok sikte på å få en slutt på den brutale borgerkrigen i landet.

En av krisene landet står i nå, er en kraftig flom som har rammet over 850.000 mennesker. Hele 400.000 er fordrevet fra hjemmene sine, skrev FNs nødhjelpskontor (OCHA) i sin oktober-rapport.

A man prepares tea in front of his shop in a flooded area after the Nile river overflowed after continuous heavy rain which caused thousands of people to be displaced in Bor, central South Sudan, on August 9, 2020. (Photo by Akuot CHOL / AFP)

En mann lager te i Bor, sentralt i Sør-Sudan. Nilen gikk over sine bredder etter langvarig og kraftig regnvær, og flere tusen mennesker i byen ble fordrevet av vannmassene. Foto: Akuot Chol/AFP/NTB

Koronapandemien har ført til mindre pumping av olje, og oljeinntektene har kollapset. Det er en økonomisk krise, sier Bergsma i Norsk Folkehjelp. Også en invasjon av gresshopper har skapt problemer.

Det har vært sammenstøt flere steder i landet, blant annet mellom regjeringsstyrker og sivile. Flere er drept, og det er meldt om menneskerettsbrudd og overgrep, ifølge OCHA.

Les også: Barn får ikke livsviktige vaksiner: – Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til

Verste på 60 år

I september sa FN at oversvømmelsene ser ut til å være de verste i landet på 60 år. 

Det krigsherjede landet ble også rammet av kraftig flom i 2019. Det er verre i år, ifølge Leger Uten Grenser. Flommen øker risikoen for spredning av vannbårne sykdommer og malaria. Humanitærrådgiver Sven Scholz sier de frykter flommen hindrer tilgang til helsetjenester.

– Vi har sett pasienter som måtte gå gjennom vann i flere timer. Som en enkemann som måtte bære sin 13 år gamle sønn i to timer gjennom vann til brystet for å komme seg til klinikken, sier Scholz, som forteller at de nå bruker båter flere steder i landet.

Det er viktig å forstå at Sør-Sudan ikke er én glemt krise, men at vi snakker om mange kriser i ett, sier Scholz. Han nevner blant annet fjorårets flom, flere voldshandlinger, covid-19 og mer matusikkerhet.

– Og årets kraftige flom kom i juli. Du ser at folk ikke hadde tid til å komme seg på beina igjen mellom flommene, ettersom de konstant ble truffet av nye kriser, sier Scholz, som nylig kom tilbake etter ett års opphold i Sør-Sudan.

Når du får en krise på toppen av en annen krise, vil den andre ha enda større betydning, sier Bergsma i Norsk Folkehjelp. Hun frykter at tallet på svært sårbare familier bare vil øke.

Les også: Gresshoppeinvasjon truer millioner i Øst-Afrika

Jobber flere steder

Norsk Folkehjelp jobber innenfor tre områder i Sør-Sudan; sivilsamfunn, jordbruksutvikling og nødhjelp. De er på plass i flere delstater, og særlig to av dem er hardt rammet av flommen, sier Bergsma.

Det er fortsatt regntid i Sør-Sudan, og dyr er ute på beite for å feites opp. Men beiteområdene deres oversvømmes, og bøndene må ta med dyra til mer høytliggende områder.

An aerial view shows flooded homes within a village after the River Nile broke the dykes in Jonglei State, South Sudan, October 5, 2020. REUTERS/Andreea Campeanu/File photo      TPX IMAGES OF THE DAY      SEARCH "GLOBAL POY" FOR THIS STORY. SEARCH "REUTERS POY" FOR ALL BEST OF 2020 PACKAGES.

En oversvømt landsby i delstaten Jonglei i Sør-Sudan 5. oktober i år. Foto: Andreea Campeanu/Reuters/NTB

FN har sagt at hungersnød truer Sør-Sudan. 

– Spådommene for slutten av året er ikke veldig gode. Mange områder er allerede i krise. I øyeblikket er det en klar advarsel om det som venter, sier Bergsma.

Hungersnød er det mest ekstreme nivået av en matvarekrise, og ble sist erklært i Sør-Sudan i 2017.

Les også: – Sult er ikke et nytt problem – det er noe vi burde ha taklet bedre for lenge siden

Jobber bredt

Norsk Folkehjelp samarbeider med Verdens matvareprogram (WFP), som tidligere i år ble tildelt Nobels fredspris. Organisasjonen distribuerer mat WFP leverer. Norsk Folkehjelp har også en ordning der lokale for eksempel bygger diker for å stanse flommer. I bytte får de mat.

###

Norsk Folkehjelps kontor i byen Bor i delstaten Jonglei 23. oktober i år. Foto: Norsk Folkehjelp

En annen framgangsmåte er kontantutbetalinger til ekstremt sårbare mennesker.

– Behovet er veldig stort. Det er hjerteskjærende. Mange må stå i kø, og det må sjekkes om de er kvalifisert til å få mat eller kontanter. Men på grunn av flommene står folk i vann før de kommer fram til det litt tørrere området der maten deles ut, sier Bergsma, og fortsetter:

– Når de skal hjem igjen må de vade gjennom vann. I Old Fangak (nord i landet, journ. anm) kan du se at vannet når dem opp til haka. Vi ser kvinner som bærer 20 kilo mat på hodet mens de vader gjennom vannet. Det er hjerteskjærende.

Dagsavisen har tidligere skrevet at den norske regjeringen i forslaget til nytt statsbudsjett gikk inn for å øke bruken av nettopp kontantoverføringer i bistanden.

Les også: Norsk bistand går nye veier: Vil gi fattige penger rett i hånda (+)

Koronatrøbbel

Sør-Sudan har rundt 3000 bekreftede koronatilfeller, men Bergsma tror det faktiske tallet er langt høyere. I likhet med mange andre land ble Sør-Sudan tidligere i år stengt ned for å begrense spredningen av viruset. Nå kan Bergsma og andre bevege seg ute i Juba, men nedstengingen gjorde jobben deres vanskeligere.

– I regntida bruker ikke-statlige organisasjoner fly for å komme seg rundt. Avgangene var lenge kansellert, men nå er de på plass igjen, men alle reiser er sterkt påvirket av flommene, sier Bergsma.

###

Forflytting i oversvømte områder i Bor i Sør-Sudan 24. oktober i år. Foto: Norsk Folkehjelp

Hun prøver å se positivt på framtida for Sør-Sudan, som ble selvstendig i 2011. Det må jobbes mer med å se på hvordan oversvømmelser rammer landet, sier Bergsma.

– Store skader er gjort på eiendom, jordbruk og buskap og folk er fordrevet. Så selv hvis det tørker ut, kan vi ikke nødvendigvis gå tilbake.

Les også: Kommentar: En global ulmebrann

Fakta om Sør-Sudan

* Ble selvstendig 9. juli 2011 etter en 22 år lang borgerkrig mot Sudan som endte med en fredsavtale i 2005. Norge spilte en viktig rolle i fredsforhandlingene, sammen med USA og Storbritannia.

* Den tidligere opprørsgeriljaen SPLM/A dannet regjering i Sør-Sudan.

* I 2013 ga president Salva Kiir visepresident Riek Machar sparken etter en langvarig maktkamp. De to mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.

* Borgerkrigen anslås å ha kostet minst 380.000 mennesker livet. Mer enn 2 millioner mennesker har flyktet til nabolandene, nesten like mange er internt fordrevet.

* Etterforskere fra FN har anklaget begge sider i krigen for systematiske og bestialske overgrep mot sivile.

* En omfattende fredsavtale ble signert av Kiir og Machar i 2015, men året etter brøt det på nytt ut væpnet konflikt mellom de to partene.

* I september 2018 undertegnet Kiir og Machar en ny fredsavtale, samt en permanent maktdelingsavtale som blant annet innebærer at Machar innsettes som en av fem visepresidenter.

(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen