Barn får ikke livsviktige vaksiner: – Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til

– Vi ser at krig og korona utgjør en dobbelt trussel i å motarbeide den hardt tilkjempede framgangen vi har sett på vaksinering i verden, sier direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes, til Dagsavisen. 

Denne uka kom Redd Barna med rapporten «Ikke immun: Barn i konflikt». Den viser hvordan krig og konflikt har hindret millioner av barn fra å få de livsviktige vaksinene de trenger. På toppen kommer koronapandemien, som har forsterket den negative utviklingen de siste årene.

– Vaksinasjonsprogrammer i flere enn 60 land er stoppet på grunn av pandemien. Det vil si at 80 millioner barn under ett år står i fare for å bli smittet av sykdommer som kunne vært forhindret hvis de hadde fått vaksine, sier Fylkesnes.

Hun har en klar oppfordring til norske myndigheter framover:

– Norge må jobbe for at den internasjonale produksjonen av en covid-19-vaksine ikke går på bekostning av andre vaksiner.

En gutt beskyttet med ansiktsskjerm venter på å få mesling- og poliovaksine i Banda Aceh, Indonesia. Foto: Chaideer Mahyuddin/AFP/NTB

Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+)

Krig og konflikt

To tredeler av alle barn som ikke er vaksinerte, lever i et konfliktområde, ifølge rapporten. Mangel på vaksinering gjør at barn i slike områder særlig er sårbare for sykdommer som polio, meslinger, difteri, lungebetennelse, kolera og gulfeber. Rundt 20 millioner barn gikk i 2018 glipp av livsviktige vaksiner.

– Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til. Nå ser vi store utbrudd som kunne vært forhindret hvis de hadde fått vaksine, sier Fylkesnes. 

Et barn får poliovaksine-dråper av en helsearbeider i et lavinntektsområde i Karachi, Pakistan. Foto: Akhtar Soomro/Reuters/NTB

I 2016 var det et stort polioutbrudd i nordøstlige deler av Nigeria, i områder kontrollert av islamistgruppa Boko Haram. I 2017 ble Syria rammet av et utbrudd av samme sykdom. Koleraepidemier har preget Jemen, Irak, Somalia og Sør-Sudan de siste ti årene. Bare i Jemen ble det registrert en million koleratilfeller og 2.500 døde mellom 2016 og 2018.

Fylkesnes trekker også fram lungebetennelse, som årlig tar livet av 800.000 barn under fem år, ifølge en ny analyse fra Unicef, Clinton Health Access Initiative (CHAI), Redd Barna og Murdoch Children's Research Institute.

Les også: – Helsesystemet var allerede på felgen før korona

Krig setter vaksine-spor

I flere krigsherjede land har andelen barn som er vaksinert falt betydelig. I Syria var rundt 80 prosent av landets befolkning vaksinert i 2010. Rundt fire av fem barn i Ukraina hadde i 2012 fått vaksine mot difteri, kikhoste og stivkrampe. Bare noen år seinere var situasjonen annerledes.

«Krig kom til disse barna», står det i rapporten. 

I Syria falt andelen barn som var vaksinert mot de tre sykdommene til 47 prosent i 2018, sju år etter at borgerkrigen brøt ut.

I Ukraina stupte det til 19 prosent i 2016. I 2014 startet krigen i Øst-Ukraina og Russland annekterte Krim-halvøya. 

Den samme utviklingen er tydelig i andre land preget av konflikt, ifølge rapporten.

I Ukraina er bildet litt mer nyansert, særlig rundt meslingvaksinen, ifølge The New Humanitarian. Konflikt er ikke aleine grunnen til at færre vaksineres. Også økende vaksineskepsis har blant annet spilt en rolle i landet.

Meslinger og dødsfall

Ukraina var i 2019 det landet med størst økning i meslingtilfeller, ifølge nettsida. På verdensbasis mistet 207.500 personer livet av meslinger i fjor, ifølge en rapport som Verdens helseorganisasjon (WHO) og det amerikanske smittevernbyrået CDC står bak.

Det er dobbelt så mange som i 2016, skriver The New York Times. Helseeksperter frykter at tallet vil øke framover, blant annet på grunn av koronapandemien og stans i vaksinasjonsprogrammer. 

– Disse tallene sender et tydelig budskap om at vi ikke klarer å beskytte barn mot meslinger i alle deler av verden, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus sier mesling-tallene for i fjor sender et tydelig budskap. Foto: Salvatore Di Nolfi/AP/NTB

Av de 184 landene som har meldt inn sine mesling-tall, står ni av dem for 73 prosent av alle tilfellene i 2019. I tillegg til Ukraina er det: Den sentralafrikanske republikk, DR Kongo, Georgia, Kasakhstan, Madagaskar, Nord-Makedonia, Samoa og Tonga.

Var optimistiske

Det er gjort flere framskritt for å sikre at alle barn vaksineres. Men siden 2010 har andelen barn som har fått alle vaksinene de trenger, stagnert.

– Overordnet sett snakket vi fram til bare for noen få år siden om hvordan vi skulle få mest mulig framgang. Det var en optimisme. Nå snakker vi mest om hvordan vi kan sakke farten på tilbakegangen, sier Fylkesnes. 

Det siste tiåret har konfliktene rundt i verden endret seg, og rammer nå sivilbefolkningen i økende grad, sier hun. Kriger kjempes i mer urbane strøk, og de siste årene har sykehus og helseklinikker i konfliktområder stadig oftere blitt angrepet.

– Mange vegrer seg for å gå til disse klinikkene, fordi de er redd for at de skal bombes. I tillegg kommer koronaen, så de vegrer seg for å gå dit fordi de ikke vil bli smittet, sier Fylkesnes.

Les også: – Før var sykehus det tryggeste stedet. Slik er det ikke mer

Land i krig

Det er særlig landene som er mest preget av krig som bekymrer Redd Barna.

– Hvis vi ser på hva som må gjøres, så er gode helsesystemer, med etablerte immuniseringsprogrammer, det som skal til. Det er ikke så lett i land i konflikt, og det er det denne rapporten ser nærmere på. Hva kan vi gjøre for å nå fram til barn med den livsviktige vaksinen i krigsherjede land, sier Fylkesnes.

Hun trekker fram to eksempler på noe som kan gjøres: Det første er at ulike aktører, humanitære organisasjoner, givere og land jobber mer sammen. Det andre er at stridende parter i en krig må la vaksinene komme fram dit det trengs.

– Under koronakrisa har FNs generalsekretær gått ut og bedt om en global våpenhvile, nettopp så hjelpen skal komme fram. Vi må jobbe med de krigende partene for å få tilgang, så barn i minst mulig grad lider i konflikten, sier Fylkesnes.

Les også: Advarer om mer krig og konflikt som følge av koronaviruset