Verden har to valg, sa FN-sjef António Guterres i sin åpningstale på FNs klimakonferanse COP25 denne uka: Enten takle klimaendringene eller overgi seg til en framtid der liv og helse vil bli satt på spill.
To address the climate emergency, we need a rapid & deep change in how we do business, how we generate power, how we build cities, how we move and how we feed the world.
— António Guterres (@antonioguterres) December 2, 2019
If we don’t urgently change our way of life, we jeopardize life itself. #COP25 pic.twitter.com/S5eRCCXoEa
Sammen med konflikter og økonomiske kriser er klima en av de viktigste faktorene som vil spille inn på verdens matforsyning i årene som kommer, sier professor Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Akkurat nå er det mer enn nok mat til alle i verden. Likevel er det 820 millioner mennesker som ikke har nok å spise.
– Hovedproblemet i dag er tilgang og fordeling, sier Haug til Dagsavisen.
– Den sosiale dimensjonen og årsaken til at folk ikke har nok mat i dag er fattigdom og ulikheter, kjønnsdiskriminering, konflikt, dårlig styresett og korrupsjon, oppsummerer hun.
Les også: Vestlig motemat under press
Parisavtalen
Rundt 60 prosent av dem som sulter i verden i dag, bor i land med langvarig konflikt, sier Haug.
– Det aller beste å gjøre på kort sikt, eller i dag, er å få slutt på alle konflikter. På lengre sikt er klima den store trusselen, fortsetter hun.
I Parisavtalen som ble vedtatt i 2015, ble det enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
– Vi merker det allerede nå, men det vil bli mer og mer alvorlig, avhengig av temperaturstigningen. Akkurat nå ser det ikke ut som om vi vil klare å nå målene i Parisavtalen, sier Haug.
– Men klarer vi det, er det ikke sikkert det blir like stor krise, fortsetter hun.
Les også: Nye tall: CO2-utslippene vokser saktere
Mest utsatt
Samtidig vil små endringer i avlinger ha store konsekvenser for dem som allerede i dag er mest sårbare, sier Haug.
Verst er det i Afrika sør for Sahara, og særlig i Øst-Afrika, der nesten en av tre har tilgang på for lite mat. Ut fra det totale antallet mennesker som har tilgang på for lite mat, er India det landet der det står dårligst til.
Småbønder i Afrika og mennesker som blir tvunget til å migrere, er blant gruppene som er mest utsatt for å ikke ha tilgang på nok mat, sier Haug.
Ulike former for støtte kan være løsningen.
– De som fortsatt bor i landsbyen kan få en start up-pakke, for eksempel med frø og hakke, så får de mulighet til å komme raskt i gang igjen etter en oversvømmelse eller tørke, sier Haug.
For andre kan et annet sikkerhetsnett være det som trengs.
Les også: Klimanøytralitet kan ryke
