Klimanøytralitet kan ryke

Av Johan Falnes

Statsminister Erna Solberg (H) er mandag på plass i den spanske hovedstaden for å være med på åpningen av den store forhandlingsrunden COP25.

Der er det spesielt ett spørsmål som står åpent: reglene for kvotehandel.

For Norge er dette et viktig regelverk. Uten et felles rammeverk for kvotehandel kan det nemlig se stygt ut for målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030.

– Skal vi nå det, er vi nødt til å ha noen mekanismer å gå på, sier Solberg til NTB.

Les også: Frontsoldatens retrett

Framskyndet mål

Opprinnelig var tanken at Norge skulle bli klimanøytralt innen 2050. Men i 2016 vedtok Stortinget at målet skulle framskyndes med 20 år.

Det betyr at innen 2030 skal alle gjenværende utslipp av klimagasser her til lands nulles ut ved hjelp av tilsvarende store utslippskutt i utlandet.

Da målet om klimanøytralitet ble vedtatt, var kvotehandel en forutsetning, påpeker Solberg. Hun syns det er vanskelig å se hvordan målet skal kunne nås hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i.

– Det ligger jo som en del av Parisavtalen at det skal være slike mekanismer, sier hun.

Strid om dobbelt bokholderi

Et kjernespørsmål i forhandlingene i Madrid er hvordan utslippskuttene skal bokføres.

– Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sier Solberg.

Det betyr at hvis Norge betaler for utslippskutt i et annet land for å nulle ut effekten av utslipp hjemme i Norge, så skal ikke det andre landet kunne telle med de samme kuttene i sitt eget regnskap. De norske kvotekjøpene må føre til ekstra kutt som ellers ikke ville skjedd.

Det tilsier strenge regler for registrering av utslipp og sporing av kvotene som kjøpes og selges.

Les også: Ap mister grepet om industri-kjempen Verdal: – Vi blir ikke lyttet til

Ikke i boks

Men regelverket har vært vanskelig å få på plass. Spesielt Brasil har satt seg på bakbeina, og landet blokkerte for enighet under fjorårets forhandlingsrunde, COP24 i Katowice i Polen.

Nå er presset stort for å få en avtale på plass. Men ingenting kan tas for gitt.

– Det er ikke sikkert vi blir enige, sier en forhandlingskilde til NTB.

I miljøbevegelsen er bekymringen at land som Norge til slutt skal gi etter for presset og godta et uthulet regelverk for å unngå at forhandlingene krasjlander.

Hvis ingen enighet kommer på plass i Madrid, vil det riktignok fortsatt være tillatt med kvotehandel. Men da må avtalepartene selv avgjøre hvordan kuttene skal telles.

Et slikt fravær av felles standarder kan undergrave den allerede tynnslitte tilliten til systemet.

Les også: Boris Johnson droppet klimadebatt - TV-kanalen satte inn en smeltende isskulptur i stedet

Flyttet i all hast

Et annet spørsmål som kommer opp i Madrid, er «tap og skade», det vil si ordninger for økonomisk hjelp til fattige land.

Årets forhandlingsrunde skulle egentlig holdes i Chile, men ble i all hast flyttet til Madrid da chilenerne trakk seg på grunn av den politiske uroen i landet.

Dermed gjorde også Solberg om på reiseplanene og fikk presset inn et besøk i Madrid før hun drar videre til London tirsdag for å delta på toppmøtet i NATO.

Klimaforhandlingene vil fortsette i to uker til fredag den 13. desember.

(©NTB)