Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Verden
Derfor er 1,5 grader mulig
Klimaforsker Jan Fuglestvedt står for en av snakkisene under klimakonferansen i Bonn i neste uke.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Under FNs klimakonferanse i Bonn i Tyskland, som begynner mandag i neste uke, møtes klimaforhandlere fra hele verden for å diskutere gjennomføringen av Parisavtalen.
Denne uka advarte FNs miljøorganisasjon (UNEP) om at landenes kutt under Parisavtalen bare utgjør én tredel av det som kreves før 2030 for å unngå de verste skadene av klimaendringer. Fortsetter vi slik, er vi på vei mot minst 3 graders temperaturøkning innen 2100, ifølge FN.
Les også: Vil forhandle fram en ny avtale
– Er mulig
En av snakkisene på Bonn-konferansen vil være det som mange omtaler som «umulig» og «en tapt sak»: å begrense verdens temperaturøkning, ikke bare til 2 grader, men til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.
Men jo, det kan være mulig, sier klimaforsker Jan Fuglestvedt (CICERO). Sammen med CICERO-forsker Ragnhild B. Skeie og internasjonale forskere fra blant annet Oxford-universitetet sto han i høst bak en internasjonal studie publisert i Nature Geoscience som vakte internasjonal debatt:
Vi har cirka 20 år på oss med en mengde av karbonutslipp som tilsvarer dagens utslippsnivå for å overholde det ambisiøse målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader temperaturøkning.
En annen måte å se det på er at vi starter i dag, og utslippene følger en rett linje til null over 40 år, sier Fuglestvedt. Men så må det bli vedvarende nullutslipp. Tidligere har forskningen gitt oss en frist på sju år med dagens utslippsnivå til å oppnå tilsvarende kutt.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Må kutte uansett
Fuglestvedt understreker at det store bildet av klimautfordringene ligger fast: vi må fortsatt gjøre mye raskere reduksjoner i CO2-utslipp enn vi har klart til nå, og vi må bli et nullutslippssamfunn. Han sitter også i FNs klimapanel, men snakker med Dagsavisen som CICERO-forsker.
Forskerne regner med at vi har «brukt opp» en god del av temperaturøkningen allerede, og at den menneskeskapte globale oppvarmingen allerede ligger på 0,9 grader sammenlignet med førindustrielt nivå.
– Hvordan kom dere fram til at vi kan nå 1,5 grader-målet?
– Da Parisavtalen ble inngått, var mange forskere overrasket over at målet ble satt så ambisiøst som til 1,5 grader. Det fantes lite forskning på 1,5 grader-målet, fordi det ble regnet som for ambisiøst og urealistisk.
Forskerne bak studien kom fram til at det som kalles «karbonbudsjettet» ikke var oppdatert nok for Parisavtalens 1,5-gradersmål. Karbonbudsjettet er et regnskap over hvor lite klimagasser vi kan slippe ut for å unngå global oppvarming over et visst temperaturnivå, for eksempel to eller tre grader.
Forskerne laget derfor et nytt karbonbudsjett, der de tok hensyn til oppdatert kunnskap om temperaturstigningene og CO2-utslippene de siste årene.
Forskerne starter beregningene fra der vi er i dag når det gjelder utslipp og temperatur, for å «kvitte seg med gammel usikkerhet», som Fuglestvedt sier. Det er dette nye karbonbudsjettet som er utgangspunktet for at forskerne mener det er «geofysisk mulig» å unngå en høyere oppvarming enn 1,5 grader.
Les også: Frykter et enda verre scenario
Usikker? Kutt mer!
Ifølge klimaforskernes studie er det 66 prosent sannsynlighet for at det mer optimistiske scenarioet med 1,5 grader skal slå til med det oppdaterte karbonbudsjettet de presenterte.
– 66 prosent sannsynlighet. Hvordan skal vi forholde oss til det?
– Når vi skal reise med fly aksepterer vi neppe 66 prosent sikkerhet. 66 prosent sannsynlighet er noe som gjerne blir brukt når forskningen vår formidles til beslutningstakere. Men vi opererer også med andre sannsynlighetsnivåer. Jeg pleier å si: Ønsker man mer sikkerhet, må man satse hardere og redusere CO2-utslipp mer og tidligere. Det er en viss fleksibilitet i karbonbudsjettet når det gjelder når kuttene skal tas. Men samtidig er det risikofylt å satse på at vi skal få til store kutt på tampen av århundret.
Fuglestvedt presiserer at studien handler om det som er geofysisk mulig, altså hva kloden fysisk kan oppnå. Den nye studien tar ikke for seg om målene er gjennomførbare på andre måter, som om klimakuttene blir for dyre, om det er politisk mulig og om landene klarer å samarbeide godt nok.
Klimaforsker Glen Peters ved CICERO mener det ikke er mulig å komme «godt under» to grader økning i praksis. Politikerne vil handle tregere enn forventet fordi klima vil ikke «trumfe» annen politikk, mener han. Veksten i fornybar energi er ikke nok: vi klarer ikke å «pensjonere» fossil energi, som kull, olje og gass, raskt nok. Selv om teknologi for fjerning av karbon vil være tilgjengelig, klarer vi ikke å fjerne den store mengden som kreves. Utviklingsland, som trenger økonomisk vekst og må bruke mer energi, må nå toppen av sine utslipp langt raskere enn industriland. Det gjelder også land i vekst, som Kina og India.
Les også: – Kan bli «vinn-vinn»
Klimaskeptikere
Klimaskeptikere tok forskningen til Fuglestvedt og hans kolleger til inntekt for synet på at forskerne har overdrevet den globale oppvarmingen.
– Folk må lese artikkelen vår og gjøre seg opp sin mening. Det viktigste er at meningene er kunnskapsbasert, sier Fuglestvedt.
– Mange mener 1,5 grader ikke går?
– Det er ikke vanskelig å finne utfordringene ved det. Det krever en raskere omstillingsevne og at vi reduserer karbonutslippene i høyt tempo. Her tror jeg det internasjonale samarbeidet blir avgjørende.
Målet er krevende: CO-utslippene må reduseres med 4–6 prosent årlig over flere tiår. Slike kutt har bare skjedd under de harde trettiåra, andre verdenskrig og Sovjets fall, og innenfor korte tidsrom. Men det er feil å si at karbonkutt bare kan skje ved økonomisk krise, skriver de andre forskerne bak studien, Dave J. Frame og H. Damon Matthews. Vi har ikke noe eksempel fra vår egen historie som viser hvor raskt vi kan møte denne utfordringen: ingenting ligner på klimaendringene.
Om ett år vil FNs klimapanel publisere en studie som samler forskningen om 1,5-gradersmålet.
– Hvorfor er politikerne våre handlingslammet i møte med klimaendringene?
– Klimaendringer kan virke veldig store og overveldende fordi konsekvensene griper veldig om seg og fordi dyptgripende tiltak er nødvendig. Men det er en viktig framgang at klimakuttene i Parisavtalen kobles til FNs bærekraftsmål, slik at klimautfordringen blir sett innenfor et større perspektiv.
FNs medlemsland har vedtatt 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling fram mot 2030. De erstatter tusenårsmålene.
– Er du selv bekymret?
– Jeg ser jo at det er dyptgripende endringer som skjer og at vi lager et tydelig fotavtrykk i klimasystemet. Vi må snu trenden snarlig om vi skal klare Paris-målet. Reduserer vi ikke utslippene, vil vi møte betydelige endringer og utfordringer. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot målet, nemlig at taket for hvor mye vi kan slippe ut er lavt, og det er viktigere enn noensinne at beslutningstakere forstår hva vi gjør med klimasystemet, sier Fuglestvedt.
Les også: California og Kina inngår klimaavtale
