Samferdsel er lønnsomt!

Et gammelt, nedslitt og dårlig vedlikeholdt veinett hindrer framkommelighet for både næringsliv og befolkningen ellers og medfører betydelige ekstrakostnader i form av forsinkelser og økt vedlikehold på kjøretøyer. Et moderne og veltilpasset veinett vil bedre framkommeligheten for alle og dette vil igjen gi store økonomiske besparelser både for næringslivet og resten av samfunnet.

Et godt utbygd veinett vil også øke trafikksikkerheten og bedre ulykkesstatistikken betydelig. Dette vil også bety økonomiske besparelser og spare mange for lidelser etter ulykker. Et veinett som er tilpasset trafikkbehovet har også en betydelig miljøeffekt. Det hersker ingen tvil om at lange bilkøer og dårlig framkommelighet medfører betydelige utslipp som kunne vært unngått.

I vårt fylke ser vi daglig behovet for et bedre veinett. Både E39 og E134 trenger opprusting og modernisering. Rogfast er et prosjekt som vil bety enormt for store deler av Rogaland. Næringslivet har gjort beregninger som viser betydelige økonomiske gevinster ved dette prosjektet. Vi har i tillegg mange planlagte prosjekter som vil bedre både framkommeligheten og trafikksikkerheten.

Flere av disse prosjektene skal i det alt vesentligste bli finansiert ved hjelp av bompenger fra bilistene. Fremskrittspartiet støtter disse, men vil ha de fullfinansiert fra staten. Vi har så langt ikke lykkes med å få de andre partier med på å føre bilistenes avgifter tilbake til veisektoren. Jeg tror derfor det er svært viktig å synliggjøre hvor lønnsomt veibygging er. Dersom samfunnsverdien av vei- og jernbaneprosjekter beregnes annerledes enn i dag, vil de vise seg langt mer lønnsomme. Det vil gjøre det lettere for også andre politikere å bevilge penger til dem.

Vi er oppriktig oppgitt over den svært dårlige standarden på det norske veinettet. Det er en skam at bilisten skal stå og stampe i kø når tidsbesparelsene er betydelige med et veltilpasset veinett.

Fremskrittspartiet har nylig fremmet forslag i Stortinget om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane. Det et er et stort behov for forbedringer i dagens kost-nytte-kalkulasjoner.

Vi ønsker at regjeringen sørger for at forskrifter og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkonomisk nytte av investering i vei og jernbane omgående endres, slik at beregnet levetid på investeringene økes fra 25 til 60 år, verdien av folks tid økes fra 60 til 200 kroner i timen og forutsetning om samfunnsøkonomisk tap begrunnet med tap av skatteinntekter ved finansiering av prosjektet fjernes. Til slutt ønsker vi at avkastningskravet reduseres fra 4,5 til 2,5 prosent.

Dette vil vise at modernisering av vei og jernbane er mye mer lønnsomt enn hva finansdepartementet og vekslende regjeringer later som. Spørsmålet om lønnsomhet i mange tilfeller er avgjørende for at politikerne sier ja til et bestemt prosjekt.

I Norge beregner vi en ny veis levetid og lønnsomhet over 25 år, mens tallene for Sverige, Danmark og Storbritannia er henholdsvis 40, 50 og 60 år. En professor og en førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH) skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv og pekte på akkurat de samme elementer som Frp gjør - for å få norske samferdselsprosjekter til å bli lønnsomme gjennom lenger levetid.

Med nye måter å foreta disse beregningene på, vil Norge kunne få fart på utbygging av veier. Tiden er inne for å gjøre et solid løft på disse områdene. Dersom de andre partiene støtter opp om Fremskrittspartiets forslag vil det løftet kunne startes relativt raskt.

Vi trenger også finansminister Sigbjørn Johnsen med på laget for å få dette til. Han godtar nemlig ikke at vedlikeholdsetterslepet er for stort, selv om han for to år siden advarte om det samme. Da var han, vel å merke, fylkesmann i Hedmark. Som Ap-statsråd er åpenbart virkeligheten annerledes for han.

Målet er uansett et framkommelig, trafikksikkert og miljøvennlig veinett uten bruk av bompenger.